Nå, snart to år etter at jeg hørte på lydboka dukker den fortsatt opp i mine tanker. Jeg husker at jeg var noe kritisk til boka og sa at den ga meg lite, men skyldte på at jeg hørte den som lydbok. Kanskje hadde den noen kvaliteter jeg overså, eller rettere overhørte/ gikk tapt i opplesningen. Kanskje bør jeg finne fram boka og lese den ( hvis jeg får tid - det er så mye annet som står på tur føre).
Er det andre som har det på samme måte? Leser/ hører en bok og synes den er dårlig og regner med at den blir fort glemt, men så dukker den opp i hukommelsen og vil ikke forsvinne.
Den beste boken jeg leste i august var Englemakersken av Camilla Läckberg.
Jeg kan også anbefale krimbøkene til Jørn Lier Horst, jeg leste flere av dem i august.
Å sitte i stillhet og se inn i en venns øyne, kan synes mer uskyldig, og definitivt mer romantisk, enn bare å prate. Det er imidlertid samtalen, ikke tausheten som bygger relasjoner. Selv om jeg ikke vil bagatellisere betydningen av et par vakre øyne, forventer jeg å kunne snakke med mennesker jeg bryr meg om - og høre dem snakke tilbake. Vi bygger ikke relasjoner ved bare å la det falle en og annen setning med års mellomrom. Samtalen mellom virkelige venner flyter som en uavbrutt strøm.
Det går litt tregt med lesingen her om dagen også. Jeg leser fortsatt Gavin og Ocean. Som jeg nevnte forrige helg så er ikke dette en bok helt etter min smak, men det går da fremover.
Er veldig enig med deg. Den var altfor oppskrytt på mange måter og den var ikke så original i det hele tatt.
Er det bra å rippe opp i fortiden eller er det best å la det være?
College professor Jake Fisher møtte sin livs kjærlihghet, Natalie, da han selv var student. Han møtte henne i Vermont og han kom aldri over henne. I voksen alder blir han invitert i bryllupet hennes og med et knust hjerte ser han henne bli gift med en annen mann. Etter bryllupet får han muntlig beskjed av henne om at han aldri får ta kontakt med henne på noen som helst måte uten å forklare hvorfor. Motvillig går han med på det til sin store fortvilelse. Han elsker Natalie fortsatt, men det er ikke noe han kan gjøre med det. Årene går, og nøyaktig seks år senere etter at han så sin elskede gifte seg med en annen, får han vite gjennom pc'n at Todd, som hans elskede Natalie giftet seg med, er død. Er det rett av ham å kontakte sin ekskjæreste for å kondolere eller er det best å holde seg unna? Han bestemmer seg for å dra til Vermont hvor de forelsket seg og prøve å finne henne, men under jakten på henne skjer det rare ting. Nåtidens bilde av ekskjæresten avdøde ektemann, virker noe annerledes på bildet enn den mannen hun giftet seg med for seks år siden. Er det samme mann eller er det noe som skurrer? Og hvorfor virker det som om ingen vil hjelpe eller la ham finne sin ekskjæreste igjen? Hva er det egentlig som foregår? Desto mer farer han havner i, jo mer innstilt er han på å finne sin Natalie om han så må bøte med sitt eget liv. Dette er starten på en hektisk og gåtefull historie ...
Dette er en thriller hvor mye på en gang skjer og det har jeg sansen for. Her er det lite av dødpunkter og hovedpersonen Jake Fisher, roter seg opp i det ene problemet etter det andre og man lurer på om han vil klare seg helskinnet gjennom denne situasjoen han har invitert seg selv inn i. Og det er umulig å la være å fundere på hva man selv ville ha gjort. Får man noen gang så sterke følelser for noen at man ikke klarer å glemme den personen og risikere livet på å finne ut hva som har skjedd eller muligens skrape i hemmeligheter når det gjelder den personen som skal være ens livs kjærlighet? Eller er det bare i bøker slike ting skjer? Og Harlan Coben er kjent for å spille på karakterenes følelser og hvor langt de er villige til å gå for å beskytte eller finne noen som betyr noe for dem. I Cobens bøker er det også mye fart, sidene vender nesten hele tiden av seg selv og man blir bare nysgjerrig på om man har rett eller ikke hvordan det hele vil ende. Forfatteren kan det med å få med seg leseren fra start til slutt uten å miste interessen for handlingen selv om noe kan bli forutsigbart, men det er tilgivelig.
