Uff, ja selvfølgelig :)
Reiser på hyttetur i helga så jeg får dessverre ikke sett reprisen.

Takk for tips. Skal prøve å få sett reprisen. Han er en fantastisk forfatter :)

Tao har et veldig godt forslag med boka om Zorba, synes jeg. Hvis du vil lese bøker med tilknytning til Hellas, kan jeg også anbefale "Kaptein Corellis mandolin" av Louis De Bernières og Tove Nilsens "Kreta-døgn". Den første er en roman hvor handlingen foregår på øya Kefallinia fra starten av 2. verdenskrig, og det er flere omtaler av den her inne. Den andre er en slags reisebeskrivelse hvor Tove Nilsen forteller små og store episoder fra sine mange reiser til Kreta. Lett slentrende og uhøytidelig fortellerstil som passer godt til late dager på stranda :-)

Siden du skal ha late sommerdager på stranda kan du lese Den siste viking av Johan Bojer. Når du leser den er du nok glad du er der du er i sol og varme. Ei meget god bok

Da er vi helt enige, en utrolig god bok. Som du kanskje ser så gav jeg også boka en sekser. Det fortjente den virkelig.

Etter å ha lest flere gode anmeldelser her inne av Helga Flatlands debutbok "Bli hvis du kan. Reis hvis du må.", lånte jeg denne som lydbok og har hørt den ferdig i løpet av helga. Og jeg ble ikke skuffet. Fortjent at hun har fått både Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens Kritikerpris og Ascehougs debutantstipend for denne boka.

Hvordan liker du "Stormfulle høyder"? Jeg har ennå ikke lest noe av henne, og lurer litt på om jeg skal prøve :)

Og den stemmen tilhørte Morgan Kane. Selv om han har en Klokke uten visere er han nå På vei til Bagdad for noen har skrevet til han for å få hjelp til å løse Olga Arbélinas forbrytelse. På vei dit skjer....

Her var flere artige og gode noveller med krimpreg. Til og med en fortelling fra Norge, fra Nordland, og novellen heter "En ferd ned i malstrømmen".
Det var mitt første møte med Poe, og det var slettes ikke noe dårlig valg.

.. pekte og sa: ser der går Peer Gynt. Jeg ble målløs, men hva i alle dager gjør han her i Mine gleders by. Han skulle ikke ha vært her, han skulle ha vært i Profetens have på grunn av....

Før vi kom hjem la vi oss inn på Hotell New Hampshire. Nå fikk vi høre noe foruroligende, noen hvisket til oss at Sjakalen hadde sjekket inn rett før oss.

Når jeg nå ser opp der jeg ligger i engen ser jeg at Det blåser fra Dauingefjellet , heldigvis kommer Greven av Monte Christo .

Jeg leser noen interessante noveller av Edgar Allan Poe, boka heter "Mordene i rue Morgue". Leser også "De fornedrede og krenkede" av Dostojevskij. Har bok av John Fante og Tarjei Vesaas bok "Bleikeplassen" på lur.
Dette blir helgelesningen, noen av disse bøkene følger nok med meg utover i uka også.

Noe ujevn, men glitrende på sitt beste

Jeg har lenge gått og lurt på om denne novellesamlingen "var noe", eller om den kun ville komme i skyggen av ektemannen Karl Ove Knausgårds større litteraturprosjekt. Linda Bostrom Knausgård (f. 1972) debuterte med diktsamlingen "Gör mig behaglig för såret", og "Grand mal" er hennes første prosabok, kan jeg lese på bokas smussomslag. Tittelen "Grand mal" henspeiler til en diagnose, og sånn sett er det vel gjennom ektemannens presentasjon av henne og hennes bipolare lidelse jeg kjenner henne best fra før av.

Novellesamlingen inneholder tyve noveller, som alle har det til felles at de stort sett er svært korte. Kun "Kvitebjørn Valemon" strekker seg over nesten tyve sider.

Det er umulig å lese novellene uten å tenke på hennes samliv med den mer kjente forfatterektemannen Karl Ove Knausgård. Til det er beskrivelsen av de ulike hovedpersonene som går igjen i novellene litt for lik den jeg har blitt presentert for gjennom Min-kamp-bøkene.

Jeg opplevde novellene som nokså ujevne - fra det helt glitrende til flertallet av novellene som egentlig ga meg nokså lite, for å være helt ærlig. Novellen "Usett landskap", som med erotiske elementer beskriver møtet mellom to elskende, opplevde jeg som inderlig og følelsesladet. "Fortellingen om fuglen" handler om en forelskelses vekst og fall, her beskrevet på en gjenkjennelig måte og med en sårhet som virkelig berørte meg. I "Den du frykter" beskrives en mors kjærlighet til sitt barn. Også den nydelig, sår og var - for ikke å si intens og levende.

"Det er fryktelig å vokse opp. Ingen kan si noe annet. All tid vi legger ned i å gjøre ting vi ikke vil, som slett ikke er bra for oss, som forgriper seg på vårt vesen.

Men du er uskadd. Jeg sier det fordi det er sant. Du kjenner at du vil dø, men det er ikke det du vil. Du vil leve. Jeg kan ikke lyve for deg, så jeg må fortelle deg at det du virkelig vil er å leve." (side 139)

De øvrige novellene opplevde jeg som nokså trivielle, og med lite konkret innhold å bringe til torgs. Når det er sagt skriver Linda Boström Knausgård godt, men virkelig glitrende blir det ikke i mer en enn liten håndfull av novellene. Jeg skal for øvrig ikke underslå at novellene rent språklig antakelig lyder mer poetisk på svensk.

Jeg konkuderer etter dette med at novellesamlingen etter mitt skjønn fortjener terningkast fire. Da har jeg lagt vekt på det rent språklige, samt at det knippet av noveller som er glitrende, er verdt hele novellesamlingen til sammen.

Flott Brit, der havnet den på ønskelista mi :)

Enig med deg i dette. Jeg har ikke kommet så langt i boka ennå, men allerede på side 41 i min utgave skriver han: Før jeg startet på turen, visste jeg at med et par dagers mellomrom måtte jeg overnatte i moteller eller små hoteller, ikke så meget for å sove som for å få meg et godt bad.

Jeg har i det siste funnet noen bøker hvor forfatteren har flettet inn seg selv eller familiemedlemmer i romaner, og vil prøve å samle dem i en liste. Foreløpig er lista kort, men jeg vil supplere etter hvert hvis jeg finner flere. Jeg tar gjerne imot tips på aktuelle bøker!
Hybrider som f.eks. Knausgårds "Min kamp" hører ikke hjemme her - jeg er først og fremst ute etter rene romaner/ren fiksjon hvor forfatteren selv ikke er hovedpersonen.

Ja, det var en bra bok. og interessant og følge livene til hver enkelt av aktørene, i perioder var livene deres flettet tett sammen. For meg var Bernhard Herre en ukjent person inntil nå, lurer på om det er skrevet mer om han i andre bøker.
Skal jeg pirke på noe må det være "stemmen" som forteller om folk og hendelser, litt for utmalende og dvelende noen ganger etter min smak.

Jeg har hatt det slik flere ganger. Siste var med Halvbroren av LSC. Følte det nesten som et brudd med Barnum. Boken var for meg et nydelig stykke håndverk. Gikk rett over i et nytt forhold med Beatles av samme forfatter, men det bruddet var mye lettere å komme over. Ble skikkelig lei!