Bokelskere.no

Godt vi kan være uenige, Henrik. For meg ble dette far-datter forholdet litt fjernt fra min virkelighet og lite troverdig. Men mannens språk er det intet negativt å si om. Jeg husker innledningen til Løvekvinnen som ekstra sterk, rent språklig. Det som er flott med FH, er at han tar i bruk ord som har vært ute av språket en stund. Den eneste andre norske forfatteren som gjør noe liknende, er Jon Fosse, men da på arkaisk nynorsk, mens FH er edsvoren riksmålsmann.

For øvrig kan vi enes om at Waits er en av de største av dem alle. Hvordan kunne jeg gå glipp av dette?

o, jeg griper tak i blomster, alle de av oss som er opptatte av sæd, groforhold og naturens viderverdigheter er med på Hamsuns kjærlighetspostulat. Victoria fyller hele denne kjærlighetsødmen. Vi kan si at Hamsun er fryktelig konservativ her, men han er samtidig så ærlig. Han snakker ut fra sine egne stauder så å si. Fiona, jeg veit ikke hvor mye vi har bruk for "verdens ophav" og "verdens hersker", men vi trenger blomstene. Og vi veit hvordan de holder på, ikke sant?

gleder meg! jeg var fullstendig oppslukt av Mark Twain i den rette alderen trodde jeg. Men jeg har lest Tom Sawyer og Huckleberry på nytt for mine barn, og jeg tror faktisk at jeg kommer til å be om noen doser av Twain hvis jeg skulle få anledningen - dere veit når

Flott sitat. Mr. Eksistensialisme, monseiur Sartre vet hva det handler om. Hans filosfi er en smule tåkete, så jeg foretrekker ham som historieforteller faktisk, da er han helt på plass! "Ordet" og et "Självporträtt", et slags selvintervju da han var 70 år, gir oss de viktige detaljene som får oss til å bli empatiske.

dette er spennende, ja, hvis man tenker at det er noe mystikk her. Og det er litt skummelt å begi seg ut på en sånn reise. Motstanderne kan si - at ja, du er jo passe gærn. Tror du på det her? Mystikk?

Men la oss se på de trofaste, de som HOLDER FAST: Shakespear. Det er en del greier som er litt fattigslig med Shakespears biografi. Du kan for eksempel lese den, og så blir du litt skuffa! Faen ta, Shakespear har virkelig en utrolig evne til å gi livet kompleksitet. Han er rå, på sitt beste. Og så skulle det bare være en fyr som ved siden av et slags borgerlig liv klarte å skrive de der historiene! Ta Hamlet! Ikke bare er det historie, men det er kongeslott, det er en historie som er så godt sett - selv om Shakespear var en godt intellektuell person på den tiden. Og det var han! Shakespear eksisterte som bare fan! Men poenget er at han fikk manus i hånden, og av - nettopp Francis Bacon.

Som filosof er Francis Bacon bare VELDIG spennende. Han var så viktig i hekseprossesene, han var så viktig i utviklingen av politikken på denne tiden. Han kunne selv rett og slett ikke ha begått Shakespear, men via ... ?

En annen spennende innfallsvinkel var at Bacon - som er så mye mer spennende enn Shakespear (merker du det?) - var medlem av frimurerbevegelsen. Det sies at han satt øverst i det systemet. Men alt dette var, og er hemmelig. Det Petter'n gjør er jo å gå rett inn i deres språk - hemmelighetene - og så viser det seg at woooops! ja, det går an å finne ut noe av det her.

Yes! Unner dere å få meg disse undergrunns greiene i vår overleverte kultur. Jeg har alltid lurt på den der Shakespear greia, ja at det fantes en teater-frik nærmest som klarte å se mennesker, se maktspill på en så avslørende måte, ja jeg trodde ikke på greia! Jeg trenger Bacon! Jeg trenger Petter Amundsen. Dette er utrolig spennende!

Sprengeren var en hyggelig opplevelse. God lydbok! :)

Ja, den har jeg skaffet meg som lydbok. Skal hive meg over Varsleren så snart jeg er ferdig med den lydboka jeg hører på nå. Jeg liker tonen i Fossums bøker, også de som ikke er krim. De gales hus var en bra bok.

Ja, jeg husker at vi har ulike oppfatninger om herr Fosnes Hansens bøker. For meg hadde Løvekvinnen for mye fokus på en mindreårig jentes seksualitet. Det virket som forfatteren var mer opptatt av den enn av hennes annerledeshet (om det går an å bruke et sånt ord). Men dette har vi jo snakket om før. Har Henrik-mannen det bra ellers i førjulstida? (Jada, jeg vet at jeg sikkert heller burde sende en PM om det, men det går da an å småprate litt i disse trådene også. Ellers blir det forferrrdelig seriøst.)

hehe, ja der har du en rebell! Hamsuns nihilisme blir småtteri, han kommer ikke opp med Nagel i Mysterier engang. Men russiske romaner og Hamsun er ingen dårlig sammenligning: Andre del av Raskolnikov er imidlertid fraværende hos vår tåkefyrste. Men nå ble jeg hooket både av Sult og Raskolnikov jeg da; de har noe vi trenger - noe slemt inni seg.

Av de norske kvinnelige krimforfatterne holder jeg en knapp på Karin Fossum. Av en eller annen grunn har jeg fått inntrykk av at Unni Lindell og Anne Holt ikke så mange mannlige fans. Vet ikke hvorfor, men bare et inntrykk jeg har.

