Bokelskere.no

Det er som alltid spennende med første bok i en ny serie. Ellinor Rafaelsen leverer denne gangen også. Hun har et godt språk og jeg tror dette kan bli en veldig spennende og underholdende historie. Jeg liker spesielt godt at historien er fortalt fra et barn liv. Det er helt klart en fordel å ha lest Farsarven av samme forfatter før man leser denne serien.

Jeg leste nettopp Fatale egg av Mikhail Bulgakov. Der nevnes H.G. Wells' Gudenes føde; en bok, som i likhet med Bulgakovs', blant annet handler om vitenskapsmenn og kyllinger. Ble nysgjerrig på denne boken, til tross for at jeg ikke leser alt for mye innen fantasy/scifi. Artig også at Bulgakov nevnte en engelsk forfatter, det var nok ikke populært blant styresmaktene i Sovjetunionen i 1924...

Da jeg leste Don Quijote fant jeg blant annet en referanse til Cardenio; Shakespeares tapte skuespill - trodde jeg. Det gjorde meg enda mer interessert i de to forfatterne. Etter at jeg leste mer om saken, fant jeg ut at litteraturforskere mener at Shakespeare skrev stykket etter at han hadde lest Cervantes' bok. Uansett: interessant at disse to forfatterne visste om hverandre på 15-1600-tallet, til tross for at de levde i forskjellige land. De to storhetene døde forøvrig på samme dag...

Er du en person som glemmer det vonde som skjer med deg eller er du en som søker etter hevn?

Skolens kjekkas, Ruben, vet ikke selv at han er pen og han bryr seg ikke om at han er "skolesmart", men det går de andre på nervene. Dermed blir han stort sett oversett og frosset ut av medelevene sine. De mener han har det for lett uten å si det høyt. Men Ruben går ikke lett gjennom dagene for det. Både på skolen og på fritiden er det spesielt to plageånder fra skolen som stadig er etter ham. De utsetter ham for pinlige situasjoner og av og til tyr de til vold. Ruben er aldri den som tar igjen. Han mener det gjør alt vondt verre og han trøster seg selv med at det er snart sommerferie. Han må holde ut. Det eneste lyspunktet i hverdagen hans er et dataspill hvor han kan spille og være på team med andre online og en dag møter han et av medlemmene fra teamet da en ny versjon av det spillet slippes ut. Det er en jente som er meget pen og det er synd han er så sjenert ...

Og en dag han bestemmer seg for å hente skoene hans ned fra et tre i parken (som mobberne hans har plassert der). Da han på en mystisk person. Denne personen gjemmer seg bak en hette og store klær og er veldig fåmælt, og denne personen snakker gebrokkent. Personen virker ganske lettskremt og Ruben er ikke sikker på om det er en gutt eller jente som gjemmer seg i den hetta. Selv om han er litt redd denne personen, oppstår det et vennskap mellom dem og Ruben får vite at denne personen kan alt om mørke krefter og voodoo. Etter mange år med mobbing, har han veldig lyst til å ta hevn. Kanskje denne nye vennen hans, og jenta han møtte gjennom nettet kan slå seg sammen og skape litt svart magi for å ta en etterlengtet hevn på mobberne som har vært ute etter ham i flere år?

Fantasy er en sjanger som har vokst enormt oppgjennom årene og har blitt meget populært, spesielt for ungdom. Selv har jeg ikke blitt helt bitt av den basillen, men det hender seg at jeg kommer over noen få gode fantasybøker i ny og ne, men stort sett er de fleste bøkene "de samme". Men en og annen gang er det bøker som skiller seg ut, og det gjorde denne. Hvor ofte leser vi om voodoo, for eksempel? Så og si aldri. Jeg har bare sett det på film, men aldri lest om det i bokform og det er et spennende konsept. Svart magi er interessant og spennende.

Hadde egentlig ikke helt de store forventningene da jeg begynte på boka, og det hjalp nok litt, for det endte med at jeg likte boka mye bedre enn forventet. Jeg visste ikke helt hva jeg ventet meg bortsett fra at denne boka inneholdt vel mye mørke krefter og det gjorde det også, men ikke bare det. Konseptet er både forfriskende og spennende. Det skjer noe omtrent hele tiden, og historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver. Man får flere vinklinger slik at det ikke blir så monotont, men likevel er det oversiktelig og man roter seg ikke bort mens man leser.

