Bokelskere.no

Lydbøker er en deilig avveksling fra å lese selv. Men jeg synes de er litt dyre, så jeg har pleid å gå på biblioteket og låne dem. Ulempen er at om de er gamle, så kan CD´ene være slitt. Ta en titt på dem før du låner, at de ikke er fulle av riper og sånn.

Med lydbok i bilen kan jeg garantere at turen fra Ålesund til Oslo går som et blunk.

En ukjent bok for meg, Anette. Takk for godt tips. Jeg har tenkt og tenkt og kommet fram til at i hvert fall Dverghesten var en slik bok for meg. Jeg mener, hvem vil ikke fortsette å lese når ting detter ned fra bokhyller sånn helt av seg selv?

Endelig en forbundsfelle! Helt enig. Boka er absolutt en av mine favoritter. Burlesk, morsom, fantastisk. Jeg mener Kjartan Fløgstad bør kåres til Norges Gabriel Garcia Marquez.

Eller Christianus Sextus. Det er min favoritt. Helt klart: Falkberget er hipp! Og har sin egen fanclub også.

Sånn har vi det nok mange av oss. Selv har jeg et 20-talls bøker som ligger på ventelista. Dverghesten er lettlest og holdt meg fast fra første side. Den lar seg fint kombinere med pensum-lesing. :)

Jeg opplever ofte at det tar litt tid å komme inn i en bok, at jeg må lese en del sider for å få fatt i handlingen og venne seg til forfatterens språk. Er det noen som har erfaringer med bøker som fenger umiddelbart?

Utfordringen med begreper som "tung" og "lett", er hva ulike mennesker legger i dem. De fleste vil se positivt på et begrep som "lettlest", uansett om språket er nyansert eller klisjepreget, uansett om innholdet er grunt eller mer dyptpløyende. Loe, Jacobsen og Renberg er etter min mening lettleste forfattere, selv om de pløyer i dybden både språklig og innholdsmessig.

Jeg ville kanskje brukt begreper som "overfladisk" og "gjennomgripende" for å skille mellom forfattere som du nevner, av mangel på bedre ord.

Helt enig! Og at det distribueres lister over mest solgte bøker, er helt greit for meg. Så lenge man ikke blander salgsresultater og litterær kvalitet. Det er jo ikke ofte det henger sammen. Men her skal det visstnok ha vært et "panel" som har kåret de beste bøkene. Det virker særdeles useriøst at det ikke er opplyst noe om hvordan panelet er satt sammen, kriteriene for utvalget og hvilke bøker totalt som er vurdert.

Da har du mye godt i vente, Eirin. Fortsett med Himmelblomsttreet og Afrodites Basseng. De to hører sammen med Mengele Zoo. Dverghesten bør absolutt også leses (min favoritt), men er uavhengig av de 3. Ikke noe av dette kan kalles krim, selv om Mengele Zoo kalles en "miljø-thriller". Krimserien til Nygårdshaug består av 10 bøker og bør leses i rekkefølge. Start med Honningkrukken og stikk hodet ned i en velsmakende verden av mysterier. (Åh, den var billig!)

Takk for supert tips!

Det er betryggende å vite at noen virkelig jobber aktivt med at denne sida skal bli bedre og bedre. Applaus!

Til kåringen: Se denne tråden. Jeg har ikke stor tiltro til slike kåringer, nettopp fordi de blir sitert over alt og ofte gir ufortjent kreditt til bøker av utilstrekkelig litterær kvalitet. Likevel hyggelig at Petterson havnet på lista. Ufortjent at ikke flere norsk havnet der (Knausgård, Loe, Nygårdshaug, Kjærstad etc.)

Til gramatikken: Jeg har ikke tenkt over dette, men du har rett! De to uttrykkene betyr faktisk to ulike ting. "Ut å stjæle" betyr egentlig "ut for å stjæle", mens "ut og stjæle" (som det står på omslaget til boka), sidestiller det å gå ut og det å stjæle, slik at det å gå ut ikke nødvendigvis fører til tyveriet, men at det nesten skjer litt tilfeldig ("Vi går ut. Og mens vi er ute, så kan vi jo også stjæle noen hester.") Jeg tror det er slik Petterson har ment det, selv om den oversatte tittelen "out stealing horses" faktisk peker på den første betydningen med bruk av infinitiv.

Spørsmålet er hvor viktig dette er. :) Enda viktigere for forfatter og forlag er at dette er en av de heldigste titlene på noen skjønnlitterær bok det siste tiåret. Tittelen er morsom og pirrer nysgjerrigheten, både på norsk og engelsk.

Med et slikt manus og det stjernegalleriet bør det bli en severdig film (Viggo Mortensen, Robert Duvall, Guy Pearce, Charlize Theron etc.). Vi gleder oss!

Jeg er enig i at Nygårdshaug er i en særklasse når det gjelder krim. For det første bryter han fullstendig med tradisjonen om den hardkokte og forfylla krimhelten. Dessuten trekker han inn elementer i krimbøkene sine som pirrer nysgjerrigheten.

Jeg synes også Karin Fossum klarer å skape litt "annerledes" krim, der analysen av menneskets motiver og psyke står sentralt. Og går vi til utlandet, må jeg nevne Minette Walters som har et skråblikk på det britiske samfunnet. Og Jonathan Kellerman (USA) som har en psykiater som "krimhelt" og dermed fokuserer på årsakene til at kriminelle handlinger begås, ikke bare hvordan man løser dem.

Det er ikke sikkert du har gått glipp av noe. Dine preferanser er bare et annet sted. Selv har jeg aldri forstått gleden ved å gå og se en skrekkfilm på kino. Mange sier at det er forløsende i forhold til å kjenne på sin egen frykt. Jeg opplever det ikke sånn. Betyr det at jeg går glipp av mye? Jeg tror ikke det. Jeg føler ikke at mitt liv er opplevelsesløst selv om jeg ikke ser skrekkfilmer.

La også merke til det. Snakk om contradictions in terms. :)

Vi får høre etter hvert som folk her inne blir ferdige med de første bindene, simon. Jeg regner med at de som leser Knausgård sier akkurat hva de mener om bøkene, ikke hva som forventes at de skal mene. :)

Jeg har hørt mange si allerede at de sliter seg gjennom det Knausgård skriver, men at det er verdt det. Jeg har litt vanskeligheter med å se verdien av å slite seg gjennom ei bok. Men, men, han er jo geni-erklært og da må det jo være noe i hans forfatterskap. Noe som gjør at vi frivillig sliter, mener jeg.

Før jeg går løs på 3000 sider om Knausgårds liv, har jeg bestemt meg for å ta fatt på en uavkortet utgave av 1001 natt. Den er på drøyt 5000 sider. Så da får vi se til våren ...