Bokelskere.no

For meg var denne boka en flott fortelling satt sammen av mange historier, med et rikt språk og mye fortellerglede. Jeg synes de ulike historiene fletter seg fint sammen og bygger opp om hovedfortellingen. Noe av styrken i boka for meg som leser, var at det ikke var noe problem å følge historien, selv om den er et fargerikt lappeteppe. Jeg må innrømme at jeg forsto hva jeg leste hele tida. :)

Jeg blir alltid nysgjerrig når jeg hører om forfattere som jeg aldri har hørt om før. Og særlig når de anbefales av en forfatter som skriver bøker jeg liker. Nå har jeg lett etter Claesson. Så vidt jeg kan skjønne skrev han over 30 bøker, men er nesten ikke til stede i boklistene. Bøker fra 60-tallet er etter min erfaring vanskelig å få tak i. Er det noen av hans nyere bøker som er tilgjengelige og som en nysgjerrig bokelsker bør starte med?

Disse tre fjesene likte jeg. Det hadde holdt for meg (uten tilleggskala). Jeg tror med sikkerhet jeg kan si om jeg synes en bok var 1) dårlig 2) grei nok 3) bra. I tillegg kan vi jo utdype med innlegg og kommentarer. Hvis jeg skal gå gjennom mine over 600 bøker her inne og gi alle karakter fra 1 til 6, så måtte jeg holde på en stund. Da vil jeg heller bruke tida på å lese. Derfor gidder jeg ikke. Bortsett fra favorittene mine. De har alle fått terningkast 6. Min anbefaling: Keep it simple. Da blir systemet brukt. :)

Du kødder nå? 29 hyller for skjønnlitteratur?

Jeg har lest de fleste bøkene til Grisham. De passer omtrent til en flyreise som ikke er altfor lang. Han er en dyktig forteller og kan å underholde, men etter en 10-12 bøker blir det mye repetisjon. Jeg har likevel alltid vært fascinert av hans evne til å lage en god fortelling rundt juridiske og/eller moralske problemstillinger, om igjen og om igjen. Chrichton er litt i samme gate, selv om hans utgangspunkt er mer vitenskapelig der Grisham skriver om advokater. Amerikanske best-selgere begge to, og på lik linje med Steven King har de evne til å skape såkalte page-turnere. Lettleste. Lettfattelige. Ikke for dype, bare sånn passe. Glimrende underholdning på reise, men litt overfladiske i lengden.

Når det gjelder Coben har jeg bare lest Borte for alltid. Det var en spennende bok, men kanskje litt spekulativ i sine voldsskildringer. Goddard (det er Robert Goddard du mener?) har jeg lest noe av for lenge siden. Jeg mener han ble utgitt i Gyldendals svarte serie en gang på 80-tallet, men kan ikke huske tittelen.

Oi! Dette var nytt for meg. Duverden så mange flotte boktips jeg har fått de få ukene jeg har skravla på disse sidene. Claesson står nå på lista.

Dette er også min favoritt. Allerede lagt ut som sitat.

Helt enig! Absolutt vel anvendt hundrelapp. På min fakkelbok-utgave fra åttitallet er det en prislapp med 29,50. Det var verdt pengene den gangen også. En innsiktsfull skildring av religiøse grublerier som gir alt annet enn fred.

Som det har vært diskutert i noen tråder om Nygårdshaug, så er Himmelblomsttreet og Afrodites basseng fortsettelsen på fortellingen som starter i Mengele Zoo. Det er vel heller ingen overraskelse at jeg liker alle tre bøkene, at jeg synes de danner en fin enhet. :) Honningkrukken bør leses for seg siden den er første bok i den 10 bøker lange krimserien om Fredric Drum.

Den er grei. I mellomtida får jeg også lese litt mer av forfatteren ...

Jeg har tenkt mer på hvorfor denne boka ikke falt helt i smak hos meg. Jeg tror faktisk det har noe med troverdigheten å gjøre. Ikke når det gjelder skildringen av de gamle gubbene, for den er eminent, men i beskrivelsen av den kvinnelige forfatteren. Jeg fikk ikke tak på henne. Da hun også bærer fortellerstemmen i boka, ødela nok dette mye for meg.

