Er det slik at når ordet "klassiker" blir nevnt, så blir slik litteratur oppfattet som tung ("tunge klassikere"), og at det derfor blir færre som leser den?
Og er det tilfelle at alle "klassikere" er tunge (går ut fra at det menes 'vanskelig tilgjengelig', 'uforståelig', etc.)?
Viser 1 svar.
Mitt inntrykk er at mange har den fordommen at klassikere er tunge, ja. Disse har gjerne aldri lest en eneste klassiker, men de "vet" at det krever for mye tid og tankevirksomhet til at det er noe for dem. Det synes jeg er synd, for av det jeg har lest, så er slett ikke alle klassikere hverken lite tilgjengelig eller uforståelige.
Jane Austens romaner regnes som klassikere, men disse er da ganske så enkle å ta til seg, i alle fall om man er åpen for at bøkene er skrevet i en helt annen tid, og at de bærer preg av dette, for eksempel språklig. Om man først er skeptisk til klassikerne, så er det kanskje ikke noe sjakktrekk å begynne med Joyce, men det finnes da nok av bøker som kan puttes inn i kategorien som burde være mulig å lese for de fleste.
Sist sett
