Noen dager står
vinduene og dørene på vidt
gap når vi kommer hjem.
Det er bare å gå
rett inn. .
Andre dager passer ingen
nøkler i låsen.
Varer det for lenge
dirker jeg døren opp. Jeg vet hvorfor
ingen vil være i fred
for lenge av gangen.
En dag du kommer for å klatre,
synes trærne at det også er fint
å få være en venn
som bare står der, utstrakt
og uten føtter.
Det kommer alltid dager hvor de beste vennene er
de som ikke går sin vei.
Når mamma sover,
er hun ikke
mamma mer
Øyet er et tilfluktssted, jeg lukker det. På innsiden av øyelokkene samles jeg.
Jeg sitter på lesesalen, og selv når jeg mister konsentrasjonen, selv når jeg ikke leser, selv når jeg stirrer ut av vinduene oppe i andre etasje, spyr hjernen min ut tanker. Tankene som et hjernesekret. Som at armhulene svetter. Som at øynene gråter.
Jeg synes dikt gjør seg godt på lydbok :)
[...]
Når du hvisker til skogen
visker den din uro ut
og tramper du i mosen
gjør den deg myk
[..]
SANG
Noen
synger
meg
i skytoner
og trærnes
harmonier
en dag vil
hjerterytmen
stanse
men sangen
vil fortsette
å lovprise deg
i elveleiet
flytende
vannmelodier
over ruinene
i nattens intervall -
klingende.
[...]
jeg kan ikke se
dine øyne
der.
jeg lytter
til gårsdagens
regndråper
jeg lytter
BRYTER
Kan du ikke bare holde kjeft
du fortsetter å bevege leppene
stemmen fortsetter å velle opp av strupen
ordene tumler ut av munnen
det er ikke du som snakker
men en dukke som bærer ditt ansikt
en lydteip du kan kjøpe rett borti butikken
ærlig talt, lyden er grusomt irriterende
de forslitte meningene du gjentar
igjen og igjen har jeg hørt før
kan du ikke bare holde kjeft
jeg vil kjenne med min egen kropp
jeg vil tenke mine egne tanker
jeg er ikke redd for å ta feil
du står rett framfor meg
men det er som å se deg på TV
jeg vil slå deg av men du har ingen bryter.
ALENE
Vær snill og la meg være alene
jeg vil lukke øynene og viske alt ut
holde for ører og munn
men jeg kan ikke la være å huske det verste
for jeg kan ikke bli kvitt hjertet
du plager meg men jeg hater ikke deg
du er jo også plaget
over hele linja
blir alle pint og plaget
av sånt vi ikke kan forstå
sånt voksne gjør uten å vite det selv
selv mammas trøst kan være smertefull
pappas oppmuntring en pest og en plage
derfor vil jeg være alene nå
helst ville jeg vært død i hvert fall for en stund
ikke lytte til musikk ikke se på den blå himmelen
jeg vil reise til Jupiter helt for meg selv.
Det var en virkelig stor fatøl, jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme gjennom den, og hva vi skulle snakke om imens, men allerede halvveis gikk det bedre.
Eg føreslår òg tvangsinnlegging av den tydeleg zoofile journalisten i Økonomisk Rapport som hadde glede av å formulere seg slik:
Arne Treholt er sint på riksadvokaten og ber om at noen rydder opp i rottereiret. Ulvene i pressen, derimot, de trives som fisken i vannet. Journalistene vaker som gjedda i sivet og har kastet seg over treholtsaken som hauker denne uka. Kommentatorene kakler i munnen på hverandre som høns, og flere av kamphanene fra 80-tallet kaster seg inn i manesjen som de gamle sirkushestene de er.
Det blir mye pensum-lesing for tiden og det meste av energien går til det, men jeg håper så inderlig at jeg skal kunne klare å lese noen bøker, både romaner og andre fagbøker som jeg vil lese. I år skal jeg prøve å ikke kjøpe bøker og lese de som står ulest i bokhylla, og det er mange. Det er jo et kjent fenomen her inne vil jeg tro :)
Godt nytt leseår til dere alle!
Jeg forventer ikke at du/dere venter på meg, så det er bare å begynne å lese :)
Helt enig! Jeg skulle lese Piken med svovelstikkene til datteren min. Jeg har lest den før, da jeg var "ung", men husker ikke at den gjorde særlig inntrykk da. Men nå hadde jeg problemer med å lese og på siste sida måtte jeg be henne lese selv for jeg var helt oppløst i tårer og klarte ikke å få ut et ord. Kjenner jeg er litt på gråten enda når jeg tenker på den.
Skal vi ta felleslesing på Catch-22? Jeg har den stående i hylla på vent :) Muligens er det best å gjøre det etter jul ved nærmere ettertanke da jeg har eksamen 9. januar. Men vil, som sagt, gjerne ta en felleslesing av Catch-22 med deg (eller flere).
Borte for lenge siden
Helt stille står du der
Nær meg, men likevel
ikke her
Dine øyne er vendt innover,
i en reise langt der inne
Og din munn som forseglet
av et forbudt kyss
Jeg tar din hånd og
følger deg ned trappen
Din hånd er lett som balsam,
din ånd løs som luft
Ved døren kysser jeg
din myke panne, men du
ble borte for lenge siden
Tolv tommeltotter
Jeg har tolv tommeltotter
i kjærlighetsbygging
snekrer de skjeveste
tårn du kan tenke deg
Som truer med å falle sammen
hvert øyeblikk, men likevel
de skrangler og rister
stønner og roper
fordi de lever, tross alt
Og jeg vil heller bo i
mine trekkfulle tårn
hele livet, enn en dag
i et murhus
som er dødt
Eclipse
Vi er som to himmellegemer
kretsende rundt den samme sol
ute av stand til å komme nærmere
ute av stand til å bli fjernere
Men når vi passerer hverandre
får vi et nytt lys
et sort og brennende lys
som fortærer oss levende
og alt rundt oss blir mørke
Alt liv kommer i ubalanse
mens vi i noen minutter
får et glimt av alt vi går glipp av
for så å gli bort ifra hverandres bane
og livet går videre for alle andre