Har skikkelige problemer med å komme gjennom skuespill, fx Ibsen. Det er så gruelig kjedelig. På norsk... har lest endel Shakespeare.

Går ikke inn for å lese lyrikk, for én ting er å snuble over ett fint dikt, en helt annen ting å lese gjennom en hel bok med visvas for å finne det ene bra diktet... det har jeg ikke gjort siden jeg hadde oppgave om Arnulf Øverland i 6.klasse eller noe sånt. Men så har han mer enn ett bra dikt.

Har hoppet litt over sci-fi fordi det finnes så mye der jeg slett ikke er interessert i, så det har vært forvirrende å prøve og finne det som kan være interessant. Haikeren guide til galaksen ga meg også så aversjoner at jeg gadd ikke kikke engang et par års tid. Forrige gang jeg var i en bokhandel stakk kjæresten min Dune inn i hendene mine og sa jeg MÅ lese den... så da blir det sci-fi.

Husmorporno, dvs de jeg har kalt for "whiplashbøker" siden jeg var ca 12, for på forsiden er det bestandig et par med klærne halvt blåst av og hun har alltid "whiplash". Misforstå meg riktig, for jeg kan godt lese en romantisk bok hvor også sex beskrives, men det er nødt til å være med litt action og forviklinger og skikkelig plot og sånt slik at det virker som en moderne utgave inni rammen av Jane Eyre i oppbygging.

Så å si aldri "Norske Serier". Evigvarende greier med langsom utvikling av noe som i utgangspunktet ikke er nok til én bok? Nei, det må skje litt... men jeg har lest alle av Margit Sandemo, for hun var der først. Dessuten er det action... Leste dessuten en serie på 6 bøker fra ca 2006, den var det fart i. Er visst ingen regler uten unntak!!!

Ellers kan jeg lese alt og hva som helst fra hvor som helst. Er egentlig ingen boksnobb eller har noen fordommer. Eller jo. Jeg styrer unna ting som har med terrorangrep å gjøre, eller barnemishandling, (her kommer unntakene igjen) med mindre det skjer inni en krimfortelling. Jeg bare gidder ikke bruke tid på ting jeg veit jeg ikke er interessert i. For jeg har Aspergers. Enkelt og greit. Det blir aller mest krim, historie, fakta/doku, kokebøker, fantasy og "A4", den allmenne dramakategorien som ikke er noen av de andre kategoriene og sjelden når over terningkast 5.

Sånn. Da har jeg skriftet.

Så forøvrig Agnar Mykles Sangen om den Røde rubin i nyutgitt utgave da kjæresten og jeg nylig var på bokshopping. Den kjøpte jeg ikke, men jeg tror jeg må det. Den ble som kjent trukket fra markedet fordi den var for frivol på 60-tallet. Passer som "banned book". Ett eller annet sted i dype gjemmer har jeg antagelig liggende Salman Rushdies Sataniske vers. Den duger vel også! På allerede nevnte shoppingtur fikk E meg til å kjøpe sci-fi-klassikeren Dune av Frank Herbert. Den er satt laaangt inn i fremtiden... Ikke begynt på den ennå. Hmm... om jeg sier at jeg skal velge bøker etter denne lista uansett da? Merker jeg inspireres til å tenke nytt her...

PS. Jeg fant ett punkt jeg tror det ikke er mulig å krysse av. "A book that scares you". Jeg er nemlig ikke særlig lettskremt lenger... tar gjerne imot tips!

Artig liste, men jeg skal nok ikke sette noe mål om å fullføre den. I fjor - et år med veldig mange arbeidstimer - klarte jeg å komme gjennom 50 bøker likevel. Så jeg ligger veldig på grensa for hva som er mulig for meg. Ettersom jeg byttet jobb i oktober har jeg ikke tro på at jeg får lest mer i år... Men lista skal jeg ta vare på til statistiske formål, eller bare underholdning. Kanskje hvis jeg strekker lista over 2 år at jeg kan krysse av på alle. Gode bøker er tross alt noe som kan sitte i i årevis etter å ha lest dem.

Jeg har ikke sett annet enn overskriftene ang. Sia og kan således ikke uttale meg om det konkrete eksempelet. Kontekst er avgjørende, derfor er det også stor forskjell på bilder og skrift, jeg følger stort sett ikke populærkultur, ettersom den har en tendens til å mangle både innlevelse og refleksjon.