Karin Fossum skriver krim som går mer i dybden i menneskesinnet, litt sånn som den engelske Minette Walters. Men, det er med krim som med mye annet, noen liker det ene og noen liker det andre. :)

Håkon, det finnes mange nettsteder der det er mulig å legge ut egne tekster. De er vel etablerte og har mange skribenter og lesere. De største (tror jeg) er

Forfatterbloggen
Forfatterloggen
Litteraturbloggen
VG-blogg

og det finnes mange flere. Det jeg synes er fint med bokelskere.no, er at fokus er de etablerte forfatterne og de bøkene de har skrevet. Det regner jeg også med var intensjonen med nettstedet. Dersom vi får en blanding av blogg-innlegg, egne tekster og omtale av andres bøker, så vil dette nettstedet bli som en av de mange bloggstedene der ute. Kanskje det er OK for noen, men jeg synes ikke at bokelskere.no bør bevege seg i den retningen. Jeg liker at det er fokus på egen og andres boksamlinger og bokgleder.

Flott tips, Sidsel. Det hadde jeg ikke tenkt på. Du er en engel! :)

Godt å høre! Jeg hadde flere minutters abstinens. :))

Siden du liker både Nesbø og Larsson, tror jeg det er ganske sikkert at du også vil like disse forfatterne:

Liza Marklund
Michael Connelly
Jonathan Kellerman
Robert Wilson

Dessuten tror jeg du vil ha stor glede av krimserien til Nygårdshaug.

Fosnes Hansen har selv fortalt at han ble sittende fast i ideen om en Beretninger 2 i flere år, inntil han fikk en helt ny romanidé og skrev Løvekvinnen. Han sa også at det sannsynligvis aldri kom til å bli en Beretninger 2. Beklager, Knut.

For øvrig mener jeg fortsatt at Salme ... er hans beste. Løvekvinnen var for meg en skuffende og klam opplevelse.

Sannsynligvis den romanen som er mest sitert av alle romaner noensinne. Det er ganske imponerende. Filmen var også hysterisk morsom, med et stjernegalleri britisk film neppe har sett maken til, inklusive rappe-lyrikeren Mos Def, Helen Mirren og John Malkovich. Hvis du ikke har sett den, så lei eller kjøp den på DVD til jul, og syng sammen med delfinene når de flyr opp i himmelen: "Goodbye, and thanks for all the fish."

Du har selvsagt rett. Vi liker ulike uttrykksformer og ulik grad av tydelig handling. Selv foretrekker jeg handlingsdrevede fortellinger, der språket er nyskapende, men likevel først og fremst støtter opp om fortellingen. Derfor er nok ikke Herta en av mine favoritter. Jeg har bare lest denne boka, men utfra det jeg har lest om andre av hennes romaner, er stort sett hennes forfatterskap preget av at det er språket og symbolene som står i sentrum, ikke handlingen.

Jeg synes du skal lese en av de store amerikanske fortellerne, Steinbeck, Twain eller Hemingway, alternativt John Irving eller britiske Charles Dickens. Uansett hva du velger, får du da med deg en av verdenslitteraturens perler, samtidig som du kan skrive om en fargerik forfatter, for det er (var) de alle sammen. Samtlige er også lettleste og representerer noe av det beste som er skrevet på engelsk. Å lese en engelsk oversettelse av forfattere fra andre land (som noen har foreslått), ser jeg ikke helt poenget med, når de forfatterne jeg nevner, alle skrev på sitt morsmål. Google disse navnene og se om du kjenner igjen noen titler, ellers kan du bare spørre eller søke bokdatabasen her inne. Lykke til!

Dette var ikke noe for meg. Selvsagt skriver Herta Müller med kraftfulle uttrykk og spenstig, men dystert språk, om Ceausescus regime, om fattigdom både fysisk og psykisk, om en grå verdag der jord, svart vann, graver, møllesteiner, frosker, voldtekt av unge piker og kirkegårder går igjen, men likevel. For meg ble dette et ubegripelig flettverk av handlinger satt sammen etter forfatterens eget forgodtbefinnende. Det går ikke an å snakke om en fortelling i ordets normale forstand, her er bruddstykker av handlinger, alt bundet sammen av en symbolverden som kan minne om Strindbergs, men som likevel krever mer av leseren enn den svenske dramatikeren gjør. I hvert fall for meg. Nei, dette er en bok jeg har vanskelig for å anbefale til andre enn de som liker det modernistiske uttrykket framfor handlingen, og der tolkning av symboler blir hovedbeskjeftigelse mens man leser.

Du har helt rett, Marianne. Det er en mengde faktorer som spiller inn på vårt inntrykk av en bok, forfatterens evne til å skape en språklig rytme du finner det naturlig å følge, forfatterens evne til å skrive om ting du er opptatt av og å skildre disse slik at du kjenner deg igjen, men særlig også din egen sinnstilstand når du leser, om du er sliten, hvor fort du leser, om du går glipp av noe i boka (det er en kjennsgjerning at vi går glipp av mange ord og setninger første gang vi leser en bok), hvilke forventninger du har til boka osv. Dette gjør at vi alle oppfatter det vi leser på ulike måter. Når en forfatter treffer tilstrekkelig mange av oss hjemme, er det jo nesten et mirakel! :)