Lettlest og inndelt i mange små kapitler som i hovedsak kommer kronologisk. Leste denne samtidig som Frank Rossaviks "Det niende barnet" som har en på overflata noe lignende historie å fortelle. Mens Rossaviks bok har kildereferanser og visse akademiske pretensjoner, er den blitt ei tynn flis på 150 sider. Rossaviks intervjuobjekt husket tydeligvis ikke stort av sitt liv som ung.

Massaquoi er den rake motsetningen. Ingen kidereferanser - alt er tydeligvis i utgangspunktet sugd fra eget bryst og resultatet blir en fortelling på 500 side som aldri blir kjedelig. Oppdelt som den er er det kanskje godt tilpasset "MTV-generasjonen".

Uten å gå inn på detaljene, peker boka på at nazismen ikke festet seg dypt hos store mengder tyskere, og bidrar vel til å styrke det gamle angloamerikanske munnhellet om at "All that is necessary for the triumph of evil is that good men do nothing".

Men det var selvsagt en god del som gjorde noe også - som enten var nazister, eller benyttet seg av nazismen for å komme seg opp og fram, eller beholde sin posisjon.

Massaquoi klarte seg likevel overraskende bra gjennom krigen, og selv om han ble diskriminert og det var nære på et par ganger, var det tydelig at nazistene hadde et hovedfokus på jødene, og at andre "ikke-ariere" fikk vente.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Nora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken Røil