Synes latterliggjøringen er på sin plass. Skal vi liksom beskytte mennesker mot skildringer som bøker nettopp er til for å tematisere, dvs oppnå en form for innsikt i? Alt dette betegner en maktesløshet, en hjelpeløshet som i seg selv er en fiksjonalisering hvor alle, i like stor grad, er ofre for en ubønnhørlig virkelighet. Herregud, har vi glemt at hele psykologien vi baserer vår selvforståelse på, hele vår oppfatning av terapi er grunnlagt på samtalen og fordypningen? Absurd.

Dette er nemlig ikke så enkelt som at man enten er for eller imot, eller at man er et godt menneske dersom man er for ytringsfrihet og middelaldersk dersom man er imot.

Kan du utdype dette? Selv har jeg aldri helt sett problemet med en ytringsfrihet som strekker seg lenger enn den gjør i dag.

Det er forskjell på et ytringsfrihetsstandpunkt og sensur. Det første handler mest om moral, etikk og unngåelse av å ville såre eller støte noen.

Dette skjønner jeg lite av når jeg følger ytringsfrihetsdebatten. Provokasjonen er jo en forutsetning for å tenke og ytre seg. Hvordan skal man ellers utfordre makt?

Sitat
Kommunikasjon er ingen enkel disiplin, og der hvor sterke meninger og verdier står mot hverandre, vil økt åpenhet og fri ytring kunne eskalere konfliktnivået. Særlig gjelder dette når retten til fri ytring brukes til å spre fiendebilder.

Det du beskriver her forbinder jeg mer med medias rolle som lever av å nøre opp under reelle så som konstruerte konflikter. Deretter skriver de en klok bortgjemt kommentar om det ukloke i dette.

Fra bloggen din:

Nærum savner en debatt om hva tegningene viser, og han påpeker at det ikke er Vestens oppgave å oppdra islam. De fleste ofrene for voldelige islamistiske ekstremister er fremdeles muslimer.

Sa han virkelig dette? Hvorfor skal ikke Vesten reagere når selv såkalt moderat islam fremstår som bakstreversk og intolerant og når vi i tillegg ser konsekvensene av disse holdningene nesten uansett hvor i verden vi befinner oss? Det siste utsagnet er grotesk. Jeg er sikker på at det må være til stor trøst for disse ofrene, å vite at man i det minste ble drept av en representant for ens egen religion.

Kjærlighet

Jeg la øret til jordas hjerte, det fortalte
om kjærligheten mellom jorda og regnet.
Jeg la øret til vannets hjerte, det fortalte
om kjærligheten mellom vannet og kildene.
Jeg la øret til treets hjerte, det fortalte
om kjærligheten mellom treet og bladene.
Da jeg la øret til kjærlighetens hjerte,
fortalte det om frihet.

Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Gjendiktet av: Essmat Sophie og May S. Haraldsen, Dreyer 2013

Vitenbegjærlig?

Ja, så god hukommelse har jeg at jeg måtte ta fram årets leseliste. Pga mye jobb er det i grunnen helt greit med 50 leste bøker i år. 7 av disse har fått terningkast 6, bl.a. Krystallslottet av Jeanette Walls og Robin S. Sharmas Munken som solgte sin Ferrari. Likevel kårer jeg Årets Uforglemmelige Bok 2014:

Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug.

Riktig godt nytt leseår!!

Etter å ha tenkt litt. Voksne legger mye mer i lesestoffet enn barn gjør. Jeg vil si at barn hører det som blir lest (eller leser selv) og legger ikke mer i det.

Jeg synes at barnebøkene ikke skal redigeres. De var forsåvidt skrevet i sin tid, hvor vi i dag bruker andre ord og vendinger. Pippi var og er en fantasifigur som har gledet mange opp gjennom årene.

det er listen som er Norge

hehe hjernen trenger avlasting av og til!

Kort og godt Norge

Nå prøver jeg meg på en ny bok "Det som ble Norge". Har hatt lesesperre i en veldig lang tid. Deretter vil jeg følge min nye liste over bøker som tar for seg skapelsen av Norge.

Skapelsen av Norge

Hymne til Josef

Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.

Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.

Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?

Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.

Fra Strofe med vinden (1958) av Inger Hagerup.

Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.