Hvis du ikke lykkes første gang, kan det tyde på at fiasko er mer din stil.
Quentin Crisp

Vil du oppnå suksess, må du alltid være på tærne. Andres tær.
Aristoteles Sokrates Onassis

Det finnes to regler for å oppnå suksess:
1. Fortell aldri alt du vet.
Ukjent

Hvis du ikke lykkes ved første forsøk, omdefiner begrepet «å lykkes».
Ukjent

De trenger nødvendigvis ikke tro at De er syk, selv om De er sengeliggende når De våkner om morgenen.
Arne Hestenes

Først fortalte legen meg de gode nyhetene: Jeg skulle få en sykdom oppkalt etter meg.
Steve Martin

Telefonsvareren ble en fiasko da ingen hørte forskjell på stemmen og pipetonen.
Nils-Fredrik Nielsen

Austers memoarer

Som ihuga Paul Auster-fan gjennom nesten tyve år, er det helt klart at enhver Paul Auster-utgivelse - ENHVER! - havner i min boksamling, for så å bli konsumert umiddelbart! Så også med denne boka, som er temmelig annerledes enn de øvrige bøkene Auster har skrevet. Annerledes fordi den denne gangen handler om ham selv, fordi fortellergrepet er så totalt forskjellige fra noe annet han tidligere har utgitt ... Endelig gir han fansen anledning til å komme litt under huden på seg, der han åpent og ærlig byr på seg selv - på godt og vondt. Og dette får han til uten å utlevere slekt, venner, eksdamer eller lignende ... hvis man da ser bort fra en anonym niese han har ligget i verbal krig med siden moren og faren hans gikk fra hverandre i hin hårde dager, og moren ble lagt for hat av hele farsslekten pga. sin angivelige lettsindighet.

"Åtteogtredve år etter at moren din forlot faren din har familien systematisert sin litani av klager mot henne, det er oldtidshistorie nå, gammel sladder støpt om til massive kjennsgjerninger, og hvorfor ikke gå igjennom listen over ugjerningene hennes én gang til - for å gi henne noen passende ord med på ferden til stedet hvor hun fortjener å havne? Aldri tilfreds, sier kusinen din, alltid på utkikk etter noe bedre, altfor flørtete, en kvinne som levde og åndet for å tiltrekke seg menns oppmerksomhet, spilte kynisk på sex, oppførte seg som et ludder, en som gikk til sengs med hvem som helst, en utro hustru - det er for ille at en person med så mange andre gode egenskaper skulle vise seg å bli en sånn fiasko. Du har alltid mistenkt din mors tidligere svigerfamilie for å ha snakket om henne på denne måten, men inntil denne morgenen har du aldri hørt det med dine egne ører. Du mumler noe i telefonen og legger på og sverger at du aldri skal snakke med kusinen din igjen, aldri si et eneste ord til henne så lenge du lever." (side 124)

Om sin mors og fars ekteskap skriver han følgende:

"Et forhastet, uoverveid ekteskap mellom to uforenelige sjeler, et ubesindig ekteskap som luften gikk ut av allerede før hvetebrødsdagene var over. En enogtyve år gammel jente fra New York (født og oppvokst i Brooklyn, flyttet til Manhattan som sekstenåring) og en fireogtredve år gammel ungkar fra Newark, som hadde begynt livet i Wisconsin, en stat han hadde forlatt som foreldreløs syvåring etter at farmoren din hadde drept farfaren din på kjøkkenet i huset ... " (side 129)

