Jeg har nå endelig fått tak i siste bind om Bj.Bjørnson til 50% rabatt, samt 2 andre bøker som jeg har ønsket meg over lengre tid.
Ei Grind, som stend opi, er ingen Gagn i.
Jeg ikke klart å lese ut noen av bøkene hennes. Det er fordi som jeg oppfatter det at bøkene blir systematisert ihjel. Min interesse for Nina Karin Monsens bøker forsvant lenge før det som skjedde i 2009. Foretrekker andre filosofibøker.
Grunnen til at jeg trodde det var at hun var blant grunnleggerne av nyfeministbevegelsen i 1970.
Hmm du har lest det hun har skrevet, det har ikke jeg. Ikke har jeg satt meg inn i alle hennes verk. Noen har jeg, men det gjelder alt annet enn det her ref. til. Men det jeg har reagert på er at bøkene er systematisert ihjel. Derfor mistet jeg interessen for Monsen.
Kirsten Lund som svar til Solveig Strand :
19:09, 2. mai 2012 Diskusjon: Så dårlig at den gikk i søpla?
Mao politisk ukorrekt. Noe fikk jeg med meg, men la det ikke på minne. Nå har jeg ikke lest disse bøkene du ref. til så jeg vet ikke hvilke tanker hun har om dette. Jeg har alltid opplevd henne som sosialistisk.
Adlibris har noen gode tilbud nå i mai.
Kirsten Lund som svar til Solveig Strand :
18:54, 2. mai 2012 Diskusjon: Så dårlig at den gikk i søpla?
Hva er problemet med Nina Karin Monsen?
født 27. mai 1636 i Engey ved Reykjavík, Island,
død 31. juli 1719 i Stangaland i Karmøy, Rogaland
Torfæus var Kongelig historiker av kongedømmet Danmark-Norge. Torfæus gjorde mye for å berge gamle manuskripter fra middelalderen og var en av de første historikere i nyere tid. Han oversatte flere islandske tekster til dansk og forfattet Historia Vinlandiœ Antiquœ (1705); Grœnlandia Antiqua (1706); og Historia Rerum Norvegicarum (1711).
Kirsten Lund siterer Samlede dikt av André Bjerke (side 148)
14:11, 2. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Atlantis
Det klinger en røst gjennom verden
som ekko fra fjerne fjell,
en tone fra tidenes demring
til tidenes skumrende kveld,
og dette er mytenes myte,
gammel som skapningen selv -
Den bringer til gryende slekter
drømmenes flyvende frø:
i jordens forundrede ungdom
lå det en eventyr-ø
mellom de to kontinenter
midt i den evige sjø ...
Frem av de blå oseaner
og drønnende dybder av vann
steg det mot solen og dagen
en regnbueskimrende strand,
og dette var menneskets første
og siste forjettede land.
Og se, det var landet Atlantis,
der mennesket selv var en gud
som fulgte sin egen lykkes
rene og leende bud
og eide naturen og verden
som brudgommen eier sin brud -
Og budet som mennesket fulgte,
var dette titaniske krav:
"Gi hva naturen har gitt deg
og ød av de goder den gav
som solen ødsler sin rikdom
av synkende gull i vårt hav.
Alt som er tid, skal du elske.
Allting er skapt for ditt sinn.
Hvelv deg en himmel i sjelen
hvor skapningens flod kan gå inn.
Kvel ditt hat med din elskov,
og gudenes ungdom er din!
Søker du fred i ditt rike,
så slå ikke fremmede ned,
men eier ditt øye en glede,
da vend deg mot andre og gled.
Spre hva ditt hjerte har samlet.
Det er den evige fred".
Mot morgenens vandrende stjerne
strømmet et menneskekor.
Ut mot de våknende verdner
steg det i brusende ord
et kvad for de gavmilde makter.
En takk for den deilige jord!
Ja, mennesket levet på øen
og sang med sitt veldige bryst
en sang om udødelig barndom
og hymnen om manndommens lyst
til sjøenes våte orkaner
begravet den elskede kyst ...
Så sank den en natt i havet,
den siste forjettelsens ø,
og Abels art gikk til grunne
i glemselens lukkede sjø,
men tvileren Kain ble tilbake.
Slekten som ikke kan dø!
Vi sønner av Kain ble tilbake.
