Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 85)
06:02, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
If your purpose is to build a waking dream, discontinuity on the surface may be essential to coherence in the depths.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 79)
05:51, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Beauty without symbolic depth results in ornament. Symbol without beauty results in psychoanalysis. Only when the two meet can we speak of art.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 55)
04:59, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
The characters we meet in works of art aren't people in the conventional sense but powers belonging to the aesthetic worlds that contain them. If anything comes first, it is setting and atmosphere, not character. You cannot take Macbeth out of the dank wilderness of the scottish moors, he is an aspect of his world, the expression of a place.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 49)
04:45, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Unlike ordinary modes of perception, art forgoes the general in things in order to isolate their singularity.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 28)
01:57, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Proper art moves us, while artifice tries to make us move.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 25)
01:51, 7. oktober 2015* Ingen har det som favoritt.
Today, the propensity to be affected by anything is often perceived as a weakness. Given that we are constantly besieged by aesthetic objects looking to manipulate us (advertising, rhetoric an all the rest), our reservations may be understandable. But unfortunately the guardedness that is so essential to our mental well-being in this media-saturated world also contributes to the rampant apathy that is frosting over the globe like the beginnings of an unprecedented psychic ice-age. Wherever apathy reigns supreme, the "strong" are those who can boast that nothing affects them. Numbness and dumbness become positive qualities, and any passionate engagement with life becomes a cause for embarrassment.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 24)
01:40, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
We tend to see our "personal tastes" as positive personality traits, whereas they could just as well indicate limitations that we might overcome given the right opportunity, the appropriate context, and a little courage. Each person's take on reality will no doubt favor certain aesthetic experiences over others, but it may be that the world is filled with potential aesthetic experiences that our "tastes" prevent us from having for no good reason.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 22)
01:32, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Any adequate response to the mystery of existence must be poetic, for only the poetic can take on the "why."
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 21)
01:29, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
In a sense the first artist was not the painter in the cave but whoever dared give an answer to the enigma of the night sky with its million stars.
Arve G. siterer Reclaiming Art in the Age of Artifice av J.F. Martel (side 9)
01:16, 7. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
It is a strange thing to catalog the conflicting theories as to what the first artists thought they were doing down there in the caves, because the truth is that, to this day, we do not know why we make art. In the end, art may not be our invention at all. It may well have appeared in history as it does in the life of many individual artists:as an outside call, a sudden flash of inspiration, an inner wanderlust exerting such a powerfull pull that ultimately we would have to say that Picasso got it wrong: the early humans didn't invent art. Art invented humanity.
Jernbanestasjonen
Jernbanestasjonen,
hangar for reisende,
katedral- og palassaktig
har den slått feste
i metropolene.
Uten metafysikk
hvelver den
sin glass- og stålhimmel
over menneskelige anliggender,
som: avskjeder, møter, gjensyn.
Der inne er en stivnet skumring.
Der inne blir det ikke dag.
Der inne blir det ikke natt.
Den er forgård.
Den er stilleben.
Stilleben: sigarettstumper,
tomme ølbokser,
hivde aviser.
Det er større bevegelser, ja håp,
knyttet til togtabeller, ansikter på perrongen, osv.
Høyttalerne har sagt det,
billettlukene har sagt det,
konduktørene har sagt det,
det rykker i et tog,
hjulene dreier
mot skinnen, de sier:
eks-i-stens-eks-
i-stens-eks-i-
stens-eks-i-stens.
Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Lengsel og lede», Cappelen 1987
Kristin F. Jørgensen siterer Hvite jenter kan ikke synge blues av Martine Johansen
15:25, 1. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Penger og eiendeler er likevel ikke det eneste som gir status, men er en del av jaget etter den etablerte og standardiserte suksessen. Det å ha et fast arbeid å gå til om morgenen eller en grad fra en utdanningsinstitusjon er med på å måle hvor flink du er å spille statusspillet.
Kristin F. Jørgensen siterer Hvite jenter kan ikke synge blues av Martine Johansen
15:25, 1. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg kan ikke se for meg mange norske kvinner som ville tatt med seg sin bedre halvdel for å høre hva han har å si om undertøyet hennes. Kanskje vi burde det.
