Bokelskere.no

Mange gode innlegg til nå. Poster her fordi jeg tenkte meg innom litt av hvert.

Jeg fikk i denne delen svar på mitt spørsmål om ironisering og straff i forrige tråd. Sancho Panza er jo mer edruelig enn DQ og påpeker at sistnevnte kan bli straffet for sin udåd. DQ avviser imidlertid dette, samt at riddere trenger å spise og kan være riddere uten å elske noen. Uten å vite det / ha lest sekundærlitteratur, tror jeg derfor ikke Cervantes har plassert DQ og SP i et lovløst samfunn, men at han mener ridderromanene er urealistiske. Ved å skape karakteren DQ overdriver han dette poenget på en humoristisk måte og gjør dermed også litt narr av leserne som sikkert lot seg underholde av eventyraktige historier om brave riddere.

Og riddervesenet med rustninger, lanser og hester var høyst levende i Europa i Middelalderen, men den slutta rundt 1450/1500 og i følge kilder jeg har lest var riddervesenet da på hell. Så Cervantes tar for seg en epoke som var tilbakelagt for ca 150 år siden da han skrev og hans samtids ridderromaner det samme. Hvis ridderromanen hadde sitt høydepunkt ganske lenge etter riddervesenets, øker jo også sannsynligheten for at de var lite autentiske.

Jeg synes ikke språket er tungt, men at historien på et vis blir omstendelig med alt "mellomsnakket". Samtidig er det ofte der gullkornene ligger og for å få de med må jeg lese sakte. Så jeg tror dette er en stor tålmodighetsprøve, som jeg vil ha mye glede av å ha gjennomført. De kjedligste partiene er dog kjærlighetspreiket, så hvor kraftig dose det blir med denslags etterhvert kan bli avgjørende for min endelige dom ;)

Godt innlegg!!! I tillegg tror jeg (æsj, jeg har vel lest det et sted, tenker jeg) at det som gjorde DQ til en moderne roman da den kom ut, og altså til noe nytt og oppsiktsvekkende, var nettopp det at han tok et oppgjør med samtidens litterære terping på ridder-"kulturen", som åpenbart forlengst hadde utspilt sin rolle og blitt håpløst gammaldags.

Jeg er for øvrig også enig i at alle tiradene om den skjønne Dulcineas fortreffeligheter er det kjedeligste så langt - men jeg lurer også på om ikke det kan ha vært litt tilsiktet fra Cervantes side? At han kan ha villet at leserne skulle tenke: "jada, jada - bli nå ferdig med det tullsnakket da, gammer'n"?

Takk for oppklaringer om retts-og riddervesen. Enig med deg om kjærlighetspreiket.