Bokelskere.no

eg går ut av dette rommet
jeg låser døren, kaster nøkkelen i elven

men alltid hører jeg noen der inne
som snakker med seg selv
og jeg kjenner igjen min egen stemme

Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: Stempler J.W. Cappelens Forlag as 1989

Vet du - så rart - jeg finner ikke siden hennes jeg heller... kanskje den er nedlagt... :( det er sikkert et år siden jeg besøkte den, da sto det at hun skriver på den sjette boka, som muligens skulle komme på svensk nå i vår. Kanskje hun fikk for mye mas... hmm... Dette må undersøkes nærmere. Jeg får spørre i bokhandelen når jeg skal hente mammutbøkene mine til uka, den ene damen i skranken der er utrolig flink til å søke på ting og skriver gjerne til forlagene om så er.

Vakkert... mors minne får eget kubbelys ;-)

Åsa Larsson skriver visst i harde takene, en stund siden jeg har sett på hjemmesiden hennes, men det kan ikke være lenge igjen til neste. Jeg har fryda meg over at forfatteren blir bedre og bedre for hver bok, hun skriver veldig bra. Jeg er også en av dem som gleder seg til neste bok. :-)

Det har veldig mye å si for hvordan helhetsinntrykket blir, det er jo det terningkastet skal dekke. Det var derfor jeg slaktet fx Bessys bok, hvor det dårlige språket til å begynne med skulle gi en følelse av hvor uskolert den fortellende jeg-personen var - total flopp etter min mening. Jeg trekker ned hvis jeg føler en oversetter har gjort en slett jobb, og selvfølgelig når boka inneholder mangel på språkvask. Minst halvparten av prikkene blir borte... Dette gjelder også hvis jeg finner mer enn 2-5 trykkfeil, avhengig av bokens lengde. Blir det mer, klarer jeg ikke lenger å se mellom fingrene lenger.

PS. Jeg får presisere at det er sjelden jeg finner bøker jeg trekker ned så mye fra terningen, men terningen blir fort tilsvarende "liker"-knappen på fjesboka når jeg begeistres og 1 - 2 prikker blir den manglende liker ikke-knappen... Jeg trekker fra først når noe forstyrrer meg fra å lese uten noe mer om og men.

Fugletribunalet er en av dem jeg har forhåndsbestilt i årets mammutsalg. Den er jeg spent på!

Dersom denne boka blir valgt, har jeg ønske om å henge meg på i lesesirkelen. Takk, Jostein!

Syns jeg aner spor av hvor Erik Bye fikk "Vår herre klinkekule" fra. Nå husker jeg ikke i farten om det var han selv som skrev den.

For et driv og for et språk. Men det blir i overkant mørkt til tider synes jeg. Døden lurer seg inn i omtrent alle avsnitt, og det groteske, kroppslige og dyriske ligger der og og gjør historien sanselig på en litt ubehagelig måte. Men det funker likevel! Jeg liker også at mange av setningene flyter av gårde i høyt tempo og ender lyrisk.

Det har du jammen i meg rett i...!! Takk for tipset! Hehe

Hahaha, fant du oppskriften på hva som folk finner interessant der? Jeg kan ikke tenke meg de er noe annet enn innbundne varianter av Superstjerne-sprøytet fra bladhyllene i butikken. Jeg tok en her for ei stund siden, for jeg lurte på om det var noe artig. De er billige, vettu, og for 20 år siden var det faktisk en story bak handlingen også, ikke bare oohahh-handling som nå... Jeg skummet fort forbi sexen for å komme til handlingen, men så fikk de hverandre med et løfte om ubegrenset oohahh og da var boka slutt. Heldigvis. Eneste røde tråd i boka kledde de av seg... :-P

50 Shades-konseptet kan jeg ikke uttale meg om, for det har jeg styrt unna...

Det er akkurat det, sikkert mye lettere å skrive om en fortid som er vanskelig å besøke igjen, og de du nevner der skrev da i hovedsak for et norsk publikum hvor få hadde vært og sett sjøl de omtalte stedene. Hadde de vært der, er det vel likevel nok at det er sånn cirka, fordi det er troverdig nok 50 eller 100 år etter handlingen i fiksjon. Og det er vel det som er sakens kjerne, troverdigheten. Kunsten å skrive en god roman, er å kunne ljuge troverdig, sitert fritt etter opptil flere forfattere som har uttalt noe i den retning...

