Bokelskere.no

Ja, ikke sant? Jeg ligger over der en gang i uka selv om jeg er altfor gammel til det, men de syns synd på meg som er hjemme og sykemeldt for tiden og vet hvor tungt jeg tar det. Og jeg får aldri dra hjemmefra uten å ha med mat derfra når jeg skal hjem til meg selv igjen. Sånn er det vel med foreldre, men de er jo kjekke å ha uansett hvor gammel man er:)

Denne helgen har jeg lest ferdig Iskaldt bedrag av Dan Brown. Jeg har brukt ganske så lang tid på den boka, og det har blitt lest mange bøker innimellom. Allikevel må jeg si at dette var en veldig god og spennende bok. Forfatteren skriver godt, og når jeg først har tatt frem boka har jeg lest mange sider før jeg har lagt den fra meg igjen.

Var hjemme hos foreldrene mine i to dager (som bor i samme kommune som meg), og da var det sommer, men da jeg kom hjem til meg selv i dag ble det høst. Høst uten regn. Men jeg har ikke noe i mot det. Jeg kommer aldri til å bli sommermenneske. Og høst er jo den fineste årstiden, syns jeg, da:)

Tidligere denne uka leste jeg ferdig Mannen fra Primrose Lane av James Renner. I dag skal jeg begynne på Bienes død av Lisa O'Donnell. I natt blir jeg vel ferdig med Ektemannens hemmelighet av Liane Moriarty, siden jeg ikke har mange sider igjen. Og kanskje jeg blir ferdig med Mapuche av Caryl Férey i helga. Så går ikke tom for lesestoff denne helga heller.

God helg til deg også:)

Det er en veldig allright bok. Alnæs skriver veldig godt, så det blir som å være tilstede. :O)

Hva med Karsten Alnes's Trollbyen? Den handler om arbeidsforhold i Oslo bla :O)

Tordenvær og regn er bare herlig. Det er i hvert fall høst. Så slikt vær er jeg veldig fan av.

Og takk for det. Det var som du sier både deilig og vemodig å bli ferdig med Min kamp serien. Har jo lest den en stund nå og så tok det slutt. Så var veldig vemodig da siste side var ferdiglest.

Har ikke lest boka til Marilyn Manson ennå, men jeg har den i hylla. Vurderer å lese den en gang i nærmeste fremtid, for har vært fan av ham i mange år. Og som du er jeg veldig fascinert av ham. Han er en sjokkrokker som elsker å skape debatt, og det som har imponert meg med den karen er at han gjør som han vil og så er han meget veltalende og klok. Det er lett å feildømme ham. Men mye av det han sier har han rett i og han er ikke helt bortreist i tekstene sine heller. Så boka har jeg veldig lyst til å lese, så håper jeg får gjort det i juni.

Det var sommer i begynnelsen av uka, men nå har det endelig blitt høst igjen, litt surt og regn, passer meg bedre:) Kommer aldri til å bli noen sommermenneske. Det går bare ikke.

Denne uken skal jeg lese Mannen fra Primerose Lane av James Renner, Ektemannens hemmelighet av Liane Moriarty & Mapuche av Caryl Férey, så her er det mest krim og psykologiske thrillere.

La du forresten merke til at en bok manglet? Nettopp! Forrige uke (søndag) ble jeg ferdig med Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård, og det var vemodig. Trist at bokserien tok slutt, men alt tar jo slutt en gang. Den mursteinen, siste boka på 1120 sider tok meg fire måneder å lese, men store bøker får bare ta den tiden den tar og jeg ble ferdig med bokserien til slutt og den bokserien kommer til å bli et savn.

Ellers er jeg hjemme og surmuler mens jeg leser. Har vært sykemeldt siden august og har mistet humøret fullstendig. Bortsett fra bøker så er tilværelsen noe dritt. Aldri før har jeg hørt så mye på Dimmu Borgir og Marilyn Manson (mine favoritter).

Alt er et eneste stor jaja ... Men jeg får bare holde ut som vanlig og fordype meg i bøker og filmer, men det blir jo litt kjedelig i lengden det også, selv om jeg leser hver dag. Jeg får bare holde ut.

God helg!:)

Jeg kan ikke se at noen av nettbokhandlene har denne i sitt sortiment. Men det er kanskje ikke så rart siden dette er en bok fra 2002. Jeg ser at adlibris.com har en pocket-versjon på dansk på sin side. Denne versjonen er midlertidig utsolgt, men det er jo lov å håpe at de får den inn igjen. Et annet alternativ er å følge med på finn.no, kanskje noen legger den ut for salg.

Boksamling - sorter etter: Jeg lurer på om det er mulig å få til en kategori til under her - kunne gjerne tenkt meg en funksjon som sorterer bøkene i boksamlingen min etter sideantallet til bøkene. Bøkene fra minst til flest sider.