Stephen King er min store forfatterhelt, men Harlan Coben er også en av mine favoritter. Han skriver med stor innlevelse, det er driv i handlingen, karakterene hans er høyst levende og man må bare vite hva som skjer videre. Men Coben skriver ved hjelp av en formel han har funnet og når man har lest en del bøker av ham tidligere, så vet man på en måte hva man får og det gjør det lett å se hvordan det blir. Jeg likte konseptet, karakterene, men det ble for lett å gjette seg frem til hva som kom mot slutten. Jeg er fornøyd når jeg får rett, selvfølgelig, men jeg savnet den store og gigantiske avslutningen. Avslutningen ble for forutsigbart. Jeg savnet å bli overrasket. Få den store twisten på hele greia, men det ble det ikke noe av, ikke for min del og da blir man litt småskuffet selv om mye annet i boka er så bra. Det er vanskelig å bli fornøyd med slutten, men det har hendt før og jeg venter hele tiden på å bli overrasket, men det er ikke bestandig det skjer, dessverre, og det skjedde ikke denne gangen heller. Men selv om jeg ikke fikk den gigantiske avslutningen så angret jeg ikke for å ha lest boka for boka ga mye spenning underveis selv om jeg visste hvordan det hele ville ende. Leseopplevelsen opplevdes langt i fra bortkastet. Boka hadde mange spenningskurver, og det var vanskelig å legge den fra seg, men likevel savnet jeg den store overraskelsen som aldri kom. Det var det eneste som ødela litt. Men man kan ikke alltid få det man vil ha ...
Seks år er en bok med vanvittig mye fart, består av levende karakterer og som vanlig oser Coben av sarkasme, noe jeg liker. Dette er langt i fra en tørr thriller, men heller en underholdende og vemodig thriller som manglet det lille ekstra. Selv om den ikke nådde helt opp til forventningene var den vel verdt å lese.
Fint, liker gamlemetoden best:) Takk for omtale og hjelp:)
Jeg fant en ny bok som vel må sies å ha gått ut på dato: Regnestaven i teori og praksis. Jeg kjøpte boka i 1965 og det lenge før vi visste om noe som het kalkulator og slikt.
Fra forordet siterer jeg:
"Regnestaven er omtrent 200 år gammel. I pakt med tiden har den vært gjenstand for en stadig utvikling og den presenterer seg i dag som et nesten fullkomment instrument, som gir eiermannen et raskt og sikkert svar på alle spørsmål i forbindelse med regning. Derfor er Regnestaven forlengst blitt uunnværlig..."
Det var den gangen det, og en kjempehjelp i matematikktimene. I dag er det vel knapt noen som vet hva det er - jeg har fortsatt min, men bruker den aldri.
Tar den nettsiden faktura eller må man betale med kort? Foretrekker nettsider hvor man kan bestille faktura. Jeg er litt gammeldags sådan hehe:) Men vil jo lese boka:)
Meget bra omtale, Vibeke og tusen takk for at du tok deg tid til å skrive den for min skyld:) Det setter jeg pris på. Og nå håper jeg at jeg kan bestille boka på en eller annen norsk nettside. Vil jo gjerne lese den på engelsk, men vil helst ikke bestille bøker fra utlandske nettsider. Så håper det er mulighet for meg å få tak i den. Michael Jackson var en av mine store barndomshelter, så denne boka tror jeg er interessant.
Tusen takk igjen for at du tok deg tid å skrive om boka og beklager for min noe sene respons. Er ikke på bokelskere.no hver dag, men skal prøve å stikke innom oftere. Takk for fin og spennende omtale:)
Kan ting fra fortiden hjemsøke oss for alltid?