Paul Austers beretning om sitt eget liv gir langt på vei svar på hvor han har hentet inspirasjon til alle bøkene han har gitt ut helt fra den spede debuten på begynnelsen av 1970-årene, til han slo gjennom med "New York-triologien" på midten av 1980-tallet og frem til i dag da forfatteren har begynt å bevege seg mot de 70. I tillegg til en rekke essays, filmmanus, dikt og annet har det blitt 16 bøker (17 om man tar med denne siste memoarboka). Fellesnevneren for Austers bøker er blant annet at hovedpersonen er en mann på jakt etter meningen med tilværelsen, ensomhet er et sentralt tema, far-sønn-forhold (fortrinnsvis med en fjern farsfigur) er et gjennomgangstema, bøker og forfatterskap går igjen, tidvis også gamle svart-hvitt-filmer, og sist men ikke minst handler det om baseball, Austers genuine lidenskap. Det er helt klare paralleller mellom Austers bøker og hans eget levde liv. Som sønn av to jødiske foreldre som valgte å skille lag mens han fremdeles bodde hjemme, opplevde Auster en rotløshet som kom til å prege ham til han var langt oppe i 30-årene. Det eneste han faktisk var sikker på var at det var forfatter han ville bli, skjønt livet etter hans første ekteskap fikk ham til å tvile på om han i det hele tatt var i stand til det. Som kunstnere flest opplevde han i perioder ren nød pga. manglende inntekter, uten at dette fikk ham til å velge en annen retning i livet sitt.

I denne boka, som er kjemisk fri for kapittelinndeling, tar Auster oss med på en reise gjennom alle de noen og tyve leilighetene han har bebodd i løpet av sitt liv. Dette er samtidig en reise gjennom et forfatterskap som går opp og ned, og som faktisk først må ha løsnet etter at han traff kvinnen i sitt liv - Siri Hustvedt - som han på utgivelsestidspunktet for "Winter Journal" hadde levd sammen med i over tredve år. En kvinne som i likhet med ham selv har endt opp med å livnære seg som forfatter, og som også lever godt på dette fordi hun i likhet med sin mann er meget anerkjent.

Det er ikke så ofte jeg i min alder opplever å dyrke en forfatter, skuespiller eller lignende, men akkurat når det gjelder Auster har jeg gjort et hederlig unntak. Kanskje skyldes dette at jeg som leser føler at jeg kommer så tett på forfatteren fordi bøkene hans er så eksistensielle? Eller at han skriver om temaer som er viktige for meg? Auster er nærmest et ikon for mange, og likevel har han valgt å fremstille seg som det han tross alt er: et menneske på godt og vondt, verken mer eller mindre. Han legger ikke skjul på sine angster, sine svakheter, sine nederlag i livet.

"Hvor mange skritt har du tatt? Hvor mange timer har du sittet med en penn i hånden? Hvor mange kyss har du gitt og tatt i mot?

Holde ditt lille barn i armene.

Holde din kone i armene.

De bare føttene på det kalde gulvet da du står opp av sengen og går bort til vinduet. Du er fireogseksti år gammel. Utenfor er luften grå, nesten hvit, uten synlig solskinn. Du spør deg selv: Hvor mange morgener er det igjen?

En dør er lukket. En annen dør er åpnet.

Du har gått inn i ditt livs vinter." (side 221)

Sjelden har jeg lest en så spesiell selvbiografi! I tillegg til å åpne opp porten inn i en stor forfatters liv, er "Vinteropptegnelser" også en bok om hva det vil si å bli eldre, og på en måte gjøre opp status for hva man har fått til å løpet av livet. Jeg koste meg med Austers refleksjoner over sitt eget levde liv, som er så godt skrevet, tidvis full av humor og vidd, og hvordan han ved bruk av et fortellergrep hvor han selv omtales som "du" får frem noe helt særegent i teksten. Det er som om vi kommer ham nærmere enn om han hadde brukt den mer tradisjonelle jeg-formen. Min begeistring holdt seg konstant gjennom hele boka, som jeg allerede nå vet at jeg kommer til å lese igjen. Her blir det uten tvil terningkast seks! Helt avslutningsvis vil jeg legge til at man bør ha lest noen av Austers romaner for å få fullt utbytte av denne memoarboka.

Ein minnest myket og gløymer meir.

Hun mener nok "Master of the Universe" (fan fiction basert på Twilight-serien, som visstnok blei omskrevet og endte opp som "Fifty Shades of Grey").

