Bokelskere.no

Til sengs med Jo Nesbø - dempet sommerforkjølelsen... Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at Julie Voldberg må være Nesbøs modell for den politiske femme fatale (selv om hun skulle være AP-politiker)... Det var Jo Nesbø som fikk meg til å begynne å lese krim, men denne syntes jeg ikke stod helt til forventningene. Jeg tar meg i å undre - under lange sekvenser med til dels morsomme, intelligente og svært lærerike detaljer - på hvor den og den tråden ble av. Han holder seg heller ikke helt til krimgenren og man sitter igjen med mange spørsmål. Fort lest - og fort glemt. Aschehoug kunne også godt ha språkvaska den bedre, siden starten er plaget av mange skirveleifer som irriterer meg før jeg kommer riktig i gang med historien.

Velger å legge min kommentar om boka i denne linken :)
Jeg stusser også over alle trådene som er opprettet om denne boken. Dette tiltross for alle påminnelser og diskusjoner vi har hatt om dette i forumet her.

Jeg er Harry Hole fan og har lest alt som Nesbø har skrive om denne politihelten. Som nevnt av meg tidligere er Snømannen min favoritt. Har begynt å bli litt lei av Harry Hole som etterhvert er så utrolig forutsigbar.

Etter Panserhjerte hadde jeg bestemt meg for å ikke lese flere bøker om Harry Hole, men hadde ikke sterk nok motstand når jeg kom over den nye boken :)

Gjenferd var en god krimbok med gode faktaopplysninger som gjorde historien troverdig. Harry Hole var den samme gamle, men viste denne gangen noen veldig sympatiske sider. Jeg skulle ønske Nesbø utviklet figuren Harry Hole noe siden jeg har blitt lei av å lese om Hole sine svakheter for alkohol og ansvar blant annet.

Ellers er også jeg enig i at innledningen var litt lang. At det finnes skrivefeil i boken syntes jeg nesten er utilgivelig.

Jeg ga boken terningkast 4.

Det er mulig jeg gjør meg selv upopulær nå, det får så være. Først: den dyptfølte kommentaren jeg kommer med i innledningen er absolutt ikke rettet mot deg - du var tross alt den aller første som skrev om boka her inne. Den er bare et hjertesukk som markerer det jeg følte da jeg i dag tenkte jeg skulle kommentere Gjenferd og oppdaget at det allerede var laget 11 nye tråder om boka siden 11/6. På litt over 14 dager er det altså laget 11 unike tråder om boka, noe som gjorde det vanskelig for meg å vite hvor jeg skulle begynne å kommentere. Dette må da være ny norgesrekord? Når jeg som interessert, og diskusjonshungrig, leser ser at bare 3-4 av disse trådene har fått svar, må jeg bare stille meg spørsmålet: er vi ikke interesserte i å diskutere bøker, er hele poenget å skrive en kommentar og så ikke tenke mer over saken? Enkelte ganger kan jeg personlig trekke diskusjoner litt langt og nærmest ihjeldebattere ei bok, sikkert til irritasjon for mange, men det må da likevel for de aller fleste være interessant å finne ut hva andre mener om ei gitt bok også? Dette var dagens (nødvendige) utblåsning. Puh!

Så over til boka. (NB: det kan finnes noen spoilere her!) Jeg er en ivrig krimelsker og har lest mye krim opp gjennom årene. Med Jo Nesbø og Harry Hole har vi nordmenn fått en krimforfatter og en krimhelt det definitivt står respekt av. Nesbø skriver på en måte som driver handlingen godt framover. Mange av skildringene hans er originale – her er det ikke mange klisjeer å finne! Jeg liker også enkelte av de fortellertekniske grepene han gjør, som blant annet det med rotta i denne boka og vannet som rant gjennom rørene i starten av en tidligere bok (Sorgenfri?). Disse grepene er med på å sette handlingen og karakterene i perspektiv.

Når jeg likevel, som deg, har noen innvendinger mot denne boka, er det trolig rett og slett fordi jeg har lest alle Nesbøs krimbøker. Synes i grunnen hovedpersonen Harry har utviklet seg lite. Fremdeles lar han seg villig ri av de samme demonene (selvsagt måtte det komme en sprekk – noe som gjør hans stilling som antihelt nærmest til en stereotypi), de samme følelsene, den samme frykten… Sakene han må gi seg ut på har alltid et veldig bestialsk aspekt – enkelte ganger kan dette være originalt, men etter mange bøker er det nærmest litt trettende at forfatteren alltid, tilsynelatende, må overgå seg selv i forferdelige drapsmetoder. Plottene blir nesten for usannsynlige og utspekulerte (kanskje gjelder dette aller mest for Panserhjerte). I tillegg er jeg også blitt en smule lei av at Nesbø nærmest fullfører fortellingene sine, før han jumpstarter dem igjen og vi som lesere på nytt blir dratt ut med på eventyr. Jeg er helt enig i at vi sitter igjen med alt for mange løse tråder etter endt lesing.

