Bokelskere.no

Meget enig. En god krimbok som sitter lenge i etter den er ferdiglest.

Opplevde akkurat det samme med en bok jeg skulle lese i engelsktimen på skolen. Det var en ungdomsbok, husker ikke hva den het. Men jeg var ikke veldig stødig i engelsk på den tiden, og brukte lang tid på å finne en bok som virket interesan. Leste i vei, og etter 30 sider eller noe så begynte hele historien på nytt. Tok meg litt tid å skjønne det, men det var ett eller annet som skurret. Så da måtte jeg til læreren å velge ut en ny bok (sukk), hun ble også veldig forbauset. Så slike ting skjer, men sikkert ikke så ofte (håper jeg.)

Takk for det, jeg skal prøve!

Livet skal ikke være lett ...

Lars Winkler er i en vanskelig livssituasjon. Ting kan i hvert fall ikke bli verre. Kona har gått i fra ham, og ikke over til hvem som helst. Hun har innledet et forhold til hans beste venn og sjef. Lars er heller ikke den mest populære blant kollegaene av en eller annen grunn. Samtidig er det hans tur å ha tenåringsdatteren, Maria. Men det har blitt en avstand mellom dem, og han er urolig på om han klarer å opprette et normalt far og datter forhold før det er for sent. Og ikke nok med det: København befinner seg i en voldtektsbølge. Lik dukker opp i en morbid tilstand. De blir funnet uten øyne. Hvem er det som står bak disse grufulle mordene og blir drapene utført av samme person eller er det flere som står bak? Politietterforskeren Lars Winkler får mer enn nok å gjøre ...

Å lese om politietterforskere som skal løse en morbid sak, som sliter privat og på jobb er vel ikke noe nytt. Men for første gang leser jeg om en politietterforsker som tar amfetamin (!) av og til. Som regel tyr de til alkohol, men denne mannen nøyer seg med litt narkotika nå og da. Kan ikke huske på å ha lest det tidligere i noen krimbok, så det var nytt, men også litt interessant. Litt forfriskende i grunn. Saken han skal løse er grotesk. En voldtektsmann er der ute et sted og forskjellige lik dukker opp som mangler øyne. Han og kollegaene står fullstendig fast. Konseptet var litt vel forutsigbart for min del. En morbid og mørk sak for politiet. Politikollegaer krangler litt med hverandre, og på privaten går heller ikke ting strålende. Men selv om konseptet var forutsigbart for min del og at mye av dette høres ut som en typisk krimbok, så var det litt forfriskende og drivende med konseptet og skrivemåten likevel. Grunnen er at persongalleriet inneholder mange interessante og spennende karakterer. Deres relasjon til hverandre var nesten mer spennende enn selve saken de skulle løse, og jeg ville lese videre for å se om jeg fikk rett eller ikke (jeg liker å ha rett). Så sånn sett er jeg fornøyd.

Konseptet består av mange nivåer. En parallel historie fra fortiden møter nåtiden. Fortiden går helt tilbake til 2. verdenskrig og hva har saken med nåtiden med det å gjøre? Hovedpersonen (Lars Winkler) sliter som nevnt både på jobben, med kollegaene og han sliter også på privaten. Han er overlatt til seg selv etter at kona hans gikk fra ham. Så det var mange interessante elementer som gjorde at man ville lese hele tiden. Lars Winkler virket som en grei fyr selv om han har bagateller med kollegaene, men sett fra utsiden som leser virket han som en real og interessant fyr å lese om, også hvordan han og datteren Maria var i forhold til hverandre. Om de kom til å ha et normalt far og datter forhold eller om det alltid kom til å være en for stor avstand dem imellom?