Det eneste som jeg vil trekke ned angående boka er at som mange andre fantasybøker "må" den inneholde en kjærlighetshistorie. Hvorfor er det sånn i nesten alle fantasybøker? Jeg begynner å bli trøtt av det, og det dreper en del av det gode og lovende konseptet. Det er på tide å kutte ut den delen og være enda mer kreativ. Tenke nytt. Den sterkeste eller de sterkeste delene av boka er spenningen og persongalleriet. Persongalleriet består av mange forskjellige personligheter som gjør til at vi lett kommer til å relatere oss til en av dem. Kjenne oss igjen i noen av dem fordi de er så levende og kunne ha godt eksistert i virkeligheten.

Skyggen (the world of voodoo) er første bok i en trilogi for ungdom, men kan godt leses av voksne også. Boka har et voksent språk og den tar opp noen gode temaer som angår oss alle på en eller annen måte. Selv om boka hadde sine svakheter, ga den meg mersmak på historien og karakterene, så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese resten av trilogien også.

Jeg må ha system i hyllene mine. Først er innbundet og pocket satt i hver sin del av hylla, kan ikke ha dette blandet på samme hyllerad. Deretter er bøkene sortert etter etternavnet på forfatteren. Har jeg flere bøker av samme forfatter er de sortere etter utgivelsesår.

Før i tiden leste jeg kun en av gangen. Nå derimot kan jeg gjerne lese 3-4 bøker samtidig.
1. Innbundet bok som leses hjemme i stua/verandaen
2. Pocketbok som leses på reise (fly, tog, buss) - noen ganger blir denne også dratt frem hjemme
3. Serieroman som leses når jeg har behov for å koble helt ut
4. E-bok på nettbrettet som leses litt nå og da

Jeg leser alt, det er innholdet som er det viktigste! Når jeg skal ut å reise blir det alltid heftet/pocket, de veier mindre og tar mindre plass i veska. I bokhylla har jeg mest innbundne bøker, oftest ser de litt penere ut i hylla. Men det skal sier at utseende på heftet/pocket har blitt mye bedre de seneste årene, så det er noen av de som blir stående i hylla også.

Jeg bestiller som regel på adlibris.no. Anbefaler å bruke bokfunn.no for å se hvor boka er billigst.

Er man virkelig uskylidg til det motsatte er bevist?

Prøvde faktisk å sove i natt, men failet igjen. Har ikke sovet en hel natt de siste to-tre årene. Må ha insomnia eller noe. Prøvde å sove i noen timer, men det var håpløst. Så det var bare å stå opp igen. Men, men ... søvn er bare oppskrytt. Mens jeg allerede var oppe tenkte jeg å skrive anmeldelse med det samme. Hvorfor ikke? Vet jo ikke forskjell på natt og dag lenger, så det spiller ingen rolle.

Det er en stund siden jeg har lest noe av Harlan Coben nå. Leste mange bøker av ham mellom 2008 - 2011, og en periode måtte jeg ha en pause, men i år fikk jeg lyst til å lese noe av ham igjen og valgte å lese en bok av ham jeg hadde hatt stående ulest i hylla noen år. Det var på tide å lese den og lese noe av gode "gamle" Coben igjen. Han er ikke favorittforfatteren min (det er Stephen King), men Coben er en god og stødig thriller forfatter som har naturlig spenning i bøkene hans.

I boka Caught møter vi tv-reporteren Wendy Tynes. Hun er sta og vet hva hun vil. Hun vet også når en god sak virkelig er god. Hun har et eget tv-program der hun lurer pedofile i en felle ved å tro at de nettopp har chattet med en yngre jente og skal møte henne på en adresse de har fått, men blir istedet møtt av Wendy og et kamerateam. Da den siste avslørte pedofilen Dan Mercer blir tatt i tv-programmet og senere anklaget for forsvinningen av en 17 år gammel jente, vikler Wendy seg i en mer komplisert sak enn hun trodde. For var det virkelig sant at Dan Mercer ble satt opp en felle ved at noen ville tro at han var pedofil, og var det ham som bortførte den 17 år gamle Haley som rømte hjemmefra, eller er det noe mer bak?

