Jeg fullførte, men har mistet lysten til å begynne på en til... det er 14 eller 15 år siden jeg leste denne.

Tilføyelse.
Jeg tror teksten egentlig handler om å få hjertet til å godta drømmene, for å fjerne forvirring. Men hvorfor er hun forvirret i utgangspunktet? For meg er dagdrøm og virkelighet klart atskilte og drømmer er ingenting verdt før de kan virkeliggjøres. Hvis man prøver å realisere noe, kan man ikke være forvirret. Det som forvirrer meg er andre menneskers hensikter.

Allerede i andre linje står det mere og blir dessuten gjentatt. Det heter mer, men det endrer vel rytmen. Jeg har jo AS og husker som en elefant at denne debatten hadde jeg på barneskolen. Klassen mente mere kunne brukes, for det heter flere, mens jeg visste jeg hadde støtte i rettskrivningsordboka og sto upopulært nok på mitt... og vi hadde en norsklærer som var ute av stand til å si hvem som hadde rett... Jeg tar visst ikke metaforen med hestene og - hvilket kaos i hodet? Hva har hestene med det å gjøre? Hester tenker i følelser.

Jeg var glad i alt av Vestly og Lindgren, men de er sikkert litt opplagte... skal jeg velge én fra dem må det bli Brødrene Løvehjerte. I øverste del av nevnte aldersgruppe holdt jeg på å vokse fra hestebøker og Bobsey-barna og leste mer ungdomsbøker. Husker jeg likevel leste Tsarens kurer, Ivanhoe og Jorden rundt på 80 dager, for å få nevnt noe.

Rabletusten kjenner jeg ikke til, men høres ut som Zinken Hopps Trollkrittet fra min egen barndom.

Ja. Du har ikke bare ett poeng her, men flere. Jeg har en fjerdeklassing og reagerer på dårlig språk i lærebøker, bl.a. Spesielt hårreisende blir det i norsk og engelsk, to be er tatt opp først nå i fjerde året med "leke-engelsk", ettersom man ikke kan gå for hardt ut og lære ordentlige ting og bli stilt litt krav til alt fra første klasse. Hjernevasket for enhver pris? Vi er visst glad i ytringsfriheten vår, men folk flest får mindre og mindre innhold å putte inn i ramaskrikinga, for læringsfriheten er ikke reell. Allmennkunnskap er ikke lenger et fag, for vi skal fordummes og bare ta til oss den mediainput samfunnet forer oss med, for da blir vi enklere å håndtere. Boko Haram forsøker å ta "ondet" ved rota, de fjerner de lesende for å oppnå undertrykkelse av ytringsfriheten. Det er kanskje ikke så tydelig, men alt det drastiske du trekker fram foregår nok i det små også på våre egne skoler. Vi som leser bøker lærer mer og tenker mer... tror nå jeg.

Jeg leste En fryd for øyet for mange år siden. Det var min første av Ruth Rendell. Foreløpig også min eneste... han fyren var usedvanlig kvalm.... kom bare ikke videre...

Nei, jeg syns heller ikke dikt skal analyseres i hjel. Ingenting bør analyseres i hjel... jeg prøver kanskje å oppdage appellen, hvorfor diktet treffer innertieren hos noen og får skivebom hos meg? Fikk foreslått "dikterisk frihet" her for å forklare ukorrekt norsk, men hos meg blir det fortsatt underkjent. Hestene i overskriften er merkelig passive og øver null innflytelse på opplevelsen i teksten. Jeg spør hvorfor og ønsker å debattere "påstandene" i diktet. Innfinner meg ikke sånn umiddelbart og lurer på hvorfor fascinasjonen unnslipper meg. Tror ikke det er meningen diktet skal debatteres på den måten jeg ønsker, men jeg opplever ikke i det hele tatt det forfatteren her skildrer. Det mangler på en måte noe. En hel vegg i byggverket... hester er ikke sånn...