Eventyr
Ho hadde berre ei eske
fyrstikker å verme seg på,
den gongen for lenge sidan, men
framleis liknar verda eventyra.
Forfatter: Hanne Bramness
Utgitt: Frå samlinga «Solfinger», Nordsjøforlaget 2012
Kristin F. Jørgensen siterer Der sirkelen slutter av Lars Helle (side 186)
15:21, 23. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Selvsagt visste jeg at det var menneskelig å feile. I det siste hadde jeg vært så selvkritisk at det å koke eggene et halvt minutt for lenge kunne utløse en depressiv reaksjon.
Fuglene teller kalorier
Fuglene teller kalorier
en meitemark, to rognebær
fort før snøen faller
En flokk sidensvans beiter på røde bær
et milligram fett mellom liv og død
Det er tid for norgesglass
pass på at strikken sitter
certo sylte safte sukker salt
et halvt lam en hel gris
is på tilbud
Fett lagres i mitt skafferi
Det er mitt, sier grytene
med blankskurte små stemmer
Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen Damm, 2015
Ja takk, jeg vil gjerne stå som medlem, for iblant tenker jeg at noen av bøkene jeg har lyst til å lese passer veldig godt å foreslå her. Jeg har slett ikke gitt opp sirkelen, jeg lærte til og med noe viktig av Kjærlighet i koleraens tid, det at man må faktisk lese en bok for å kunne presisere hva man ikke liker såvel som hva man liker. Har hørt enkelte studenter har sagt noe lignende og ikke helt sett hva de mener. Før da. Det handler altså om mer objektiv kritikk, enn den subjektive lystlesingen jeg hittil har holdt på med.
Plutselig her en dag fikk jeg se det har gått 4 år siden jeg registrerte meg her inne... Mange setninger har rent forbi siden og mer blir det... hvorfor ikke gjøre noe utav det?
Det der er ille... at potensielle velgere tydeligvis ikke tas så veldig seriøst i enkelte kommuner. Én stemme til eller fra er kanskje ikke så viktig for dem? Shame on them! I min kommune gjorde bygdelista det godt, Aps ordfører har valgt å pensjoneres og partiet har stupt! Jeg må si det for én gangs skyld har vært et interessant kommunevalg... sjøl om min stemme ikke støtter den nye ordføreren... Du burde rett og slett kontakte en eller annen avis og høre hva de synes!
Når det gjelder jul, er noen av lagrene langs Østfold og Oslofjorden de første til å minne resten av landet på at "NÅ ER DET BARE ET KVART ÅR IGJEN TIL JUL!!!" - slike som Bestemors pepperkaker/ goro/ peppernøtter, etc, Brynhild og Nille... for å nevne noen... jeg snakker av erfaring fra transportbransjen... De første juleting pleier dukke opp rundt høstferien, men det bikket vel faktisk oktober i fjor før jeg så den første pallen med hyllepynt! Men ingenting er som å få stå på pauserommet hos Borg og få poppe en aller første julebrus! Sukk, stykkgodsdagene var gode...
Fortsatt God Jul!! ♡
Svaberg
De myke konturer,
hvor lite de minner om sten.
De fortoner seg som drømmer.
Massive bevegelser:
Slik er våre drømmer
innerst i natten.
Drektige former:
Slik tenker vi
på søvnens bund.
Disse bergene
er søvnens sekreter.
De tilhører ikke
sovende sinn,
men årstider,
hav
og lys.
Forfatter: Jan Jakob Tønseth
Utgitt: Hentet fra samlingen «Referanser (fjerne og nære)», Gyldendal 1979
Uhm... høres brysomt ut... det betyr vel at jeg som er av-og-på'er ikke får nominere og stemme, og gi meg en god grunn til hvorfor? Det er ikke alle bøker jeg kan begi meg ut på og ikke alltid jeg har tid og anledning til å være med. Så ikke ut til at forrige bok jeg nominerte ble tatt med? Jeg fikk ikke vært innom i uken etter.
Ettersom jeg har vært med på noen av bøkene, hvorfor er jeg ikke på lista? Fordi jeg ikke gidder lese Thomas Mann? Jeg trodde lesesirkelen var åpen for alle... Jeg er ikke medlem HVER gang...
Sist sett
