Status

En Daare, en Daare
er den, der tror
paa Ed og paa Ord,
paa Smil og paa Taare.

En Daare, en Daare og atter en Daare
er den, der tror
en Hores Smil, en drukken Mands Taare,
en Spillers Ed, en Politikers Ord.

Tro ei, saa skuffes du ei; - det er Sagen,
at kun om du tror, kan du blive bedragen.

Tro ei det Svundne,
tro ei det Ny,
tro ikke frem mod
det Vordendes Gry,
tro ikke noget som
vrangt eller ret,
tro ikke godt, og
tro ikke slet,

tro ei den Værste,
tro ei den Bedste,
tro ei de Mange, og
tro ei de Faa,
tro ei de Store, og
tro ei de Smaa,
tro ei en Fremmed, og
tro ei din Næste,
tro ei dig selv, og
tro ei en Anden,
tro ei Vorberre, og
tro ikke Fanden!

Tro ikke! - Ja, det er let nok sagt,
- Gud give saasandt, at det stod i min Magt!

Jeg vil ikke tro, - men jeg kommer ei fra,
at tvert mod min Vilje saa tror jeg endda.
At tro er at leve, se det er just Knuden,
hvorfor jeg ei kan være Troen foruden.
Mit Liv er mig selv - - - - Gid saa
Fanden annamme,
om Troen og jeg ei tilsidst blir det samme!

Per Sivle.

Denne boken fikk jeg lyst til å lese. Bakgrunnen har flere sider. Jeg hadde en venninne fra Algerie den gang jeg studerte i London. Men som jeg mistet kontakten med etter endt utdannelse. Faktisk hadde jeg venninner fra nesten alle kanter av verden, unntatt Øst-blokken. Dessuten er det mye som skjer i de områdene for tiden.

Ein fær vera både snøgg og gløgg.

Poetisk-grusom skildring av fransk okkupasjon av Algerie

Algeriske Fatima-Zohra Imalayen, bedre kjent under psevdonymet Assia Djebar (f. 1936) er både forfatter, oversetter og filmskaper, og i følge Wikipedia betraktes hun som en av Nord-Afrikas mest kjente og innflytelsesrike forfattere. I årenes løp har hun utgitt 17 bøker - den første i 1957 - og hun er flere ganger nominert til Nobels litteraturpris. "L´Amour, la fantasia" ("Kjærligheten, krigen" på norsk) utkom i 1985.

Det er ikke lett å skulle gi en samlende beskrivelse av denne boka, som - slik tittelen antyder - gir et mangefascettert bilde av Frankrikes erobring av Algerie i 1830 og tiden som fulgte under det som til slutt skulle bli 130 års okkupasjon. Boka inneholder mange ulike fortellerstemmer - i begynnelsen i første rekke seierherrenes historie i forbindelse med selve okkupasjonen, som endte i et blodbad uten sidestykke, og hvor soldatene i stedet for å opptre som verdige seierherrer, endte med å plyndre byen. Deres syn på de innfødte var at det dreide seg om barbarere. Etter hvert som handlingen skrider frem, er man som leser imidlertid overhode ikke i tvil om hvem som var de egentlige barbarerne ...

"Kjærligheten, krigen", som etter hvert fortelles av algeriske kvinner som ble ofre for franskmennenes okkupasjon, viser hvordan historien og alt som skjedde så ut fra de beseiredes side. Et høyt utviklet samfunn ble brutt ned og gikk til grunne pga. okkupasjonen, og alle forsøk på å ivareta egen verdighet ble slått hardt ned på. Dette er en bok som beskriver kvinnenes kamp og lidelse, og det gjøres i et poetisk språk som imponerer. Fordi jeg selv ikke kjenner særlig til denne delen av historien, fant jeg det noen ganger litt vanskelig å henge med i svingene, men etter hvert skjønte jeg bokas system og rytme. Blant annet at jeg-personen i boka faktisk er forfatteren selv og hennes egen historie ...

"Det var femten år siden El-Djezair var falt i hendene på de Vantro. Oran hadde fulgt etter, utlevert gjennom beyens svik. Blida, ved foten av Atlas, lå for nær og hadde ikke kunnet motstå fiendens angrep; to ganger var den blitt tømt for maurere som flyktet fra den franske hæren, på samme måte som Médéa-la-haute, der Emiren flere ganger hadde hatt sete sammen med løytnantene sine og dit han for øvrig hadde innkalt høvdingene for fjellene omkring. I det fjerne hadde Constantine, "lidenskapenes by", forsvart seg hus for hus under det andre angrepet, så ble den utlevert til frenetisk plyndring mens bey Ahmed fortsatte motstandskampen i Aurés." (side 65)

Bokas orginalitet, den spesielle vinklingen og det nærmest poetiske språket gjør at jeg er i tvil om jeg skal gi terningkast fem eller seks. Den har nemlig utvilsomt kvaliteter som litterær klassiker, og er en bok man kan lese flere ganger og oppdage nye sider ved. Jeg slet litt med å komme gjennom den til tider, men det sier nok mer om mine manglende kunnskaper på området og heller mindre om bokas kvaliteter. Ut fra en helhetsvurdering av den er jeg kommet til at det må bli terningkast seks. Dette er en spennende og interessant forfatter jeg kommer til å følge med stor interesse i tiden fremover! Og jeg er ganske sikker på at hun en dag kommer til å få Nobels litteraturpris!

Det må være en opplevelse. Selv har jeg vært på teateret i Stavanger flere ganger (flere år siden) hvor Sally har spilt. :)

Etter hva jeg husker (hehe her kan man huske feil også) var det en mann som leste fra bøkene av Ajax. For å få full uttelling må det være lydbøker.

Høres spennende ut! Takk! Når jeg ikke snakker Stavangersk er det bedre med lydbøker. :)

Nei du er rett på! hehe skal man blande kortene så får man gjøre det godt! I alle år har jeg trodd at han var i slekt med Kielland og hadde samme navn. Så feil kan man ta. Er nå på jakt etter lydbøker av Ajax. Hørte "Johanna og broremann på radioen i sin tid". Når tid? Har ikke anelse, tiden går fort.

Per Petterson sin neste roman!

Finnes der lydbøker på markedet om Johanna og broremann? Vet at det var opplesning fra bøkene på radioen i sin tid.

Har alltid trodd at han het Kielland til etternavn. Takk skal du ha. Det var akkurat Johanna og broremann jeg var ute etter. :)

Det handler om broremann - kan det hjelpe?

Jeg har vært på nettet for å lese en beskrivelse av Nags siste bok. Finner den ikke.

Sitter her og funderer på hva denne Kielland heter som skrev barnebøker på 1980-tallet (tror jeg).

Ein fær ikkje lata Heppa or Handi sleppa.

Fred

Frå sonartanken
kjem freden
te redde sinn

I kvelden
med tente lys
er fredsfyrsten

La dagen binde
det gode te seg
i nyfødd kjærleik

Freden
ber bod te alle

Gudrun Brauti Knutslid

Skulle ønske at der stod "lånt" på rullegardinen når man legger til bøker. At disse bøkene ikke blir innlemmet i vårt bibliotek som "ønsker meg".

Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.
Larry Lorenzoni