Den scenen var ubetalelig det er sikkert og visst.
Jeg fulgte en vei,
hvor det var mulig å stanse;
men vende - nei.
Så langt det bar,
skimtet jeg spor i støvet,
blodige far.
Skyggene falt.
Jeg hadde fornektet mitt hjerte,
så tapte jeg alt.
Og jeg gikk ned.
Men selv i dypet av natten
var nogen med.
Jeg lærte der,
at aldri er vi alene.
Noget er nær.
Da verst det var,
hvisket jeg inn i mørket,
og jeg fikk svar:
I samme stund
streifet et pust min panne,
en munn min munn!
Tror denne og kan også være interessant.
Det som Året krev, er visst, og det som det giv, er uvisst.
Takk for at du har gjort meg observant på bokens eksistens. Kommer til å se litt nærmere på boken. Forstod deg riktig.
Denne er kanskje verdt å sjekke litt nærmere. Har nok hatt et snev av ME (lik trøtt da jeg våknet som da jeg la meg). For meg virket det med min indre kraft (dra meg opp etter nakkehårene hehe) om å komme seg opp fysisk gjøre noe. Slik kom jeg meg igjen, men det tok litt tid.
Bortkastet tid? Man velger hva man vil gjøre mangfoldige ganger i løpet av dagen. Jeg synes det er deilig å ha en bok i fanget og gli inn i fortellingen, men det blir litt stusslig når boken er lest. Hos meg går det i luner - er jeg litt rastløs blir det krim. Mer avslappet blir det saksprosa eller fiksjon. Treffer ikke en bok så legger jeg den til side til en annen regnværsdag. Der er tid og sted for alt.
Hver eneste morgen får jeg besøk
av Kari og Prest og Pål.
Og Pål får sukker, og Kari får gryn,
og Prest får melk av en skål.
De kommer og sier bedrøvet farvel
omtrent hvert femte minutt.
Og Kari er høne, og Prest er katt,
og Pål er en liten gutt.
Og nu er jeg venner i liv og død
med Kari og Pål og Prest.
Så deler vi sorger og sukker og brød;
men sukker er best.
Denne helgen blir det biografi. Har lånt Asta Nørregaard, En livshistorie.
Hun levde 1853-1933 og tilhører gullaldergenerasjonene av norske malere. Hun dyrket en akademisk og idealistisk kunst. Hennes holdning og temperament førte til at hun ble holdt utenfor "det gode selskap".
Eg sette brillene på min katt, san,
for at eg betre skulle kjenne'n att, san.
Men katten sa at det var reint umogleg
å bruke briller på musejakt.
Nei å nei å nei å jasså!
Nei å nei å nei å jasså!
Katten sa at det var reint umogleg
å bruke briller på musejakt.
Så tok eg brillene av min pus, san,
og da tok katten seg straks ei mus, san.
Da skjønar eg at det er reint umogleg
å bruke briller på musejakt.
Nei å nei å nei å jasså!
Nei å nei å nei å jasså!
Da skjøna eg at det er reint umogleg
å bruke briller på musejakt.
Det er ikkje burte, som koma kann.
Snedig. Har ikke tenkt Obstfelder som radikal. Man lærer ...
AltGr8bokelskereAltGr9 Paranteshttp://bokelskere.noParantes
Dette er den beste måte å vise hvordan du gjør det
Dersom du vil ha bare ha nettsiden klikkbar setter du <> foran og slutt
her kan du lese hele diktet/visa
Fikk meg en god latter ved å se denne scenen for meg!
Mysterier, Knut Hamsun
hehe heldigvis ikke! Selv hjemme-eksamen har man tilgang til alt.
Kan det være Karl Marx
Takk!
Etterstev av Ivar Aasen