Bokelskere.no

Grovt sett kunne bandittene deles i tre grupper, tenkte Storm. Det var de som var ute etter en kombinasjon av penger, land og makt. De som bare var perverse og syke (og det var sjokkerende mange). Og til slutt de farligste, vanskeligste og mest uforutsigbare, de som sloss for ideer og religion: organisasjoner som al-Qaida.

"Som det står i Koranen: Den som dreper et menneske, skal anses for å ha drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses for å ha reddet hele menneskeheten."
"Sure fem, vers trettito," nikket Sharon. "Og i neste vers står det at de vantro skal drepes eller korsfestes etter at hender og føtter er avhugd kryssvis. Den boken er en bannbulle av hat fra ende til annen. Du snakker som en historieløs, venstreradikal europeer, Grudenbaum. En som ikke vet bedre.

Et politisk system som bygger på virkelighetsfornektelse, er dødsdømt. Et sikkert tegn på at dødskrampene er i ferd med å sette inn, er når myndighetene i stadig sterkere grad må kontrollere folks tanker og fortelle dem hva som er 'korrekt' virkelighetsoppfatning. Et folk som lever under et slikt styre, og som ikke klarer å riste av seg dets åk, går en høyst usikker fremtid i møte.

"Det jeg sier til folket i massetilstand, det sitter som en parole
gitt i hypnose."

I 'Mein Kampf' gikk Hitler nøye inn på løgnens funksjon
og forutsetningene for at den kunne gjøre sin virkning.

De små løgner blir forsmådd.
Det gjelder å gi løgnen format. Først da fenger den.
For folket vil imponeres.

Hitler grep til de grove virkemidler. Den intellektuelle siden
av saken hadde han liten sans for.
"...Jeg har gjort massen fanatisk for å kunne forme den til
et verktøy for min politikk. Jeg har vekket massene,
hevet dem over seg selv, gitt dem mening og funksjon."...

"Det jeg sier til folket i massetilstand, det sitter som en parole
gitt i hypnose."

Propagandaminister Joseph Goebbels utfoldet sitt diabolske
geni på en mer raffinert måte. Hans viktigste våpen var de
hemmelige pressedirektivene, gjerne fremlagt på fortrolige
konferanser hver dag med en utvalgt gruppe redaktører,

og fordelt til provinspressens ledere gjennom spesielle kanaler.

Opplysningene eller forholdsordrene Goebbels og hans stedfortredere
gav, var hemmelige.
Under trusel om strengeste straff fikk redaktørene pålegg om å brenne
direktivene umiddelbart etter bruk.

Det var imidlertid en av redaktørene som satte seg ut over forbudet,
konsekvent fra første dag. Han samlet med sikte på fremtiden,
når tyranniets dager engang ville være ute.
Dermed har man, takket være redaktør Brammer, en nesten ubrutt
serie direktiver fra 1934 til 1945, da det Tredje Romerriket brøt sammen.

/ /

"Goebbels’s ministry had already been steering both the content and the style
of German newspapers since 1933, when it started holding daily press
conferences to establish a preliminary layer of censorship.
With the outbreak of war, state control of the press intensified dramatically. "

( Goebbels’ neue Propagandarichtlinien (1941) )

Blant nordvestkyst-indianerne var det såkalte potlach-ritualet sentralt i det sosiale livet. Essensen i potlach var at en høvding eller en leder samlet seg overskudd i form av mat eller forbruksvarer. Deretter holdt han en storslagen fest. Det ble sunget og det ble danset, men det viktigste aspektet var at høvdingen delte ut sin rikdom til resten av stammen. Dette var måten indianerne oppnådde status og posisjon, ikke ved å ha, men ved å gi.

Jeg forholder meg utelukkende til den virkelig klassiske perioden. Når jeg snakker om idioter, er det derfor selvsagt den gamle greske betydningen av ordet jeg har i tankene. Og i det gamle Hellas betydde idiot ganske enkelt "en person som ikke er interessert i politikk".

Hvis folk mangler interesse for, og innsikt i, politiske spørsmål, hvorfor skal de da gå til urnene? Er det ikke bedre at de blir hjemme, enn at vi får fremtiden vår avgjort av hvem av Erna, Jens eller Siv som virker "greiest"?
Eller, for å si det på klassisk gresk, hvorfor skal idiotene få bestemme? For min del kan dere bare bli hjemme.

The law does not know what to do with science.

It allows any Tom, Dick, or Harry with an M.D. or a Ph.D.
to testify in court as an “expert,”
and whatever he says is “true” is regarded as such.

The only gatekeeper for the process is the trial judge.
But how does he know what is reliable? Like the lawyers,
the last time he studied science was in high school.

This situation couldn’t be more perfect for the power
companies and cell telephone companies, for the law firms
that represent them in court, and for the law firms that sue
the companies.
What these law firms call “science” is a distortion
specifically designed to promote victory, not truth or justice;
the firms are to science what Rush Limbaugh [no. Stutum?]
is to Socratic dialogue.

( fra forfatterens presentasjon )

Andrew A.Marino

innholdsoversikt

Jeg anser det som umulig å kunne skille mellom profesjonelle og personlige følelser i møte med en klient som har opplevd sterke seksuelle traumer. I min forståelse finnes ingenting som heter "profesjonelle følelser". Følelser er reelle og ikke profesjonelle.

Alt han kunne gjøre - alt det som enhver kunne gjøre - var å lære av sine feil og gå videre - bli en bedre lege underveis, og forhåpentligvis lære utallige andre leger til å gjøre det samme.

Alle leger gjør feil. Og slike feil kom helt uanmeldt. De kom i strålende dagslys, skjult for innsikt av overmot eller stolthet, av uvitenhet eller trassighet. De kom i skyggene, krypende bak uoppmerksomhet, distraksjon eller tretthet. De medisinske tabbene lå bestandig der og ventet på menneskelig skrøpelighet.