Grace er 14 år og gammel nok til å jobbe. Som sin mors tidligere karriere får hun jobbe som hushjelp på Riverton for en beryktet, rik, og anerkjent familie. Den familien er litt spesiell, består av forskjellige personligheter og de har sine egne hemmeligheter. Grace får et spesielt bånd til en av dem, Hannah, og de blir fortrolige. De blir gode venner til tross for at de er svært forskjellige. Grace jobber for henne og Hannahs familie, har mange oppgaver å fullføre, men de få gangene hun har fritid, benytter hun fritiden på å lese. Hannah er drømmende og lengter etter å oppleve verden. I voksnere alder blir Hannah og hennes søster Emmeline forelsket i samme mann og under et finere selskap arrangert av søstrenes familie blir Grace vitne til noe grusomt. Og bare hun vet sannheten rundt tragedien. Kommer hun til å fortelle det til noen andre eller vil hun holde det for seg selv for resten av familien?
En filmprodusent i den moderne tid oppsøker Grace når hun er gammel og filmprodusenten vil gjerne lage en film om tiden da Grace var hushjelp for denne anerkjente familien, og fått nyss om at noe forferdelig hendte under den prestisjetunge festen for nesten et helt liv siden. Kommer de til å få frem sannheten i filmen eller blir det en alternativ løsning?
Denne boka er en historisk roman blandet med krim. En epoke som strekker seg fra 1. verdenskrig og helt inn til 1920 - årene, og videre mot slutten av 90 - tallet. Boka setter fokus på hvordan karakterene preges under krigen på hver deres måte og forskjellen på de rike og fattige. De rike som krangler om å ha det største etternavnet, holde de beste sofestikerte festene og vinne kampen om å være legendarisk på en måte. Men i alle familier også i de beste, er det skyggesider og hemmeligheter oppstår, og de gjør hva som helst for at ingen skal få vite om deres svakheter og mangler. For ingen vil vel fremstå som mislykket? Så her er det snakk om drama, sjalusi og intriger på høyt plan.
Forfatteren fletter fortid med "nåtid" (som er på slutten av 90 - tallet i boka), fra den tiden da Grace var hushjelp, og som nå er gammel og avhengig av andre for å klare seg. Hun er for gammel til å ta vare på seg selv. Og gjennom en filmprodusenten blir hennes karriere som hushjelp filmatisert. Hele tiden veksler handlingen fra fortid til nåtid, men på en oversiktelig måte. Jeg liker bøker som veksler fortid med nåtid med historiske elementer i seg, og jeg hadde høye forventninger til denne boka. De fleste har rost den opp i skyene og den er godt likt. Men som kjent fører høye forventninger som regel til skuffelser. Jeg sier ikke jeg ble skikkelig skuffa, men jeg hadde bare forventet meg noe mer. Aner bare ikke hva det var for å være nøyaktig. Jeg likte de fleste karakterene i boka og selve atmosfæren, men syns det ble fortalt/skrevet på en litt for monoton måte med tanke på at dette er en historisk roman som beveger seg inn i krimsjangeren. Det tar for lang tid før det skjer noe. Det blir for mange detaljer og beskrivelser som forfatteren henger seg opp i til neste hendelse skjer. Det setter tålmodighetstesten litt på prøve siden dette var en murstein på litt over fem hundre sider, og da forventer man seg litt mer spenning på forhånd.
Selv om jeg ikke falt pladask for boka som mange andre lesere, så var det jo mye ved boka jeg likte. Jeg likte den atmosfæren den ga, og mange av karakterene var spennende å lese om, spesielt Grace og Hannah, de var mystiske begge to på hver deres måte, og få et inntrykk på hvordan ting var og hvordan menneskene levde for lenge siden. Men likevel savnet jeg mer spenning og driv i handlingen. Det ble for mange dødpunkter for et slikt konsept. Konseptet var lovende, men ikke fullt så godt gjennomført.
Tilbake til Riverton var en interessant lesing med noen høydepunkt, men ikkehar lest ferdig boka. Jeg savnet et sterkere helhetsinntrykk og mer intensitet. Det var ingen bok som satte sine spor. Det var et savn. Kjekk bok å lese, men fort glemt. Jeg likte boka En svunnen tid av samme forfatter mye bedre.