Enig! Også er jeg en av dem som ble tvunget til å lese den på videregående skole på slutten av -60-tallet. Huff og huff.

Hva kan være så spennende med et brev og en nøkkel?

En god venn og kollega av Bjørn Beltø ligger for døden, og hun klarer så vidt å be ham om en siste tjeneste. Tjenesten er kanskje ikke så stor, men det ligger mye i det. Han får et brev og en nøkkel. Bjørn Beltø blir kastet inn i fortiden til hans gode venn og kollega som nå kan dø når som helst. Han blir kastet inn i fortiden så langt tilbake til 1978. Han finner ut at kollegaen som ligger for døden var med på arkeologisk utgraving i Kapernaum og sjefen for den arkeologiske gruppen var en legendarisk arkeolog fra Israel. Han og den arkeologiske gruppen hans har funnet noe stort, og det er bare han som har gått inn i selve funnet og sett severdighetene, ikke lenge etter blir han sporløst forsvunnet og aldri sett igjen. Hva har han og gruppen hans funnet? Hva hadde Victoria med det å gjøre? Hvorfor nevner Victoria først dette i et brev når hun ligger for døden? Og hva skal Bjørn Beltø med denne nøkkelen? Mange spørsmål, men ingen svar. Men Beltø skjønner at Victoria gir ham nettopp denne tilliten og oppgaven, for hun vet at han kommer til å gjøre det riktige og hun har tro på at han vil finne ut mer av dette enn det hun selv har gjort.

Jeg har lest en del bøker av Tom Egeland før så han er ingen ukjent forfatter for meg, men det er min første bok med Bjørn Beltø i hovedrollen. Bjørn Beltø er ingen krimetterforsker. Han jobber ved universitet som arkeolog, og han har lett for å skille seg ut. Han er albino og har blitt mobbet under oppveksten. Han har lett for å se ned på seg selv, men han er modig når det trengs og det er ingen som stopper ham når han har bestemt seg for noe. Han har også voldsomt mye selvironi og sarkasme, noe jeg har sansen for.

Dette oppdraget setter ham virkelig på prøve. Dette brevet og nøkkelen som han får fra sin kjære venn som ligger for døden, fører til mange reiser utenlands, møter med mange nye mennesker, stiller mange spørsmål, og utfordrer seg selv med det ene og det andre. Det er ikke bare mysteriet om forsvinningen til den israelske arkeologen som forsvant for mange år siden som er den store gåten, men mange andre mysterier dukker opp underveis og det oppstår mange teologiske spørsmål. Teologiske spørsmål som kan sette Bibelen og folks tro på spill. Hvorfor forsvant denne arkeologen rett etter det mystiske funnet? Ble han kidnappet og torturert til døde av en terroristgruppe eller ble funnet han gjorde for mye å bære og han måtte forsvinne for sin egen sikkerhet? Beltø møter mange teorier, og mange hinsidige spørsmål oppstår fra ham og andre, men hva var det som egentlig hendte?

Jeg liker såkalte konspirasjonsbøker med store spørsmål. Jeg fins ikke religiøs og har ingen tro selv, men likevel er det spennende med slike bøker en gang i blandt. Filosofere litt om alt og ingenting selv om man nødvendigvis ikke får svar. Og en slik bok var nettopp sånn. Mange spørsmål og undring, selv om teologi ikke er mitt tema.

Den 13 disippel inneholder mye filosofi, kombinasjon av teologi og arkeologi, og boka har mange spennende punkter og innholdsrike karakterer, men likevel syns jeg enkelte partier ble litt for forutsigbart. Jeg satt og ventet på det store sjokket, og overraskelsen, men fikk ikke den bakoversveisen jeg hadde ventet på. Jeg sier ikke at boka var kjedelig, tvert i mot. Selv om den ikke ga meg bakoversveis, var dette en underholdende bok på en god måte og jeg fikk lyst til å lese tidligere bøker med Bjørn Beltø i hovedrollen. Han var en spennende og morsom kar å lese om med sansen for eventyr.

Jeg lurer på om det er mulig å få til en kategori til under her - kunne gjerne tenkt meg en funksjon som sorterer bøkene i boksamlingen min etter sideantallet til bøkene. Bøkene fra minst til flest sider.

Jeg er helt enig med Brit, En fantastisk film.

Vi må kjenne til historien for å forstå nåtiden og for å bygge fremtiden.
Her følger et 17. maidikt som skulle ha vært her for to dager siden ( 16. og 17. mai er årets mest travle/ stressede dager), men det er aldri for sent.