Selve krimsaken var ikke spesielt nyskapende. Den er morbid og fengslende, men det var dessverre lett for meg å finne ut hvem som sto bak, men det gjorde meg ikke noe. Syntes likevel det var spennende å lese om politiarbeidet og deres kamp mot klokken. Hvordan de samarbeidet og om de ville klare å samarbeide i det hele tatt. Slike ting. Så det gjorde ikke noe at saken var litt forutisgbart for forfatteren Jakob Melander skriver meget drivende og karakterene hans er meget levende. Det var nesten som å være i samme rom som dem. Det var det som gjorde denne krimboka så spennende - ikke selve krimsaken. Og som regel bruker krimbøker å drøye midt i boka før det tar seg opp igjen, men det gjorde ikke denne. Denne krimboka hadde et jevnt tempo som jeg hadde sansen for.

Øyesten er en solid og gjennomført krimbok. Selv om konseptet ikke var spesielt nyskapende eller hadde en overraskende slutt, hadde boka et godt tempo og spennende persongalleri. Jeg vil gjerne lese mer av Jakob Melander og hans historie om Lars Winkler. Dette virker som en lovende start på Lars Winkler - trilogien og jeg vil gjerne lese de to andre bøkene i rekken.

Leste den tidligere i år. Det var en meget bra krimbok og en bok som sitter i en lenge etterpå.

Vi hadde Odysseen som ekstralektyre under lesingen av Ulysses, det var svært nyttig. I tillegg til referansene til Odysseen, måtte vi også hele tiden være oppmerksomme på Joyces bruk av fargekoder, kroppsdeler, sjangre m mer. Medlemmenes manglende evne til å lese Ulysses alene var grunnen til at vi startet Leseselskapet. Anbefaler på det sterkeste boka som felleslesing, selv om jeg selvsagt helst ønsker det skal bli ei bok jeg ikke har lest.

For oss i Leseselskapet er ringen på en måte sluttet nå når vi leser Illiaden og Odysseen, men vi fortsetter selvsagt lesingen også etter neste års tur, som selvsagt går til historisk grunn i Hellas og Tyrkia. Gleder meg!

Leseselskapet mitt i Stjørdal leser Illiaden og Odysseen nå, så jeg kommer til å stemme på et annet forslag.. Men skjønner veldig godt at du forslår disse bøkene! Min mening er at Illiaden er mye tyngre å lese enn Odysseen. Og: det er absolutt en fordel å kjenne til O før man leser Ulysses.

Nå har jeg tenkt og tenkt, men fremdeles greier jeg ikke helt bestemme meg.. Vil aller helst lese GT, men siden det kan bli litt for omfattende må nesten forslaget mitt bli Dekameronen.

Jeg skjønner deg godt! Selv leste jeg boka etter å ha blitt anbefalt den i forkant av min pilegrimsreise (gikk 15 mil av Caminoen og endte opp i Santiago de Compostella). Kjente meg ikke igjen i det damene opplevde, til tross for at jeg reiste sammen med flere andre kvinner. Heldigvis var ingen av dem som de vi møter i denne boka... Boka er utrolig forutsigbar: alle damene er en eller annen kvinnestereotypi, og selvsagt får reisen dem til å forandre seg helt. Gjesp. Derfor: anbefaler ikke boka, men anbefaler på det sterkeste en pilegrimsreise eller flere.

Eg kastar meg ut i diskusjonen, sjølv om eg ikkje har vore med på ei felleslesing sia Shakespeare-prosjektet... Rebecca er utan tvil ei god bok vel verdt å lese. Her er det spenning og nerve, og boka har - som du seier - mykje i felles med Jane Eyre. Eg liker begge bøkene godt. Samstundes er boka veldig lett å lese (ho var i si tid månadens bok i Ungdomsbokklubben). Som felleslesing vil eg gjerne ha eit verk eg kanskje ikkje ville greidd lese aleine.

Jeg har skummet gjennom forslagene og her er det mye som jeg kunne tenke meg. Bibelen er jeg rimelig godt kjent med, men det kunne vært artig med noe felleslesing og da enkeltbøker særlig fra GT, det er flere poetiske bøker der.
En helt annen bok som er en av de virkelig store i verdenslitteraturen: Cervantes Don Quijote. Den har jeg begynt på flere ganger uten at jeg har kommet veis ende.