Samtidig har tv-reporteren sine indre demoner å hanskes med på hjemmefronten. Hun er alenemor til en tenåringssønn. Mannen hennes ble drept i en bilulykke av en fyllekjører. Stadig vekk får hun brev fra denne fylliken som prøver å be om tilgivelse, men Wendy har ikke hjerte til å tilgi noen. Så hun har mer enn nok å stri med. For det er denne saken med Dan Mercer som ikke gir noen mening. Hun vil tro at han er uskyldig, men er hun den eneste som tror det og hvordan skal hun klare å renvaske ham hvis han er uskyldig?

Når man leser en Harlan Coben vet man ikke alltid hva man får. Han skriver på en måte at man aldri vet når eller hvem som kommer inn gjennom dørene. Så han er langt i fra en av de mest forutsigbare forfatterne, snarere tvert i mot. Og han er en av de få som har naturlig flyt i spenningskurvene sine og han får til de kriminelle sakene til å virke så hverdagslige og troverdige. Saker som kan skje med absolutt hvem som helst når man minst venter det.

Selv om dette ikke er den beste boka av Coben etter min mening, så gikk lesingen fort og det var få dødpunkt i handlingen. Og det gjorde ikke noe at boka var i stor format og var litt tung å holde i, så gikk lesingen lekende lett for det. Han har skapt både levende og spennende karakterer. Man tror på dem og det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan de så ut. Det eneste jeg stusset litt på var Wendys dårlige kunnskap til hvordan man bruker facebook, twitter og sosiale medier generelt. Hun måtte spøre tenåringssønnen om de enkleste ting angående facebook, og jeg trodde at tv-reportere eller journalister måtte ha generelt kunnskap om alt, også sosiale medier. At de skal holde seg oppdaterte på alle områder. Det var det eneste jeg ble litt fortenkt over. Og en annen ting som gjorde at denne boka ikke ble helt favoritt av Harlan Coben er at jeg savnet den store intensiteten som mange av bøkene han har. En intensitet som gjør til at hendene er som limt fast i boka. Savnet litt av den følelsen, men for all del var det godt å lese en Coben bok igjen.

Caught var en spennende thriller, men som mangler det lille ekstra for å nå opp til den store intensiteten. Saken og karakterene er stort sett troverdige, og det er lett se hendelsene for seg. Å lese boka var litt som å se en film, men savnet på en måte det ekstra trøkket. Så syns ikke dette var en av hans beste, men vel verdt å lese likevel.

Har du ikke lest noe av Harlan Coben før vil jeg gjerne anbefale The Woods (I den skogen) og Hold tight (Hold tett). De bøkene har den store intensiteten som denne boka manglet. Virkelig spennende bøker som er vanskelig å legge fra seg, så jeg vil anbefale de to bøkene for nye Harlan Coben lesere.

Samme her. Har mange uleste bøker i hylla som bare venter og venter. Så man kan bare bli snødd inn uten å være bekymret for å gå tom for lesestoff. Men å drukne i lesestoff er jo ikke den verste skjebnen:)

Skal selvfølgelig legge ut anmeldelse av boka Demoner når den er lest:)

Du store min tid! Har vært borte fra bokelskere.no i flere år, så dette har jeg ikke fått med meg. Artig! Ble litt stolt nå, kjenner jeg.

Jeg kjøper ikke alt for ofte nye bøker, men noen forfatteres verker MÅ jeg bare få med meg med en gang. En av disse er Carl Frode Tiller. Gleder meg utrolig mye til å lese Innsirkling 3. Under litteraturfestivalen på Lillehammer hadde jeg gleden av å være til stede under to bokbad der Tiller deltok. Jeg ble overbevist om at denne boka blir en god avslutning på trilogien. Det er bare å glede seg!

I tillegg liker jeg Hans Olav Lahlums krimbøker. De er passe gammeldagse for meg (foretrekker arsenikkmord framfor internasjonale spioner o.l.).

For meg har det aldri betydd en tøddel om det var "mursteiner" jeg leste eller ei, bare innholdet fenget.

Er alt i livet og menneskene du kjenner bare noe du forestiller deg?