Vi tapere husker vel knapt
at seieren engang har levet?
Men også vi er vel skapt
i gudenes herlige bilde
selv om vårt rike gikk tapt!
Å, barn av de mørke tider!
Hvor går våre veier hen?
Hvor ligger vårt sunkne rike?
Hedenske kvinner og menn,
la oss dra ut på jorden
og finne Atlantis igjen!
André Bjerke
Ytterdøren står på vid gap for første gang i år.
Eit Ord i rette Tid er bedre en mange andre.
hehe måtte kjøpe noen bøker til men fra en annen nettbutikk. For noen år siden kjøpte jeg Menneskemerket av Philip Roth. Det viste seg å være siste bind i en trilogi, ergo måtte jeg skynde meg nå å få kjøpt de to første bindene nå. Men så, så jeg at Du skal elske lyset av Margaret Skjelbred var sterkt nedsatt - dermed ble den innkjøpt.
Kirsten Lund som svar til Stein Kippersund :
21:49, 1. mai 2012 Diskusjon: Stein Kippersund om Steinhuggeren av Camilla Läckberg av Camilla Läckberg
Kanskje hører denne til under "litt av hvert". Noe diskusjon er det ikke grunnlag for her. Linken er om forfatteren ikke boken.
Kirsten Lund som svar til [ Slettet bruker ] :
17:28, 1. mai 2012 Diskusjon: Les du dårlege bøker, og korleis finn du desse?
Ok da forstår jeg deg.
Kirsten Lund som svar til Rosa99 :
17:22, 1. mai 2012 Diskusjon: Rosa99 om Krev din rett! om kvinner og islam av Ayaan Hirsi Ali av Ayaan Hirsi Ali
Takk! Denne boken skal leses.
Kirsten Lund som svar til [ Slettet bruker ] :
16:11, 1. mai 2012 Diskusjon: Les du dårlege bøker, og korleis finn du desse?
Da må jeg nesten få spørre hvem sin terningkast baser du utvalget ifra.
1. mai dikt
Nå er dagen her, for frihet og parole,
har pyntet meg med min fineste kjole.
En dag til ettertanke, en dag til glede,
så tenk på om det er grunn til virkelig vrede.
Om et innlegg eller to er vekk,
ta en ny penn eller fyll på med blekk.
Så hva som er tapt, er kanskje ubesvart,
men Ibsens verker er fortsatt bevart.
Man kan strides om alt som skjer er riktig,
men det avgjørende er om det egentlig er viktig.
Kanskje det finnes større ting på vår jord,
omsorg for barn uten far og mor.
Nei, la oss slåss mot urett der det virkelig gjelder,
der barn lider og bombene smeller!
Mot utnytting av mennesker i verden,
som ikke har det så lett på ferden.
Så ha en fin 1. mai alle sammen, enten man er i hagen og kjenner vårduften, eller man går i tog!
Hilsen Besta (funnet på nettet)
Kirsten Lund som svar til McHempett :
15:56, 1. mai 2012 Diskusjon: Les du dårlege bøker, og korleis finn du desse?
Der er alltid tid og sted for "alle" bøker, egentlig. Men det er innholdet/tema som egentlig bestemmer om man liker boken eller ei + språket. Har vært borti en bok der språket irriterte så inni granskauen at boken ble lukket med et smell og stuet bort. (Hiver ikke bøker).
Gråspurv
Oppflasket på støv og eksos, og kledt
i loslitt fløyel fra nesten uttørkede sølepytter
er gråspurven en slags
pjusket trass som har bestemt seg for å bli i byen.
Gatens vingete knyttneve.
Den likner
Brooklynbarn som ikke har råd til å dra på landet
og derfor dikter seg et Palm Beach på asfalten
ved å skru på hydrantene i kokende julihete.
De beklager ingenting, allerminst
seg selv.
Gråspurven skvatrer, synger ikke.
Ordene feier den opp fra rennesteinen
så det ryker av dem: Et skvalder
av fregnete gloser, blinkende
springkniver og brukne flasker rett i synet
på spaserende idyllikere.
Gjengfugl, bandefugl, stor i kjeften,
men med et hjerte bak de gamle, omsydde fjærene
som året rundt trommer små vers
av to rimord:
bofast,
trofast.
Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen: De andre, Cappelen 1984.Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Sist sett