I fortellerkunsten snakkes det ofte om årsaks og virkningsforhold. Vi som lesere trenger å vite hvorfor ting skjer for å være "helt med". Dette synes jeg også mangler i boka. Hvorfor blir kvinnen hos de gamle. Hvorfor gjør hun alt det hun gjør med dem? Jeg kan ikke se at hun har en eneste grunn til dette, og da blir det lite troverdig for meg.

Takk for tips! Man skal alltid gi en forfatter mer enn en sjanse.

Bra svart! At en forfatter greier å skrive enkelt om vanskelige ting, er en kunst som minner om japansk kultur. Japanerne får alt (kampsport, religion, matlaging, yoga) til å se enkelt ut. Men likevel ligger det masse hard trening, omtanke og tålmodighet bak. Jeg er med på det, men det var ikke slik jeg opplevde Knausgård da jeg leste Ute av verden. Det var nettop det litt krunglete språket (som riktig nok avstedkom noen fantastiske formuleringer) som preget boka for meg og gjorde den tung å komme gjennom. Hvor blir det enkle av da liksom?

Men, som sagt, hvis det er slik for deg. Og hvis Knausgård med Min Kamp treffer en nerve hos deg, til og med rett i magen, ja da er det litteratur på høyt nivå også i mitt vokabular. Enkelt og likevel så inn i granskauen vanskelig.

Om du har gjort deg til talsmann for Knausgårds talent, så gjør du i hvert fall en overbevisende jobb.

Jeg leste Sjöwall og Wahlöö´s 10-binds serie med Martin Beck i hovedrollen for mange år siden. Serien ble av forfatterekteparet døpt til fellestittelen: "Roman om en forbrytelse" og lanserte på mange måter den samfunnsrefsende krimgenren i Skandinavia. Dette ble senere fulgt opp bl.a. av Jon Michelet som skapte debatt i universitetsmiljøene på begynnelsen av 80-tallet da han hevdet at krim faktisk kunne regnes med som en akseptert sosialrealistisk litteratur på linje med Ibsen, Kielland, Obrestad og Haavardsholm. Tenk det.

Fast krimhelt eller ikke? Det er en interessant problemstilling. Selv tror jeg at jeg ønsker meg en fast krimhelt jeg kan bli kjent med og heie på, selv om jeg ikke nødvendigvis har så mye til felles med ham (Gud forby!). Nygårdshaug har de samme personene med i hele sin 10-bøkers krimserie, men noe av spenningen holdes oppe ved at personene endrer seg, går gjennom ulike faser eller metamorfoser, kan man si, uten å røpe for mye ...

Han var nominert i 2007. Så det ligger i lufta ... Innsirkling er på ønskelista ...

Smagen er som bagen, min venn. Jeg mener fortsatt at forfattere uansett hvor flinke de er, må treffe noe i oss som vibrerer, for at vi virkelig skal nyte å lese bøkene deres. Og jeg tror dette "noe" er svært individuelt.

Dette var en flott introduksjon til boka. Jeg skulle ønske alle (meg selv inkludert) var like flinke til å fortelle om hvorfor de liker en bok eller en forfatter. Men slike innlegg som dette og noen av de gamle innleggene til Hekkan, blir bokelskere.no etter hvert en unik samling kilder til god litteratur.

Selv har jeg bare lest Det synger i gresset, men nå fikk jeg lyst til å lese mer.

Jeg synes Himmelblomsttreet var en fin fortsettelse på Mengele Zoo. Og Afrodites basseng er en deilig avslutning på denne romantiske miljø-trilogien. Jeg er ikke enig i at Himmelblomstreet hverken var kjedelig eller pretensiøs. Stilen er annerledes enn Mengele Zoo, den er mer dvelende ved selve det tematiske underlaget for trilogien, men jeg synes den både var malerisk og spennende. Noen som vet når filmene kommer?

Greit nok. Som det har vært diskutert her inne, så er det ikke tilstrekkelig med godt språk og gode fortellinger. Boka må også treffe en streng i leseren som begynner å vibrere. Og akkurat her var gitarstrengen borte for meg (bokstavelig talt).

Men: Foreløpig har jeg frydet meg over 2 av de 3 du anbefalte, castro. Det er jo ikke så verst ... :)