Det gode kjem ikkje for ofta.

Sovande Sorg skal ein ikkje vekkja.

Drømmenes verksted

dypt i meg spinner
et hjul, spinner et hjul i
kjøttets søle, i blodets grus
og dekkene glir mot hjertets
furer, dynamoen
som får mine øyne til å lyse
langs nattens
avenyer

Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: Fra samlingen: Falleferdig himmel, Cappelen 1998.

Herlig!

Paul Austers nyeste bok "Vinteropptegnelser" (Winter Journal) kom på fredag i forrige uke. Jeg kjøpte den sporenstreks, og er i gang med å lese nå. Løp og kjøp! ;-)

La Høstvinden hviske

La høstvinden hviske deg
en hemmelighet
grip tak i den nyheten du får
bevar dette øyeblikk
på netthinnen
det er det eneste du får
I morgen når vind er blitt til regn
ligger bare druknede små tegn
som forteller at noe hendte her i går
men det er det ikke alle som forstår.

av Marit Irene Jensen

Efter skoleferien

Hjem fra landet! . . . Mørket kommer.
Og jeg staar fortapt i porten,
glytter op mot gatenumret:
Huset heter nummer fjorten.

Matt og gra aav høstlig tungsind
luften her i gaten kjendes.
Paa den andre siden huset
alt en stille lykte tændes.

Hjem fra høie, friske himle,
sang og brus av grønne blade,
indianerlek i skoger,
saltvandslukt og saltvandsbade -

morgendugg og svalekvitter
samt et rovfuglskrik, jeg hørte
sent en julikvæld, da skyer,
vildt forrevne, maanen slørte!

Og jeg minds, hvor blodet isnet
av det vellystgys, jeg sanset.
Hvast det skar igjennem sjælen.
Ramt i hjertet da jeg stanset.

Hjem til gatens sluk fra fjeldet!
Hjem fra stjernerne og solen!
Ja, nu er jeg atter hjemme,
og imorgen er det skolen!

Dette rovfuglskrik, jeg hørte,
iltert, kaldt, var livets stemme.
Hvor det klang forhærdet hjemløst!
Ja, nu er paany jeg hjemme!

Op det trak til regn og uveir,
mens i skog jeg veiløs irret.
Urlydvildt, saa sjælen dirret,
skrek en rovfugl -

Og med dette skrik i hjertet,
indespærret, lænkebundet,
graater jeg i kval, i avmakt . . .
Nu er sommerdrømmen svundet!

utvalgte dikt av Nils Collett Vogt, Et liv i dikt

Status

En Daare, en Daare
er den, der tror
paa Ed og paa Ord,
paa Smil og paa Taare.

En Daare, en Daare og atter en Daare
er den, der tror
en Hores Smil, en drukken Mands Taare,
en Spillers Ed, en Politikers Ord.

Tro ei, saa skuffes du ei; - det er Sagen,
at kun om du tror, kan du blive bedragen.

Tro ei det Svundne,
tro ei det Ny,
tro ikke frem mod
det Vordendes Gry,
tro ikke noget som
vrangt eller ret,
tro ikke godt, og
tro ikke slet,

tro ei den Værste,
tro ei den Bedste,
tro ei de Mange, og
tro ei de Faa,
tro ei de Store, og
tro ei de Smaa,
tro ei en Fremmed, og
tro ei din Næste,
tro ei dig selv, og
tro ei en Anden,
tro ei Vorberre, og
tro ikke Fanden!

Tro ikke! - Ja, det er let nok sagt,
- Gud give saasandt, at det stod i min Magt!

Jeg vil ikke tro, - men jeg kommer ei fra,
at tvert mod min Vilje saa tror jeg endda.
At tro er at leve, se det er just Knuden,
hvorfor jeg ei kan være Troen foruden.
Mit Liv er mig selv - - - - Gid saa
Fanden annamme,
om Troen og jeg ei tilsidst blir det samme!

Per Sivle.