Dette er en vill, vakker og poetisk bok, ukategoriserbar, men ikke ustrukturert. Mye selvbiografisk. Jeg visste ikke helt hva som foregikk da jeg leste den, og vurderte å legge den bort flere ganger underveis, men jeg er glad jeg likevel leste den ut. For etterpå satt jeg igjen med mange tanker om kvinners situasjon i Nord-Afrika, om respekt for mødre, om språkets betydning for hvem vi er, om den franske koloniseringa av Algerie, og ikke minst om lidenskap og forelskelse. Å bli slynget ut av dagliglivet av en brå lidenskap, og å ønske det, og å ønske skjønnhet i livet. Assia Djebar skriver svært personlig, og har et utsøkt og presist språk. En spesiell, ja unik, leseropplevelse som krever en viss innsats!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Anniken LSolveigTrude JensenBookiacMarianne  SkageTom-Erik FallaMarit HåverstadRufsetufsaGro-Anita RoenIngvild SVannflaskeHarald KLeseberta_23Kristine Oseth GustavsenEvamgeKarin BerggretemorBjørg L.Kirsten LundDolly DuckHeidi LYvonne SandbergLisbeth Kingsrud KvistenHilde H HelsethTorill Elisabeth RevheimHeidi HoltanJakob SæthreBeathe SolbergJulie StensethElisabeth SveeGitte FurusethJoannandreas h. o.Ingeborg Kristin LotheBertyAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAvaIrene StrømlandHilde Aa