Jeg kommer likevel til å lese også neste bok, om en neste bok kommer.. Grunnene er mange: Harry er for det aller meste en likandes person jeg som leser sympatiserer med. Hans feil og mangler gjør det lettere i alle fall for meg å like ham. Jeg vil så utrolig gjerne at han skal lykkes og at han til slutt skal finne et godt liv og en trygg havn. Ting tyder likevel på at det lyser en mørk stjerne over ham... Jeg liker også at mange av figurene er gjennomgangsfigurer, dette gjør det lett for lesere som allerede har lest de foregående bøkene å komme inn i handlingen (hmmm, her dukker det opp en innvending til: hvordan kunne Harry stole på Mikael?). Setter også pris på universet (versjonen av Oslo) Nesbø skisserer. Det er noe film noir-aktig over det hele og denne settingen appellerer absolutt til meg.

Konklusjon: Nesbø ER en god forteller og en god krimforfatter. Men: jeg synes malen for bøkene hans begynner å bli litt for repetitiv…

Til nå har det blitt hele 15 tråder om boka! Jeg er så hjertens enig i det du skriver om trådstarting. Det er kanskje noe med opplegget fra nettsidens side, i feltet kommentér boka, tror kanskje noen at de gjør seg egne notater. Ikke vet jeg, og det har vært diskutert før. Sikkert er det at det er kronglete å lese alle trådene. Hvilken tråd skal man skrive inne et innlegg i? Og skal man i det hele tatt legge inn et innlegg når det er så kronglete?

Jeg liker Harry Hole, jeg liker det småhumoristiske språket til Nesbø: "Mot den ene veggen var det stablet tomme Grandiosa-esker, et skjevt tårn av pizza". For meg er det Rødstrupe som sitter best i, har bodd på SAS-hotellet og sett bort på slottet...

Jeg begynte med å ta lydboka i bilen, men i starten blir vi presentert for flere fortellerstemmer, en er avdød, så da jeg fikk melding fra biblioteket om at jeg kunne få bokutgaven, tok jeg starten en gang til. Jeg hadde gått glipp av flere sentrale detaljer... Etterhvert som jeg kom inn i plottet og persongalleriet, gikk det greit å veksle mellom papir og lyd.

Jo Nesbø har denne gangen gått inn i narkotikamiljøet i Oslo, og nok en gang tar han tak i korrupte politimenn. Jeg lovte meg selv å lese et par feel-good-romaner før jeg tok noe som minner om traumene på Utøya, men her sitter jeg igjen. Vi skal kunne stole på politet, men de overlevende fra Utøya hadde naturlig nok vanskligheter med det, og Jo Nesbø er ikke nådig i sin beskrivelse av de utro tjenerne.

Det er et hardt gatemiljø som beskrives, og enda hardere går det for seg blant bakmennene. Henrettelsesmetodene er bestialske og detaljert beskrevet, og Harry Hole kommer seg unna gang etter gang, stadig mer lemlestet - som don Quijote? Like lite troverdig ;)

Som vanlig snur løsningen seg flere ganger, man tror man har skjønt sammenhengen, hvem som snakker med hvem. Det ene gjenferdet dukker opp etter det andre, enten i virkeligheten eller i fantasien, noen er gjengangere og et av kallenavnene er Ibsen.

Som mange sier: skrivefeil er utilgivelig hos et solid forlag som Aschehoug, her lukter det lettjente penger...

Jeg har lest en del bøker av Jo Nesbø (liker Snømannen og Marekors best så langt), men jeg blir så utrolig lei av all den reklameringen for bøkene hans. I flere måneder før en av bøkene hans kommer, er det så mye snakk om bøkene og reklamering om den nye utgivelsen at jeg blir så utrolig lei av både Nesbø og bøkene hans. Ja, han er en dyktig forfatter og de fleste bøkene hans er gode, men jeg syns han er en god del oppskrytt også! Kommer nok til å bli upopulær her jeg også, men jeg tar sjansen:)

Jeg kan ikke få sagt HVOR ENIG jeg er med deg angående alle linkene til en og samme bok. Er det mangel på kunnskap for å finne linkene? Det er i allefall veldig unødvendig, og jeg har kommentert det mange ganger.
Så boka... Jeg synes Nesbø er en noe ujevn forfatter, så jeg var spent. (Jeg har ikke sans for Frelseren eller Panserhjerte.) Denne synes jeg var ganske oppkonstruert, men grei lesing. (Ok med konspirasjon, men ingen skal få meg til å lukte på at forholdene i Oslo-politiet er tilnærma SÅÅ korrupt.) Jeg ble likevel fenget og leste den på kort tid. Men den kommer nok ikke til å sitte i hodet. Takker meg til koselig krim med Sidney Sheldon og Ken Follet.

Enig med deg i at jeg stusset litt over at det var startet så mange tråder om denne boka på så kort tid. Jeg måtte prøve å finne en som appelerte til meg da jeg skulle skrive litt om min opplevelse av boka. På en måte helt greit å ha noen tråder å velge mellom. Men nå håper jeg at de som kommer etter, ikke starter flere nye tråder.

Jeg ergret meg også ganske mye over Harrys tilbakefall til Jim Beam i denne boka. Jeg syns nok at han burde ha kommet litt lenger med seg selv og de gamle demonene sine... (Særlig siden han driver og skal redde andre fra dophelvetet.)

Men det slo meg at det muligens er slik at Jo Nesbø har gått litt lei av sin egen hovedperson, kanskje?