Bokelskere.no

Herlig. Du fanger opp selv de minste ønsker som bare hviskes i gangene. Imponert!

Jeg synes dette var en vidunderlig og sterk fortelling, med et språk som flyter framover, som duver omtrent som havet, og med spenning så det holder. Med fargerike skildringer og en handling drevet fram av dialog og tilbakeblikk. Mesterlig å kunne favne så mye med så få ord.

Reversed wam bam?

Hm. Andres kjærlighetsliv? Romaner handler da ikke bare om det?

Diskusjonen om hvilken genre som gir den beste gjengivelsen av "virkeligheten", er gammel og interessant. Mange hevder at skjønnlitteraturen gir en sterkere gjengivelse av det vi ønsker å lese om (måtte det være historie, andre personers liv, religiøse anfektelser, filosofien, døden eller kjærligheten for den sakens skyld), at det griper oss mer å lese andre menneskers tanker gjennom godt komponerte fortellinger, enn å lese sakprosa.

Jeg tilhører denne kategorien. Historiefortellinger vil for eksempel alltid være farget av personen som skriver dem, uansett kildedokumentasjon, uansett ønske om å være objektiv og nøytral. For meg blir det da mer redelig å velge en skjønnlitterær genre, da enhver fortelling vil være subjektiv.

Hvorfor leser vi? Det varierer fra person til person. Selv leser jeg fordi jeg elsker den gode fortellingen, noe som tilhører vår arv gjennom generasjoner, tilbake til de muntlige overleveringene ved leirbålet. Samtidig liker jeg språk. Jeg liker å la meg fange av andre menneskers ord.

Godt at vi er forskjellige. :)

For meg er dette en flott måte å samle det jeg kan huske at jeg har lest. Det morsomme er at jeg stadig kommer på nye bøker jeg hadde glemt at jeg hadde lest. Dette har kanskje med alderdom å gjøre. :)

Når det er sagt, er det selvsagt ikke om å gjøre å ha flest mulig bøker i hylla si her inne. Det er også helt naturlig at en som har lest i 45 år, kanskje har lest litt mer enn en som har lest i 15 år.

Din måte å bruke bokelskere.no på, er jo glimrende. En samling av de leseropplevelsene, du ønsker å snakke om og dele med andre. Selv bruker jeg sidene på en litt annen måte. Vi har alle vårt. :)

En bonus, er ønskelista. Den tror jeg blir lang etter hvert. For hver gang jeg hører om ei bok jeg får lyst til å lese, så legger jeg den til der. Grei måte å bygge opp sin private lyst-til-å-lese-liste. Kunne egentlig ønske meg en print-funksjon, så jeg kunne distribuere ønskelista til venner å kjente. Det er jo snart jul. :)

Jeg holder på med Shantaram, Totoro. Er sånn litt over halvveis og litt ambivalent. Fortellingen er spennende, bevares, og forfatteren tar India (særlig "Bombay-India") på pulsen. Deler av boka er rørende, andre er opprørende, så hvis en forfatters oppgave er å få følelsene på gli, så gjør Roberts en god jobb. Det eneste jeg nå (etter ca. 500 sider) begynner å bli litt lei av, er til dels lange filosofiske betraktninger, der ordflommen til tider blir svulstig. Men, for all del, jeg skal stå løpet ut. Det er god underholdning og til tider også god litteratur. Men man har noe å forsvare når man presterer over 900 tettpakkede sider om egne opplevelser og ber om en lesers oppmerksomhet (den var til Roberts, ikke til Knausgård).

Jeg synes særlig de første 200 sidene var gode og sikkert nyttige for en førstegangsreisende til India (i hvert fall hvis man reiser alene), så ja, absolutt: din bror vil sikkert ha glede av boka.

Edith er i en klasse for seg. :)

Du har rett, Henrik, i at bøkene på sett og vis tematisk hører sammen. Jeg synes bare det er å dra trilogi-begrepet vel langt, siden karakterer, tid, sted og ytre fortelling er helt forskjellig fra bok til bok. Gleder meg for øvrig til Klokkemakeren. Håper jeg finner den under treet. :)

Jeg har kjøpt noen sære databøker til sønnen min (utfra hans egen ønskeliste) og Shantaram til ham på engelsk (fordi han nettopp har kommet hjem fra 5 måneders reise alene i India). Så har jeg kjøpt Roy Jacobsens siste til en god venn og Edith Södergrans dikt til datteren min.

Supert! Da vil også de utgavene av samme bok som folk eier, komme først, og antallet bøker uten omslag vil også bli redusert (kosmetikk, javel, men likkavel da ...)

Olof Lagercrantz skriver om dette her. Jeg kan faktisk ikke huske å ha lest noen bøker om igjen i det siste. Men jeg ser poenget. Lagercrantz påstår at annen gangs lesning har større verdi enn første, fordi du første gang er spent på hvordan det går, mens du andre gang vet det, og kan konsentrere lesningen om å oppfatte flere nyanser i boka.

Ja, jeg vet at det sies at disse tre bøkene hører sammen. For meg gjorde de ikke det. Jeg har en mistanke om at dette er noe forlaget har funnet på som et salgstriks for å selge alle tre bøkene til dem som leser en av dem. Det er mulig at det er sammenhenger mellom bøkene, jeg ikke har funnet, men bortsett fra at alle tre på sett og vis er erkjennelsesromaner, der en person står i sentrum, så ser jeg svært få likheter mellom de tre.

Dersom du ikke har sans for det makabre, vil jeg absolutt fraråde deg å lese Nullpluss, som handler om en person som spiser opp seg selv. Her er det ikke nødvendig med Spoiler Alert, for dette står klart beskrevet i bokas vaskeseddel. Selv har jeg sansen for det absurde i både Nullpluss og Søthjerte, men jeg er usikker på om du (som førstegangs Nygårdshaug-leser) vil like det.

Som tidligere sagt: Jeg ville lest Dverghesten først. Liker du den, så les Prost Gotvins Geometri og Afrodites Basseng eller en av krimbøkene hans (dersom du liker krim). Dette er min anbefaling. :)

Tusen takk!

Dukker de ikke opp under treet, så kan du låne av meg. Hva gjør man ikke for Kjærstad-fans?

Montenegro ... vakkert og spennende. Et glemt land? Takk for påminnelsen.

Montenegrinerne ... herlige, avslappede mennesker, glad i sin vin og lange lunsjer. :)

Haha. En blodfan av Kjærstad som ikke har lest Kongen av Europa og Jeg er brødrene Walker? Har du vurdert terapi?

Dverghesten kommer du garantert til å kose deg med. Nullpluss kan være litt tung å svelge. Og Søthjerte er nok noe av det særeste han har skrevet, men siden den handler om enslige folk i fjellheimen og jeg selv ofte vandrer i fjellet alene om sommeren, fant jeg stor glede i boka.

Nå har jeg lest dette lille heftet om dikterkunsten på din anbefaling og angrer ikke. Enkelt og vakkert om samarbeid mellom leser og forfatter, om hvor nødvendig det er å lese, om hvordan vi leser, om å lese bøker flere ganger, om å lære utenat, om metaforer og bildets kraft, om dikterens ensomhet, om biografien og litt om livet og døden. Alt krydret med eksempler fra verdenslitteraturen. Anbefalingen sendes videre.

En glimrende fortelling. Det blir spennende å se hvordan filmen blir.