17. MAI 1940

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Det fødes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt...
Vi vil ikke dø slik en død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med i tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriende åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Nordahl Grieg.
Lest i radioen fra Nord-Norge 17. mai 1940.

Det har vært lite tid og lyst til lesing i det siste, så jeg leser fortsatt Frelseren av Jo Nesbø. For meg er 17. mai barnas dag. Og siden jeg selv er voksen og ikke har egne barn ennå synes jeg egentlig at det bare er godt å holde seg hjemme. Jeg ser barnetoget fra Oslo på tv, mens jeg leser litt i boka. Har lagd kake tidligere i dag, så når samboeren kommer hjem fra jobb blir det biffmiddag etterfulgt av kake :)

Nettopp, det er ikke til å unngå:) Så det blir korpsmusikk enten jeg liker det eller ikke. Liker ikke bunaden fordi den er ubehagelig og føles ut som en tvangstrøye så er glad jeg slipper den i år også. Er heller ikke i feststemning:)

Skjønner hva du mener. Har sett The Talk jeg også og er glad jeg leste boka hennes før programmet hennes og de kvinnfolka ble til, men originalspråket fungerer nok best i biografier generelt. Har ikke lest så mange biografier, men har følelsen av at den blir mer naturlig og rett fra personen med originalspråket.

Hei.

Blir ikke 17 mai på meg heller. Er ikke i humør, og vil bare være hjemme, dessuten får jeg med meg toget uansett som går rett utenfor leiligheten. Er bare ikke i glade/sosiale hjørne, så gjemmer meg i mitt eget krypinn:) Får lese litt istedet.

I denne helga leser jeg: Den 13 disippel av Tom Egeland, Min kamp 6 av Knausgård (har under hundre sider igjen så i denne helga blir jeg ferdig med den), og jeg skal fortsette i Mapuche i Caryl Férey som er litt tung.

Så satser på lesing istedet for feiring, liker heller ikke å gå i bunad så godt å slippe det også. Rene tvangstrøya.

Jeg leste Ekstremt av Sharon Osbourne for en del år siden, ingen fan av henne jeg heller men syns hun var litt interessant og ikke noen a4 menneske.

Ha en fin helg/feiring du også:)

Boka handler om en 16 år gammel jente (jeg tror vi aldri får vite navnet hennes, hun omtales som jeg og kan ikke huske at noen roper eller nevne navnet hennes noen gang). Familien hennes er i oppløsning etter at moren hennes tok selvmord. At moren hennes har tatt livet av seg gir ingen meningen, og valget hennes er vanskelig å akspetere. Den 16 år gamle jenta sitter igjen med faren og en lillesøster. Faren ligger stort sett hele tiden på sofaen med alle gardinene trukket for. Lillesøsteren har flyttet ut. Hun har flyttet til en tante som bor i nabohuset. Den 16 år gamle jenta bor alene med en hjelpesløs far mens hun selv prøver å gå på skolen hver dag og prøver å leve et "normalt" liv. Hun går også til en psykolog som hun syns er en dust.

Savnet etter moren er bittert og sårt, hun drømmer om å komme seg vekk, reise, ta med faren på sydentur, men faren vil ingenting lenger, bare ligge på sofaen og sove. Samtidig er jenta avstandsforelsket i en gutt på skolen. Livet er jaggu ikke enkelt. Vil hun noen gang akseptere morens bortgang? Vil faren hennes bli den samme igjen og vil resten av familien noen gang bli samlet? Hun er lei av elendigheten, prøver å late som om alt er bra, men det er ikke lett. Hva skal hun gjøre?

Dette er en tynn bok på bare 96 sider, men innholdet er svært tungt. Jenta og familiemedlemmenes måte å takle et selvmord på, takles på forskjellige måter og og gir oss et troverdig inntrykk av det. Selv om boka er tynn, blir vi godt kjent med hovedpersonen og hvordan de andre i familien hennes er og hvor dyster situasjonen hennes er. Og skrivemåten er original. Hovedpersonen forteller alt fra hennes ståsted, hun veklser med personene hun snakker med, hvordan situasjonene er og hvordan hun forteller/tenker/fører enveis samtale med sin døde mor.

Dette blir en kort og effektiv anmeldelse fordi jeg er redd for å avsløre for mye siden boka ikke er så tykk. Men vil bare si at Bare en time til tar opp et tema det nesten ikke snakkes/skrives om, hvordan en familie takler det, og vil man klare å reise seg opp igjen etter et slikt tap? Bare en time til er en godvond leseopplevelse som er både realistisk, alvorlig, tankevekkende og full av svart humor. Den har svart humor som letter litt på den dystre stemningen. Les den og den passer fint for både ungdom og voksne.

Den beste boka jeg leste i april var Sønnen av Jo Nesbø.