Har lest Jobs bok og flere andre deler av GT og NT. Skjønner jo at forslagene mine kan være litt vel ambisiøse og spenstige, men er man en litteraturinteressert nerd av en lesehest, så er man det.. Er uansett utfall mest interessert i å lese verker det kan være vanskelig å komme gjennom alene.

Jeg har veldig lyst til å bli med i denne omgangen, avhengig av hvilken bok som leses. Joyces Ulysses og Homers Illiaden har jeg allerede lest og diskutert sammen med Bokselskapet Ulysses-Odysseen her på Stjørdal. Mrs Dalloway og Huckleberry Finn har jeg også lest. Alle er veldig gode bøker, så jeg skjønner godt om en av disse velges.

Selv kunne jeg gjerne tenkt meg en skikkelig utfordring. Hva med Dekameronen av Boccaccios, fra 1300-tallet, eller kanskje Bibelen? Dette er bøker jeg tror vil passe godt til samlesing, siden jeg neppe kommer meg gjennom dem alene... Bibelen er ei bok jeg gjerne skulle lest fra perm til perm. Selvsagt er den interessant ut i fra både et kulturet og et religiøst perspektiv, men for meg er også alle de senere bibelreferansene vi finner i litteratur veldig interessante. Kanskje er GT mest aktuelt som felleslesing? Blir forøvrig gjerne med på å lese et av de russiske storverkene, også.

Nok en super bokanmeldelse, Rose-Marie! Jeg leste boka i ett sluk forrige helg (var heldig å få tak i den allerede på lørdag), og jeg er enig med deg i at boka er en svært god avslutning på trilogien. De siste sidene leste jeg saktere og saktere, bare for å få dem til å vare lengre.

Jeg føler på mange måter at jeg "kjenner" David og flere av menneskene som skriver til ham. Til dels fordi jeg er fra Namsos, til dels fordi jeg tilhører samme aldersgruppe. Jeg kjenner igjen steder og stemninger fra byen, jeg kjenner igjen studenttilværelsen i Trondheim, med faste innslag på 3b... Traff faktisk Tiller selv på 3b like etter at han hadde gitt ut Skråninga, og måtte selvsagt gratulere ham med bragden.

Jeg var så heldig å få oppleve hele to bokbad med Carl Frode Tiller på Litteraturfestivalen i Lillehammer i mai (ett med Helga Flatland, ett med Jo Nesbø). Der snakket han blant annet om den svarte humoren han bruker i bøkene sine, en humor han mente går mange hus forbi. Må si meg enig i at blant annet åpningen av Innsirkling 3, der en person lyver på seg sykdom for å teste forholdet han er i, er humoristisk. Tiller snakket også om elementene av såpeopera som finnes i trilogien: vi "seriøse" lesere aksepterer glatt både tilsynelatende hukommelsestap og forbytting av barn ved fødselen... Elementer som på mange måter ville passet bedre inn i Hotel Cæsar, enn i såkalt seriøs litteratur.

I boka samles trådene og jeg må si jeg satte stor pris på endelig å få "møte" David. Han er på flere måter slik jeg har sett ham for meg, på andre ikke... Han er et menneske som oss alle, med sine styrker og svakheter, sin historie, sin samtid og sin framtid. David påvirker og påvirkes av andre. I enkeltes liv blir han veldig viktig, i andres liv er han bare en liten notis. Slik er det vel for oss alle? I Innsirkling 3 får vi vite bakgrunnen for annonsen som satte det hele i gang, og der må jeg si jeg ble overrasket. Hadde ikke tenkt meg den muligheten..

Under lesingen satte jeg pris på de mange litterære referansene Tiller bruker. Diskusjonen mellom Susanne og David om Loes Naiv.Super var festlig. Jeg leste boka som student, og husker den fremdeles veldig godt. David - og flere med ham - er opptatt av litteratur; ikke minst "viktig" og "riktig" litteratur. Kjenner igjen litt av mitt eget åndssnobberi fra tiden som student... Merket meg også, blant andre, referansene til August og Victoria av Hamsun, Buzz Aldrin... av Harstad og I eventyre av Duun. Nettopp den siste referansen bet jeg meg fast i, for er ikke denne trilogien litt av et eventyr? Tiller har selv sagt at trilogien på mange måter handler om Norges historie - inkludert oljeeventyret - i den tidsperioden som blir skissert. I tillegg er det 3 bøker og 3 fortellerstemmer pr bok.. Historien om den bortbyttede og fattige gutten som slår seg opp og fram har også elementer av eventyret i seg (Askeladden). Og, som David selv sier: ".. er jo heilt uverkeleg når ein tenker på det, er reine eventyret".