Hmm... Ja... det var hele bøker, i hvert fall de jeg tråklet meg gjennom, men det kom opp forespørsler om å gi bøkene stjerner og evt sende feedback. Så konseptene ligner nok. Kanskje det var to konkurrenter og vi har vært borti hver vår?

Det er jo også en viss mulighet for at mange navn der var pseudonymer... så helt sikker kan man jo ikke være på at det var bare amerikanere der. Men for å kunne skrive om å kjøre nedover en highway med gitt nummer i en bestemt stat, er det en fordel å ha vært der og ikke sitte i Norge og ljuge om omgivelsene. Det samme med en haug samfunnstypiske ting, en må nesten vite hvordan livet er som highschoolstudent i USA for å kunne beskrive det... så er det utenlandske som sitter og innbiller seg de kan skrive sånt, har de evt bodd noen tid og gått på skole der, eller de gjennomskues ganske fort. Holder ikke å sitte på denne siden av dammen og Google, vil jeg tro... en overveiende del av bøkene jeg åpnet hadde nemlig skoleelever i hovedrollene. Ut fra det gjetter jeg at nettopp tenåringer i "likesinnet" posisjon er hovedmålgruppa.

Nei, den var ikke episodebasert. Det var hele bøker og som et bibliotek. Men jeg tror alle titlene der var til da uutgitte. Kan være et nyere konsept for å finne ut hvem i hordene med "up-and-coming"-forfattere som var verdige til å bli satset på. Betalingen deres har jeg ingen formening om, all den tid siden ikke opplyste noenting om denslags. Jeg antar belønningen var å bli utgitt, med tilhørende mulighet for å tjene penger. For jeg tror at ei bok jeg så som engelsk paperback i høsten som var, er en jeg så der for ca 2-2 1/2 år siden.

Forøvrig tror jeg ikke denne siden hadde noe med oversatte bøker å gjøre, så jeg tror ikke norske har noen muligheter til å gå glipp av inntjening der...

Uff, ånei, det var trist...

Apropos, jeg skaffet meg første bok i en ungdomsserie nå nylig, den ligger på vent. Skyggejegerne. Jeg har ikke sett disse før, men med Hunger Games-trilogien friskt i minne hadde jeg lyst til å se om det eksisterer bra ungdomsbøker igjen. Det her minnet meg om filmer og serier jeg har vært borti, som Jump og Supernatural, sååå, det kan bli gøy. Er det gøy, fins det flere bøker... er vel den sjette som nettopp kommer i innbundet utgave nå. Har også lyst til å se nærmere på denne Beautiful Creatures-serien. Kjenner du til noen av disse?

Hahaha, jeg kjenner igjen det du skriver. Jeg leste denne jeg nevnte fordi jeg var nysgjerrig og den lå ute gratis på nettet. Appen ble borte for meg da jeg byttet telefon, for jeg husker ikke hva den heter... Tror den var beregnet på amerikansk ungdom, for alt i den appen, uansett hva jeg åpnet, var middelmådig, av amerikanske forfattere jeg aldri hadde hørt om og vanskelig å google på, alle hovedkarakterer (så å si alle) var jenter og gutter i high school-alder og alle hadde klisjéfylte bakgrunner og ulike krefter og ingen av bøkene var å finne i printet utgave. Jeg tror jeg har sett en siden i paperback, så jeg tror kanskje denne appen var et slags verktøy for popularitet, der ebøker med mange lesere muligens blir utgitt etter hvert. Aner du hva jeg snakker om? Denne appen var tilstrekkelig underholdende til at jeg kunne tenkt meg å ha den igjen.

NB! Dette er ikke bare til deg, cindy, men innlegget havnet her fordi det var her det passet å kommentere...