Det finnes en mengde eventyrbøker fra hele verden, men jeg vet ikke om en bok/ bokserie med eventyr fra hele verden ( det finnes sikkert noen). Jeg har en bok i bokhylla mi som heter Legender fra hele verden redigert av Richard Cavendish. Veien fra eventyr til myter, sagn og legender er ikke så veldig lang.
Eventyr er så mangt. Det er fortellinger for barn og det som passer best for voksne. Ofte finnes det et skjult budskap, og mange er vandrehistorier som dukker opp i forskjellige utgaver på de utroligste stedene.
Eventyrene blir ofte delt inn i to hovedgrupper: folkeeventyr der forfatteren er ukjent. De har blitt fortalt i århundrer til noen fant bryet med å skrive dem ned ( Asbjørnsen og Moe og brødrene Grimm for å nevne de mest kjente hos oss).
Andre eventyr er såkalte kunsteventyr der en forfatter setter seg ned og lager en historie. H C Andersen er et typisk eksempel her ( selv om enkelte av hans historier er bearbeidet muntlige fortellinger). Jeg har tidligere gått gjennom mange av HCA eventyr i en tråd her tidligere, og kanskje dukker den opp igjen.
God leting og lesing videre. Eventyrene er en fantastisk verden!
Ja, lange dager, uker og måneder er kjipt og en real tålmodighetstest. Har vært sykmeldt i over ett år nå og samtidig er jeg arbeidsledig så dagene blir fort lange og traurige. Tiden går alt annet enn fort. Så vi får bare begrave oss i bøker:)
Jeg vet hva du mener, det er oppbrukt, men likevel klarte jeg ikke å la være å like Lars Winkler. Jeg har egentlig ingen sympati for disse politikarene som strever med alt mulig i krimlitteraturen, men jeg likte ham i forhold til Harry Hole osv. Han og andre lignende politifolk i bøker brydde jeg meg ikke en døyt om:)
Ja, snegletiden er hard og brutal. Tror ikke viserne på klokkene her virker i det hele tatt:) Og det hjelper ikke å oppleve den samme dagen om og om igjen. Nesten ingen vits i å stå opp, haha.
Har et sånt lesesystem jeg også, en bok som jeg leser på dagtid og en bok om natten. Greit å veksle litt og slippe å drasse på den samme boka "overalt". Syns det er greit å veksle mellom to bøker. Leser fortere også, da. Aner ikke hvorfor.
Skulle ønske tiden gikk like fort hos meg som hos dere. Her går dagene like trått som det har gjort det siste året. Og det ser også ut som om sommeren har kommet tilbake. Lei av sommersesong og venter utålmodig på høsten. Det var en fin høstuke helt til helga kom. Da måtte også sommeren komme hmpf
I natt ble jeg ferdig med Tilbake til Riverton av Kate Morton. Tidligere denne uka begynte jeg med Beautiful Creatures av Kami Garcia & Margareth Stohl som jeg skal lese videre i, og i natt til i morgen skal jeg begynne på Seks år av Harlan Coben. Har alltid en stuelektyre og nattlektyre - bok å forholde meg til så her blir det både litt urban fantasy og thriller.
God helg til deg også:)
Fasadefall står på min leseliste også, kanskje det blir den jeg leser neste helg. God helg :)
For noen uker siden var jeg så heldig at jeg vant boken Gavin og Ocean i en konkurranse på nettet. Jeg har såvidt begynt på boken for noen dager siden. Foreløpig har ikke boka falt helt i smak hos meg. Språkmessig minner den meg litt om Historien om Pi, det var en bok som bare fikk middels karakter hos meg, men som mange andre elsket.
Da er det bare å glede seg, tror dette kan bli riktig interessant. Trygve Norums oversettelse, utgitt i 1975, ligger forøvrig gratis tilgjengelig på nb.no: Far Goriot
Havet kan være en møkkakjerring. Hun kan rive deg ut av køya, få deg til å spy så innvollene vrenger seg, piske deg med løse tamper. Hun vil ikke bli tatt for gitt. Ta øynene fra henne, så sørger hun for at hun får oppmerksomheten din.