Surdeig
Slik surdeigen kan vare
gjennom hundrevis av år
ved at ein rest heile tida blir halden tilbake,
slik tenkjer eg på deg litt kvar dag,
så du aldri blir heilt
vekk
Reise
Å falle inn i deg, å seile inn
mot bakhodets himmel, bak dine
smilende øyne.
Å holde deg, ditt tunge hode,
kjenne varmen fra smilet
i håndflatene.
Å falle, å bli dratt mot deg,
ditt tyngdepunkt, ditt smil,
din stjerne.
Forvandling
Du hulte meg ut
med din pust, du fylte meg
helt, jeg rant over,
en skål i dine hender,
en kant mot dine lepper.
Avkle
Ta ansiktet mitt i hendene, børst alle
maskene vekk, spindelvevansikt, et
ansikt av støv, et unøyaktig speilbilde,
knus det! Ansiktet av leire; den myke
deigen som former seg etter min hud,
ligger som et kjølig lag utenpå, jeg
tror du kan finne fram til tungen med
tungen, tror du kan kysse meg naken,
hel
Sår
Jeg forlot deg i en høstskog med
høy himmel over, svarte blader i
luft av gull.
De faller aldri ned, det er snakk om
utsettelse, for alltid, og du smiler
uforstående.
Mens jeg løftes opp, vekk, minsker
du til en flekk, et sår som aldri
leges helt.
Omfavnelse
Nå har han omfavnet henne,
og vugger henne som om han
var et tre i vind, hun en fugl.
Hun hører suset fra kronen,
kjenner at luften rusker
i dun.
Lengsel
Du kommer ikke.
Jeg stenger døren til kvelden,
den fjellkalde sommeren ved sjøene,
trer den stive kroppen ned
mellom fuktige laken.
Så løftes jeg bort.
Kjærligheten og arbeidet er det eneste som betyr noe i livet- og en riktig god konjakk etter maten.
Tante Selma var død i en alder av åttitre år.
Til hennes ære skal det sies at hun var sur og sint og rasende til siste stund.
Det hender ein møter på nokon som ein alder kan glømme. At ein opplever følelser ein ikkje rår med.
Men e trur vårherre lar nokon engler gå rundt på jorda i levende live. Kofor skull han gjer det? Av di han ser at vi treng til engler i livan våre, nokon kvar av oss, svarte Oline. Du er god som ein engel, og du søng som ein engel, Oda min.
Og all fekk ein påminnelse om at ein skal ha stor respekt for fjellet og naturkreftene.
Vi må ikkje vara så redd for framtida og ka som kan kom til å skje, at vi ikkje klarer å glede oss over dagen i dag. Det er jo det som er kunsten [...] at vi lever mens vi lever
Å, du Oda, du Oda, snøftet Oline og dro ermet under nesen. Skal tru ka det blir av deg,rare lille ungen. For noken vanleg unge er du i alle fall ikkje. Ka er e da? spurte Oda og danderte de slappe hvitveisene i norgesglasset som Oline hadde fylt med vann og satt på disken. E trur du er ein litin engel , sa Oline og kikket på henne. Det er e faktisk overbevist om at du er.
Absolutt. Og det er jo som du sa i et annet innlegg, at det er nettopp det som gjør bokelskere så unik
Jeg hadde akkurat lagt fra meg "Mississippi" og var klar for en ny bok. Og jeg tenkte, hvorfor ikke. Det er alltid spennende å se om tiden og nye erfaringer endrer deg, og kanskje også opplevelsen av litteratur. Er nå på s.100 og så langt synes jeg både innhold og språk absolutt holder mål. Alnæs la ned et stort forarbeid med denne boken, levde visst så og si i selskap med Sabina og hennes liv i årevis. Sitter og leser nå. Selv om jeg fortsatt husker en del er jeg spent på fortsettelsen.
Anelsene hjemsøker henne. Hun plukker ned tomatene fra plantene som hun tidligere på sommeren bandt opp til veggen. Halvt fraværende legger hun dem i kurven, og det farer gjennom henne at ingenting må få lov å hende med Eva og Renate. Ingenting må hende med døtrene mine, ulykken må ikke ramme dem, den må stanses nå!
"Sabina" av Karsten Alnæs
"Mississippi" av Hilary Jordan. Ble utgitt i 2009, på norsk i 2012. Har akkurat lest den og jeg tror det er den type litteratur du søker. Lettlest, sterk og fasinerende. Her får du plantasjeliv og rasisme i fullt monn.
Deres datter har oppført seg som en dronning, sa politiprefekten. Folk i landsbyen forteller at hun har lagt hånden på kyr og asen og at de er blitt helbredet for farlige sykdommer. De gjorde i stand en liten hytte til henne og hennes ledsager og bar inn rugbrød til dem hver morgen.
"Sabina" av Karsten Alnæs
hendene er ferdige her nå
de tar med seg lyset og går ut i natta
der drikker jeg meg full og danser
med andre som heller ikke holder ut å synge alene
jeg trekker kjolen over hodet:
vil du ta meg med hjem
jeg skal ikke be om mye, jeg vil bare få rase sammen
inntil en rygg, i ei slik seng
i et slik mørke
jeg ønsker meg