Jeg er også med på denne, og skal prøve å lese den lista jeg har satt opp.
Det er greit, takk :)
Denne er jeg med på også, så lurt å lage liste her inne! :) Kan jeg kopiere teksten din og lage min egen liste?
Jeg var flink en periode og kvittet meg med halvparten av boksamlingen min. Nå har det dessverre kommet til sikkert like mange nye. Det er sjelden jeg kjøper bøker til full pris, det går i bruktbøker, engelske og bøker på salg her i Norge. Jeg er flink til å låne bøker på biblioteket for jeg leser svært sjelden en bok to ganger. Planen min etter at jeg hadde halvert boksamlinga var at jeg kun skulle ha bøker som betydde noe helt spesielt for meg i bokhyllene, samt fagbøker. Nå er nok fortsatt mesteparten av boksamlingen min fagbøker, men i sommer tok det helt av med å kjøpe romaner (sukker litt oppgitt over meg selv). Jeg tenkte at det var "kjekt å ha"...og jeg tenker at hvis de ikke er spesielt gode, kommer de til å bli gitt videre. Mange av de engelske romanene jeg ønsker å lese, finnes ikke i norske bibliotek så de kan jeg forsåvidt forsvare at jeg kjøper, men mange andre bokkjøp er unødvendig.
Tror jeg må ta en runde i bokhylla mi i ettermiddag og se om det er noen som kan skifte eiere :)
Takk for et fint innlegg som minnet meg på gleden av å ha få ting!
En bok så annerledes fra den første, og jeg elsket det. Det var spennende hvordan historien overrasket og oppslukte meg . Hvor fremmed Hirka opplevde menneskeverden var rørende. Historiene ble troverdige og overbevisende. Boka slukte meg helt og trist at jeg må vente på neste!
Jeg og en venninne skal snart på "boktur" i hovedstaden og vi har lyst til å gå innom et par bruktbokbutikker/bruktbutikker med bøker, helst i nærheten av Oslo sentrum.
Har dere tips til hvor vi bør ta turen innom?
Hun kikket på avisbunkene hans, så fylte av håp, og ble sjalu på dem. Gamle, gulnede aviser sparte han på, men henne sløste han bort.
Kjærligheten trenger ord. En kort stund kan man ha tillit til den ordløse følelsen. Men i lengden blir det ikke kjærlighet uten ord, og ingen kjærlighet med bare ord. Kjærligheten er et sultent beist. Den lever av berøring, gjentatte forsikringer og øyet som ser inn i et annet øye.
Jeg får med ett en voldsom medfølelse for plantene. Disse trange pottene! Tenk aldri å få rette ut beina, aldri få strekke på føttene. Alltid å være begrenset til et bord eller en vinduskarm. Jeg kjenner meg igjen i dem. Dette kvinnelivet. Å stå der å håpe på at blomstringen ennå ikke er over og håpe på at enda en liten knopp skal springe ut. At skjønnheten ikke er borte for godt.
Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.
Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.
Til slutt ble jeg helt desperat og grep tak i den magre svarte bakdelen - katten kjempet imot og satte tennene i armen min - og sammen klarte vi å pakke den inn i et kjøkkenhåndkle slik at bare hodet stakk ut, med øyne på stilk og ørene flate langs hodeskallen. Vi ga den mumielignende hvesende bunten til Charles.
Det har blitt litt mindre lesing i august siden studiene er igang igjen, men månedens leseopplevelse må være, sånn helt på tampen av august, Adultery av Paulo Coelho.
Denne er på langt nær "ferdiggrublet". De fleste Coelho-bøkene er sånn, for min del i alle fall :)
Today I am a woman torn between the terror that everything might change and the equal terror that everything might carry on exactly the same for the rest of my days.
Everything we seek so enthusiastically before we reach adulthood - love, work, faith - turns into a burden too heavy to bear.
Aforisme
Den dypeste smerten
i dine smerter er
at de ikke engang fattes
av den som står deg nær.
Som i drømme
Var det virkelig hånden min,
tørr og ru med hovne ledd
mellom knoklene og spente sener,
som i sin tid rørte ved og fikk
mennesker til å stråle?
Kan det ha vært ansiktet mitt,
som jeg nå ser her i speilet,
herjet med gråblek hud,
hun i sin tid kjærtegnet og sa
hun alltid ville elske?
Kan det ha vært kroppen min,
krumbøyd, stiv og preget av
engstelse for hvert et skritt,
som i sin tid sprang og lekte
mellom bølger på en strand?
Det må ha vært det, for ennå kan jeg
svakt erindre som i drømme
at jeg fikk mennesker til å stråle,
mottok kjærtegn og sprang lekende
mellom bølgene på stranden.
Innerst inne
Et hjerte får ingen rynker
kjærligheten forblir ung
bak aldrende hud
grånende hår
Innerst inne i sjelen
renner livets sevje
med samme kraft
som i unge år
Innerst inne
i kjærlighetens rike
er vi begge unge
Skjulte tårer
Jeg ser dine skjulte tårer
hører ensomhetens skrik
fra ditt hjerte
Bak sorgens tunge slør
flakser sorte ravner
ved dødens rand
men i morgenrøden
seiler hvite duer
håpets budbringere
i himmelranden
der du orker litt mer
hver dag
"D-det står en mann utenfor." Rendar knuget hjelmen mot brystet.
"En mann?" Urd hevet et øyenbryn. Var det mulig å bli mindre konkret? Foreldrene hans måtte være søsken.