Ei anna bok eg berre måtte lesa, er "Tusen strålende soler". Eg hadde lest "Drageløperen" og syns den var ganske bra, men denne var nedtur. Når ein har lest røyndomsskildringar som "Mitt liv, min frihet", som på ein måte omhandlar litt av same tematikken, så må eg innrømma at denne romanen kom til kort. Har tenkt at Housseini kanskje ikkje var så god på å gå inn i ei kvinnes verd, kanskje?
Viser 3 svar.
Jeg kom meg ikke gjennom Drageløperen. Husker ikke hvor langt jeg kom, men det jeg leste var drepende kjedelig.
Jeg er helt uenig. Synes "Tusen strålende soler" var bedre enn "Drageløperen."
Vi har forskjellige "utgangspunkter" når vi leser, og selv om bøkene er de samme, så betyr ikke det at vi får den samme opplevelsen.
Men jeg er enig med Cathrine. Jeg likte Drageløperen så veldig godt, leste den med en gang den ble tilgjengelig på det skandinaviske markedet, lenge før den ble en bestselger og anbefalte den til alle. Da måtte jeg jo lese Tusen strålende soler også, men det ble platt fall for min del. Jeg ville så gjerne like den, men fikk det ikke til. Jeg synes språket var platt og fullt av klisjeer, mens historien virket uinspirert.
Det er morsomt å se hvor ulikt folk tenker om bøker. Selv mennesker jeg kjenner og vet er like meg på mange måter kan reagere helt annerledes på en bok enn jeg har gjort.