Kunsten å hvile ut er en del av arbeidets rutine.
John Steinbeck
Det er det arbeidet du aldri har begynt på, som tar lengst tid å gjøre ferdig.
J. R. R. Tolkien
Menn arbeider for å nå et mål. Kvinner arbeider for å avverge katastrofe.
Berit Ås
Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag, sa mannen.
Norske ordtak
Unnskyld dette forstod jeg ikke. Under Hva skjer -> Bokelskere med like mine bøker, viser hvem som har færrest felles bøker med meg.
Latterdøren ble slått opp på vid gap!
hehe jeg måtte sporenstreks sjekke boken. Den vil aldri komme inn i mitt hus. :)
hehe jeg har hele huset for min del, men jeg har ikke et verksted hvor jeg kan hamre. :)
Furterommet - den var god. Hvor er det hen?
Misforståelser hehe. Jeg savner også det. :)
Jeg oppfattet at du etterspurte etter listen som angir boken stand
har lest
leser
osv.
Er jeg helt på jorde?
Jeg savner oversikten over de som hadde flest felles bøker med meg. Det er flott at listen er større, men de som vises har bare 10-11 bøker felles med meg - ikke flere hundre. :)
Nei da, bare nytt opplegg som jeg må si jeg liker. Rubrikkene ligger til høyre for bokomslaget. :)
Marerittet kommer uten invitasjon
her i hyttas sovealkove,
derfor er der en drømmesituasjon
at jeg simpelthen ikke får sove.
Det som er ingen Hug, er helder ingen Dug.
Dette forslaget støtter jeg. :)
Kult at du har tatt over bokhelgpinnen. Den jobben gjør du bra! Er litt lat nå. Kan jeg jukse i første omgang og si at helgeboklista mi ligger på www.huvenes.no
kommer med mer utfyllende her i morgen.
lader opp til neste helg. skal på stille hyttetur med markstang og kompis. lesetips?
Vårt engelske visum stilte også som krav: "ingen politisk aktivitet av noe slag". Men for oss hadde livet ingen mening hvis vi ikke kunne fortsette å hjelpe motstanden i Tyskland, og prøve å gjøre omverdenen oppmerksom på Hitlers krigsplaner. Vi ble tilbudt eksil på betingelse av at vi tidde om hva som utløste behovet for det. Tausheten tæret på oss; den ga oss følelsen av å svikte dem vi reiste fra. Britiske myndigheter insisterte på å forholde seg til Hitler som om han var en grei kar, som om de håpet at han da skulle bli til en.
Jeg lærte meg etter hvert å bli det mennesket de trodde jeg var. Jeg var etterspurt overalt som foredragsholder, som komitemedlem, som et navn å knytte til all verdens saker, som tolker av tidens ånd. Jeg spiste på de beste restauranter, kjøpte fine klær. Men jeg visste at det fantes to av meg, den offentlige og den private, og jeg fikk dem aldri, aldri helt, til å henge sammen.
Det er jo fint med flere som har felles bøker som meg. Jeg stusser på hvorfor de som jeg hadde flest felles bøker med ikke er på listen.