Som jeg skriver et annet sted så leser jeg alt for mange bøker samtidig.
Her vil jeg nå legge fram to:
Først Genesisgåten av Kåre Skuland. Jeg må se å bli ferdig med denne boka som jeg har holdt på med en god stund. Ikke den aller mest interessante boka etter min smak, men jeg ble anbefalt boka og lovet å lese.
Den andre boka er Perserkrigene av Tom Holland. Dette er en bok som jeg glemte å avbestille i en bokklubb jeg en gang var medlem i. Den har lenge ligget og ergret meg og ut fra tittelen har den virket kjedelig. Til nå har den overrasket meg veldig, lett å lese og selv om den handler om over 2000 år gammel historie, er den viktig for å forstå vår sivilisasjonen tilblivelse.

Jeg leser flere bøker samtidig. Dette er en uvane jeg har hatt i mange år. Begynner på en bok, legger den så vekk for å starte opp på en ny. Leser om bøker, går innom bokhandel og biblioteket, får tips fra venner og her inne på Bokelskere. Og som jeg skriver et annet sted så finner jeg også noe bortgjemt i mine egne bokhyllerher. Humøret svinger og hva jeg leser gjenspeiler min sinnsstemning. Jeg leser historie, filosofi/ religion/ livsvisdom og klassisk litteratur og da gjerne en bok av hver samtidig. Noen ganger kan en bok ligge over halvåret før jeg fortsetter.
Ofte fører dette til rot, det kan holde med et par bøker om gangen. Jeg tar gjerne imot tips til å komme ut av uføret.

I dag lette jeg etter en bok som jeg mente å ha ett eller annet sted. Letingen førte meg til hyller og skap jeg sjelden ser i. Boka jeg så etter fant jeg ikke, men jeg fant mye annet på min vei. Her var en mengde bøker, hefter og skrifter som jeg knapt visste at jeg hadde og en og annen bok jeg tidligere hadde sett etter. Jeg ante ikke at jeg hadde så mye rart og spennende liggende, så jeg håper på en lang og regnfull høst.
Tok med meg en liten bok: Evighetsblomster av Carl Kaas, gitt ut i 1942. Her er mange små stykker om livsvisdom plukket i farten på livsveien. "Man kan si om mig at jeg kun har laget en bukett av andre folksomt blomster, og ikke selv har bidratt med annet enn båndet som holder dem sammen". Jeg har bladd litt i boka og lest litt her og der, og det er ikke fritt for jeg har dratt litt på smilebåndet i ny og ne, men dette var vel gode råd for 70 år siden. Også i dag har mye av denne livsvisdommen gyldighet.
Er det flere som opplever å finne gamle skatter eller utradisjonelle/ merkelige bøker i bortgjemte hyller, skap eller i esker på loftet?
Kan hende det dukker opp et sitat eller flere og kanskje blir det flere bøker jeg vil trekke fram.
God leting!

Jeg leste ferdig Englemakersken på flyet sørover til Oslo i går. En kjempespennende bok med handling fra den svenske skjærgården. Jeg klarte å løse noen av mysteriene før de ble avslørt i boka, men som vanlig i Läckbergs bøker fikk jeg meg noen overraskelser i slutten av boka. Treningkast 5!

Nå har jeg akkurat begynt å lese Frognerfitter av Alexia Bohwim. Foreløpig er det ikke helt min type bok, men jeg har bestemt meg for å gi den en sjanse.

Fortsatt god lesehelg alle sammen!

PS: Fint nytt profilbilde du har Vibeke :)