Forøvrig setter jeg pris på å få seriøst svar på et seriøst spørsmål. Så får vi være enige om å være uenige... ;-)

Da skal du heller ikke plukke på det... ;)

Jeg beklager dypt på forhånd hvis dette høres negativt ut, for vi har alle forskjellig smak og det vil jeg ikke trampe på... dette diktet gir meg ingenting, jeg tar ikke lett til poesi, men jeg ønsker å prøve å forstå, kan dere utdype hva dere syns er fint? Språklige virkemidler, allegori, om det var noe dere syns er spesielt vakkert uttrykt?
Det første som slår meg er at det kunne vært en god start med korrekt norsk.
Hilsen frøken "Skjønnerikkepoesi"

Helt fint, fikk boka fra biblioteket i dag :-)

Blaaveis

Jeg slentrer opover bakken. Sneen skyder funker rent.
Se, det kommer en liten jentunge. Hvor hun labber
ivei paa de smaa ben.
Hvad er det hun har? Blaaveis?
Blaaveis? Saa tidlig. Februar, skispor, lodne frøkener.
Jo, saa min sandten er det blaaveis! En stor, svær buket
enddatil.
Nu har jeg hende. Ni aar. Lokker.
- Hvor har du gjort af blaaveisen?
- Blaaveis! Jeg har ingen blaaveis.
- Jovist har du saa. Jeg så det jo med mine egne øine. Og
en stor, svær
buket endatil.
Men hun har ingen blaaveisbuket.
Blot to store barneøine har hun, jentungen,
blot to barneøine, som staar
og smiler og lyser og sender et helt stjerneregn af
blinkende blaaveis.

Forfatter: Sigbjørn Obstfelder
Utgitt: Efterladte Arbejder, København : Gyldendal, 1903

Jeg er ikke mye til poesileser, men Øverland er en av dem jeg har et forhold til :-)

Jeg holder fortsatt på i Nord-Norge hos Herbjørg Wassmo i Disse øyeblikk. Har ikke blitt mye lesing på meg...

Kan jeg få spørre hva du mener med utfrysning? Vi kan godt ta det privat om det føles riktig. Du har like mye rett til å være med på felleslesning som alle andre, slik anser jeg å ha rett på å være med sjøl også. Jeg leser ikke på langt nær alle bøkene. Jeg har ved tidligere anledning forklart årsakene til det. At jeg velger meg noen stopper meg ikke fra å være med når jeg har lyst, uansett om noen eventuelt har innvendinger eller ikke. Kjell gjør denne flotte tilretteleggingen hver gang uansett, han... ;-)

Jeg blir med. Har bestilt hos biblioteket.

Tapte døtre av Xinran. Det er mitt forslag. Har tidligere lest Sky Burial og blitt mektig imponert og begeistret for denne nydelige fortellerstemmen. Xinran er en kvinnelig kinesisk journalist nå bosatt i Storbritannia.

Løft dit hoved!

Løft dit hoved, du raske gut!
om et håb eller to blev brudt,
blinker et nyt i dit øje,
straks det får glans af det høje!

Løft dit hoved og se dig om,
noget er der, som roper: kom! -
noget med tusende tunger,
som om frejdighed sjunger.

Løft dit hoved, ti i dig selv
blåner også et udstrakt hvælv,
hvor der med harper klinger,
jubler, toner og svinger.

Løft dit hoved og sjung det ud,
aldrig kuer du vårens skud;
hvor der er gærende kræfter,
skyder det året efter.

Løft dit hoved og tag din dåb
af det høje, strålende håb,
som over verden hvælver
og i hver livsgnist skælver.

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: (Af En glad gut). Digte og sange, København : Gyldendal, 1870

Jeg sitter og leser boken - Den svarte viking. Interessant lesning. At den er sakprosa og tar for seg opphavet til stedsnavn oa og får meg til å lese mer. Nå anses det at Geirmund var kongssønn av Kong Hjør på Avaldsnes. Viktig plass i vikingtiden. Jeg har strevd med lesevegring over lengre tid. Vet ikke hvor mange bøker jeg har startet, men det har blitt med noen sider.

Inspirert av tidligere lesesirkelnominasjoner, sitter jeg nå med nyinnkjøpte Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo. Aldri lest noe av henne, så jeg tenkte jeg skulle bruke denne boka til å bli kjent med henne.

Ellers ser jeg for én gangs skyld på sport - VM i snooker er i gang! Første kamp i går var med Kurt Maflin, som representerer Norge (halvt norsk, bor i Oslo og er med det første nordmann noengang som har gått til VM i snooker), mot regjerende verdensmester Mark Selby. For en kamp det ble! Selby vant knepent 10 - 9...