Bokelskere.no

Stor plass under treet? :)

Prost Gotvin er også en god introduksjon til Nygårdshaugs forfatterskap, men kan kanskje være litt tung for enkelte. Jeg mener også at Dverghesten er en god introduksjon nettopp fordi hans forfatterskap innholder mye vitenskap på grensen til det ufattelige og en mengde mystifistiske ting. :)

Det er lite vold i Nygårdshaugs bøker, kanskje bortsett fra enkelte scener Mengele Zoo og Nullplusspluss (som kan være litt vanskelig å fordøye for enkelte). Dverghesten kan du trygt lese på senga og slukke lyset etterpå med et smil om munnen.

Dverghesten. Uten tvil. Du kan også lese den første krimboka hans, Honningkrukken, for å se om du liker den. I så fall har du 9 andre krimbøker om Fredric Drum å glede deg til. Selvsagt bør du med tida også lese trilogien Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og Afrodites Basseng, men som sagt: Les Dverghesten først. Det er en kort, deilig roman som introduserer deg til hele Nygårdshaugs litterære univers.

Jeg regner med at alle her inne har bøker høyt oppe på lista i sitt personlige brev til Nissen. Jeg var litt nysgjerrig på hvilken bok dere ville satt aller mest pris på lå under treet. For min del tror jeg det må bli Jette Kaarsbøls siste bok Sin næstes hus. Jeg elsket bare debutboka hennes (Den lukkede bok). Foreløpig er hennes siste enda ikke oversatt til norsk, men jeg blir like glad om den ligger på dansk under treet.

Nå er ikke jeg heller helt oppdatert, men fant dette på nettet. Kanskje Hr. Renberg selv kan oppdatere oss ... :)

Tar gjerne følge med deg i Nygårdshaugs Atlantis-paradis. :)

Da kan du jo lese Kompani Orheim som er ei videreføring av Mannen som elsket Yngve, og beveger seg tidsmessig både før, samtidig og etter handlingen i Yngve-boka. Så får du lest den før filmen kommer (visstnok har den premiære en gang neste år).

Wow. Det må være toppen av bokkjærlighet. Jeg leste denne høyt for mine 3 barn da de var små og vi syntes den var like skummel og spennende alle fire.

Håper jeg absolutt Elisabeth (at du tar den fram igjen). Dette var en forfriskende norsk roman etter min mening. Herlige norske miljøskildringer i denne - vel nok - kjente drabantbybettong gudsåforlatte verden, før det underliggende - og heite temaet, bryter løs. Ja, er det vi opplever norsk - og bare norsk? Ja, hvorfor oppfatter ingen det som noe problem at den omtalte ungdommen, som er som ungdommer flest, også bærer noe unorsk i seg, ja noe så unorsk som et sydamerikansk utgangspunkt (hvorfor prater dere bare engelsk?) Det er for undertegnede helt klart at de to historiene utgjør ett hele. Utfordrende, javisst, men er ikke det meningen med god litteratur?

Klart vi skal være kresne. Vi bruker jo mange timer på å lese det et annet menneske har skrevet. Når sto vi for eksempel foran et maleri i mange timer i strekk, eller lyttet til samme komponist dag etter dag? Forfattere krever mye av vår oppmerksomhet. Da synes jeg vi også skal kunne kreve mye av dem.

Kapuscinski er på en måte journalisters journalist, som musikernes musiker og forfatternes forfatter: Litt ukjent, men det er i ferd med å snu seg - han er død. Skriver under på Kristines innledning her; vil også si at boka er en glimrende innledning til hans forfatterskap. Så kan du siden komme inn i dypet av Afrika (Ibenholt) som til kalde, forblåste stepper (Imperiet). Lykke til på ferden!

Som jeg skrev i en annen tråd her inne, synes jeg Nesbø skal ha all ære for å ha fått "folket" til å skru av TV´en og ta på seg lesebrillene. Det er skremmende få som leser bøker, særlig menn. Jo Nesbø apellerer imidlertid til et bredt lag av folket og selger som hakka møkk. Om det ER hakka møkk, ja se det er noe helt annet.

Jeg gledet meg over de første bøkene til Nesbø, men etter hvert ble det kjedelige gjentagelser og Harry Hole ble mer og mer formet i pappmasje. Det er mange av oss som har gått rimelig lei av slitne detektiver med fornavn og etternavn på samme bokstav (Van Veeteren, Sam Spade, Varg Veum, Harry Hole osv.)

Når det er sagt, synes jeg ikke Jo Nesbø skriver så dårlig at jeg lar meg irritere. Jeg bare kjeder meg, men så har jeg heller ikke lest de siste 3 bøkene hans. Jeg tror heller ikke Nesbø har ambisjoner om å skrive stor litteratur og kan vanskelig sammenliknes med Askildsen og Breiteig, eller Hamsun, Undset, Solstad, Saabye Christensen og Knausgård for den sakens skyld. Jeg synes likevel han som krimforfatter skriver helt greit og har en stor tilhengerskare som kanskje ellers ikke ville lest bøker i det hele tatt.

Det frister å oppsøke deler av Nygårdshaugs litterære univers. Jeg ville gjerne vært med til Atlantis i Dverghesten, eller som blindpassasjer på flyet i Afrodites Basseng.

En liten "spoiler alert" hadde kanskje gjort seg for dem som ikke verken har lest eller sett stykket. :)

Interessant er det uansett at Ibsen ofte er tatt til inntekt for det berømte utsagnet: Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme. Selv tror jeg Ibsen innerst inne foraktet gjennomsnittsmennesker. Så kanskje det var mye av Gregers Werle i Ibsen selv, forfatteren som selv var en spesialist i avsløringer.

Ærbødig hilsen fra en Ibsen-fan til en annen.

Ikke helt funny, men godt var det å lese Styrtet engel. Og litt vondt også. Sjelden har jeg opplevet et språk som til de grader glitrer fra boksidene, rekke på rekke med litterære lykketreff og en komposisjon så stram og unik at jeg ble forundret og til slutt fikk lyst til å lese det hele om igjen.

Bare av ren nysgjerrighet: Hva har du lest av Loe som ikke var bra? Selv har jeg lest Tatt av Kvinnen, L, Muleum, Doppler, Volvo lastvagnar, samt den siste om Mixing Part. Det er sjelden jeg koser meg sånn som jeg gjør når jeg leser Loe. Han er i en klasse for seg, synes jeg.

Amen.

Man fornekter seg ikke.