Hva med granskuddsirup til å ha på isen?
Eeeh… skulle jeg det??
Kan de ikke bare rase ferdig og så kan du informere om utfallet etterpå? Holder det??
All honnør for å ta med alle lenker, men jeg syns ikke Knustgård er interessant nok til å lese… på denne siden av århundreskiftet, i alle fall. ;-) Er dette noe fx en litteraturstudent bør få med seg? Er denne debatten på noen som helst måte utdannende for ens lesende selv? Hvis det er det, skal jeg vurdere å følge lenkene...
Sikkert bra for dere, men jeg føler det litt som "tvangstrøye" om jeg skulle bli med. Nå gikk jeg visst glipp av både nominasjon (får spare kandidaten min til neste runde eller noe…) og avstemming. Da har jeg meg sjøl å takke… :-P God lesning til resten!
Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!
Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010
Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!
Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.
Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870
Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!
Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge
av Per Sivle
Gratulerer med dagen!
Hehe, hvis jeg skulle holdt meg til "skjema" og de små lappene jeg putta inni boka (biblioteksfristen går nemlig ut like etter endedato her), burde jeg vært ned side 242 (2. opplag 1987) innen jeg sover i kveld...
Oj, er det de av dere som alt er ferdige... Har slitt litt med å finne tid til å lese, bokmerket ligger på side 128, for situasjonen her er litt "måste jag be om den absoluta tysssstnad" når jeg skal lese... Syns det går litt trått ennå, men jeg får stole på dere og fortsette.
Briljante skildringer, flott språk og rike personligheter, men hvor er handlingen? Det skjer så lite...
hehe hvem har sagt at livet er rettferdig!
Hva gjør vi nå? sa du.
Jeg tror ikke jeg svarte,
veit ikke om det var fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si
eller fordi jeg plutselig helt manglet bokstaver.
Men jeg husker hvordan jeg følte meg.
Det var akkurat som den gangen mamma skulle på misjonsmøte
og satte igjen en hjemmelaget pizza til pappa og meg.
Vi ble bare stående og se på den
visste ikke om ovnen skulle forvarmes
eller hvilken rist vi skulle bruke.
Visste ikke hvor mange grader som skulle til
for at osten skulle smelte
og bunnen bli sprø.
Slik følte jeg meg den første dagen vi bar babybagen inn
satte den ned på den slitte parketten
i den gamle husmannsstua vi leide
og så ble vi bare sittende der
som to steinaldermennesker rundt det første bålet.
Siden har vi fortsatt å spørre hverandre:
Hva gjør vi nå?
Forfatter: Levi Henriksen
Utgitt: Kjære deg, min kjære. Gyldendal 2010
Var det da etter wwii?
Tror du har rett med 1931. Det står tydelig at historien kom ut i USA året før.
Elg? Jeg avskyr å følge lenke etter lenke... Rett på sak er du snill? ;-) Dessuten noe begrenset uten instagram sjøl?
Morsom greie, men nok en "teit motedille", om det var aldri så underholdende! Ros for å skape blest om og ny giv til bibliotekene!!
Det er noe urovekkende
ved å huske et varmt minne
og føle seg fullstendig kald
Vi hadde gjort en tabbe
Jeg sverget at jeg skulle ta boten
med anger og renter
Hun kommer før eller siden til å velge en annen
men i mellomtiden
slo hun tiden i hjel
med beretningen om de lumre
Barndomsminnene mine
Jeg likte ikke smilet hennes
men dagene vi delte
ga en fin motstand
Forfatter: Lenin & McCarthy, a.k.a Ingvar Ambjørnsen & Tom Stalsberg
Utgitt: Postkort fra kirkegården, CappellenDamm, 2015
Kan det være på tide med en summering?
Symbolikken har jeg sett hele veien, men ikke motsvarelsen i teksten som skal balansere det hele ut, og har kommet fram til at forvirringen jeg ikke ser poenget med er det motsvarelsen dere ser, som det manglende "mellomledd". Uten denne motsvarelsen får hestene veldig liten hensikt og ingenting av diktet får noe å si av betydning - for meg... Altså var diktet nokså bortkastet - på meg... På arrogant AS-vis har jeg igjen iskaldt beskåret vekk noe jeg ikke trenger, eliminert en distraksjon (andres forvirring), men en erfaring rikere innen diktanalyse. Så tusen takk til alle som her har bidratt i debatten og tilført både diktet og meg noe... ;-)
Dersom noen føler seg støtt er det helt ok å si i fra, for jeg regner med det kan skje når jeg avfeier noe som for andre er vakkert og gir mening.
Aha. Jeg finner ingen motsvarelse til hestene. Du leser den befrielsen mellom linjene, som en motvekt til teksten, mens jeg ikke ser hvorfor man skal befris fra noe som helst...
Kanskje det, men ikke min.
Jeg har ikke kjepphester. Jeg enten liker eller misliker. Er jeg likegyldig er det verst av alt... :-P
Dialekt. Sånn de snakker i Groruddalen.
Det har muligens blitt tillatt senere, men da debatten fant sted var det ikke det... da er det for meg feil en gang for alle...