Jeg bruker fortsatt "ham" når dette er grammatisk riktig. "Han" skurrer for meg iblant, for jeg syns ikke alltid det er nyansert nok. "Allikevel" er nok ikke utdødd det heller, hvis det nyanserer bedre enn "likevel", ser jeg ingen grunn til å kritisere det. På skolen lærte jeg naturligvis denne enten-eller, hverken-heller-nyanseringen, men har ingenting i mot å droppe h'en. Det å ha h'en der er liksom ikke helt moderne, det minner meg om det jeg ikke kan fordra med fransk, hvor et moderne språk heller inneholder komplikasjoner og forvanskninger for å bli korrekt, i motsetning til eldre fransk, som var mer direkte og mer logisk skrudd sammen - og fransk inneholder masse unødige bokstaver som ikke har noe å si for de skal ikke uttales i noe tilfelle... Det som forundrer meg er at "forenklingene" deres er heller å fjerne alle de uttrykksfulle aksentuasjonene som faktisk kan gjøre en forskjell, særlig for utlendingen i ferd med å lære...

Finn Erik Vinje sier språket er noe flytende og har da rett i at det er vanskelig å motsette seg naturlig utvikling. Forandringer må likevel (for meg er det litt unaturlig å bruke allikevel) ha et visst grammatisk hold å støtte seg på, en logikk. Mekanismen må komme et steds i fra. Jeg har merket meg at folk setter sammen gamle klisjéer og floskler galt, presterer å bruke feil preposisjoner, mens "dog" og "hinsides" - som visstnok er avlagt - dukker opp igjen i alt fra dagligtale på facebook til artikler i magasiner. Setningsbygning syns jeg skal få stå fritt så lenge ord og sammensetninger tilbakeviser riktig (som fx tilbakevisende pronomener brukt feil ender opp med å utløse feil betydning) og leddene utløser riktig mekanisme. Setningen i innledningen kan like gjerne være rett i begge former, mens setningene ellers i teksten ville sagt hva som passer best i rytmen. Altså litt ut av sin sammenheng uten at jeg vil si noen av dem høres feil.

Tilbake til facebook. For ikke lenge siden dukket det opp et spørsmål fra en godt voksen kar fra Vestlandet. Han er ingen akademiker, bare en vanlig oppegående, praktisk anlagt fyr. Han var blitt usikker på den korrekte måten å skrive et uttrykk. Han fikk mange riktige svar og utrolig nok ett personangrep fra en som ville at gal skrivemåte SKULLE være riktig... Det må da bare bety at også "hvermannsen" er opptatt av språket vårt? En annen jeg kjenner (en lastebilsjåfør), morer seg med å poste grove språkfeil han finner rundt omkring. Ofte handler det om "mellom rom" og feil orddelinger. Vi kom fram til over en kaffekopp på et pauserom en gang at hjelpemidler som stavekontroll på pc og telefon har skaffet folk store språkproblemer som ikke fantes før de kom. Blant de hyppigste humorkilder og misforståelser på internasjonale sider med en "chatbar" er udyret sc - spelling control. Med sider oversatt av google transelate er det ikke det minste rart at de som har blitt voksne i løpet av de siste 5-10 årene - og andre lettpåvirkelige mennesker - er usikre på hva som er korrekt norsk. Årsaken ligger nok i at de ikke leser nok bøker slik at et sammenligningsgrunnlag blir bygd opp. De trenger jo ikke det, for alt er jo digitalt!

Hamskiftere. Var det før eller etter englene? Forespeiler meg at englene kom for et par år siden, men jeg har lest noe etter det hvor karakterene hadde mange rare krefter og hoppet vilt fram og tilbake i forskjellige dimensjoner. Typisk ungdomsbok, ganske underholdende, men igjen forundret det meg at alle amerikanske forfattere i en viss periode ser ut til å inngå avtaler om hva ingrediensene i fortellingene deres skal være og dermed senker enhver original idé ned i den mediokre A4-fella... alt for å selge.