Bokelskere.no

I vanskelige tider som disse er mottet mitt grip dagen , for man vet aldri om det blir ens siste.

Det at hun hadde følt seg uviktig i morens verden - mer som et vedheng,noe ganske perifert - betydde ikke at moren hadde vært et dårlig menneske på bunnen. [...] Hun gjorde sitt beste. Du må tilgi henne, sa hun til sitt eget speilbilde. Du må gå videre.

Hele livet hadde hun vært omgitt av skjønnheten hun hadde sett så tydelig for første gang denne formiddagen, men hun hadde aldri tenkt over at den fantes der eller verdsatt den.

Jeg skulle ønske mennesker kunne vise glede like tydelig som hunder. Vi mennesker er så behersket.

Man kan planlegge livet slik man håper det vil utvikle seg, men uforsette ting vil alltid dukke opp. Og slike ting kan ingen legge planer for.

Mary ville så gjerne fortelle henne at det var viktig å huske på å leve. De unge trodde livet varte evig. Men så sto man der, ved begynnelsen på slutten, og angret på at man ikke hadde brukt tiden godt nok.

Bat stood in the open door and said «I am a crime scene unit detective from the New York City Police Department, you heinous fucking mongoloid, and there is nothing I cannot do.»

«Flows of shit» , muttered Bat, «I’d go insane, listening to that all day. It’s just a river of ‘Hey, this crazy, disgusting thing just happened, and hey, here’s another one, and another, and another, has your brain caught fire yet?’ It’s like disaster porn or something.»

«Fuck me», Bat gasped, «It’s like an angel shat ice cream coffee rainbows in my mouth».

Alle har gjort et og anna dem trenger tilgivelse for.

Og det rare var at selv i tunge stunder , når hun følte at hun ikke ville få til å skape noe som helst, ble hun etter kort tid fullstendig oppslukt av arbeidet. Alt annet forsvant fra hodet hennes, som tåke som langsomt lettet. Tilbake var den nesten sanselige gleden over å skape. Det forundret henne like mye hver gang.

For det var Dorbet som talte der andre tidde. Som påpekte urettferdighet, hykleri og usannheter. Slikt var ikke vanlig der i bygda, men det var nødvendig at noen våget å gjøre det, tenkte Mali.

Det ordner seg til det best - alt, kom det lavt fra Helga.- Det gjer det slutt. Om ein har fortjent det eller ikkje, la hun til.

Livet er en rekke muligheter og du må ha mot til å gripe dem før årene går deg forbi og du blir sittende igjen uten annet enn anger.

Alle trenger mennesker som elsker dem[...]

Du kan bare se framover i livet. Du kan forandre fremtiden, men ikke fortiden.

Livet blir komplisert. Omstendighetene river og sliter i oss. Beslutningene våre styrer skjebnen vår. Men hjertet ditt vil alltid vise deg sann nord.

Det finnes ingen magiske alder der alle mulighetene dine forsvinner, Hope, sier han.

[...] Livet blir aldri slik vi planlegger det.