Ja, da er jeg endelig begynt å lese "Vildanden". Ble en liten pause i Ibsen-prosjektet fordi andre viktigere oppgaver måtte prioriteres.
Jeg leser en skoleutgave som har en liten innledning av Edvard Stang.
FØRSTE AKT foregår hos grosserer Werle.
Mange av stykkets personer blir introdusert her, direkte eller indirekte. Allerede i begynnelsen får vi noen avsløringer av hemmeligheter, og den retrospektive teknikken virker godt her også, men foreløpig er det en god del antydninger og hint til tidligere hendelser, som nok blir tydeligere etter hvert.
Det blir opplyst i innledningen at Ibsen hadde hentet symbolet med villanden fra Johan Sebastian Welhavens dikt "Søfuglen":
SØFUGLEN
En Vildand svømmer stille
ved Øens høie Kyst,
de klare Bølger spille
omkring dens rene Bryst.
En Jæger gaaer og bøier
sig i den steile Ur,
og skyder saa for Løier
det smukke Kreatur.
Og Fuglen kan ei drage
til Redens lune Skjød,
og Fuglen vil ei klage
sin Smerte og sin Nød.
Og derfor taus den dukker
dybt i den mørke Fjord,
og Bølgen kold sig lukker
og sletter ut dens Spor.
I Søens dybe Grunde
groer Tangen bred og frisk,
derunder vil den blunde:
der boer den stumme Fisk.
(Fra "Digte", 1839. Trykt første gang i 'Den Constitutionelle' 12. august 1836, som avslutning på prosastykket "Skizzer fra Frankrige (Litteratur. La Morgue)").
Jeg vil ha dette diktet in mente når jeg leser videre. Så blir det interessant å se om symbolet er relevant og gir en ekstra dimensjon til skuespillet. Kjenner jeg Ibsen rett, er og gjør det nok det.
Og hva var det slags ærend gamle Ekdal hadde inne hos grossereren?
Viser 1 svar.
Flott dikt og jeg syntes etter å lest det at Ibsen har finne rett symbol for stykket :)
Sist sett