Margo Roth Spiegelman har alltid vært Quentin Jacobsens store kjærlighet. Han har helt siden barnsben av beundret denne nabojenta som bor tvers over veien i byen Orlando, men han har aldri innrømmet hans forelskelse for henne. Hvorfor? Han er en taper. En nerd. Mens jenta han er forelsket i er en av de kule og hun liker å leve farlig. Hun liker å bryte seg inn på offentlige plasser, og teste ut sine egne begrensninger. Noe han beundrer henne for og livet hans blir hakket mer spennende når Margo uventet må låne bilen hans en natt og han får være med på en av hennes kriminelle utflukter. Det gjør til at han får enda sterkere følelser for henne og han håper at han blir bare mer enn en nabo for henne.

Men en dag forsvinner Margo. Foreldrene hennes er fortvilte for hun har stukket av en del ganger før, men Quentin og kompisene hans er redd for at noe er galt. Det er ikke lenge til avslutningsseremonien, og Quentin oppdager spor som Margo har lagt igjen til ham. Han liker å tro det selv. Han er sikker på at Margo har stukket av og han er alvorlig bekymret. Har hun stukket av bare for å være i fred fra alle hun har kjent i hele livet eller har hun stukket av for å ta selvmord? Og vil hun egentlig bli funnet? Quentin og kompisene hans bestemmer seg for å følge opp interne spor, og håper at de finner henne uansett hvor i landet hun befinner seg.

John Green er det nye stjerneskuddet for lesere verden over både når det gjelder ungdom og voksne. Etter at han kom ut med boka The fault in our stars i 2012 (som også har blitt til film) blir han nesten omtalt og behandlet som en superstjerne. Jeg har også lest The fault in our stars. Det gjorde jeg i fjor, men dessverre ble jeg ikke like bergtatt av den boka som "alle" andre, men likevel bestemte jeg meg for å gi forfatteren en ny sjanse med boka Papirbyer. Men jeg må dessverre si at jeg er ingen John Green fan og syns bøkene hans blir hauset opp for mye.

Grunnen er at jeg syns forfatteren anstrenger seg for mye. I boka prøver han for hardt å skrive morsomt, skape "kule" karakterer og "festlig" konsept. Boka Papirbyer virker på mange måter anstrengt. Både når det gjelder humoren og hvordan karakterene er konstruert. Det er ingenting som virker naturlig på noe som helst måte. Syns hele boka virker anstrengt og mangler den store flyten på mange måter. Det hele blir bare papiraktig og flatt.

Papirbyer hadde noen små originale elementer i seg, men ikke mye. Konseptet er for tynt og anstrengt og jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Syns de fleste hadde både irriterende personlighet og irriterende humor. Jeg ble bare lei av boka istedet for å like den, og sånn skal det ikke være. Så jeg kommer nok aldri til å bli noen fan av John Green. Dessverre. Han er ikke min type forfatter på noe vis og jeg likte omslaget mye bedre enn innholdet. Det sier jo litt ...

I går kveld ble jeg ferdig med Skyggen av Petrus Dahlin og Lars Johansson (svensk fantasy for ungdom).

Etterpå skal jeg begynne på faktaboka: Demoner: Besettende djevler og andre ondskapsfulle vesen av Asbjørn Dyrendal. Og videre i helga skal jeg fortsette med disse bøkene: Støv & stjerneskinn av Laini Taylor, og The graveyard book av Neil Gaiman.

Så her er det litt fantasy og litt fakta:) Og det ser ut til at det ikke går tomt for lesestoff for deg heller:)

God helg til deg også:)

Siste helg på stranden i syden og jeg leser Englemakersken av Camilla Läckberg. Elsker hennes krimbøker med parallelle handlinger fra nåtid og fortid. Denne boken er ikke noe unntak, spenningen bygger seg opp side for side.

Samme det vel, det er hva som står skrevet mellom permene som teller for meg.

Har ei alt for lang liste med bøker jeg har lysst å lese. Nå har jeg tatt meg ei ukes ferie i september, da jeg skal være helt alene på hytta på fjellet. Satser på å få pløyd meg gjennom en del av disse bøkene da :)

Takk, hyggelig å være tilbake. Hadde ikke tenkt at pausen min skulle være så lang, men gleder meg til å delta igjen!