Denne boka er ikke bygget opp som brev, men som lapper på kjøleskapsdøren mellom en dødssyk mor (enda en) og en datter. Jeg synes det virker litt urealistisk i denne mobiltelefonens verden. Jeg mistenker at forfatteren bare så sitt snitt i å skrive en roman på en lettvint enkel måte. Når det er sagt er boka ikke så verst. Jeg ble litt trist av å lese den.
Død og fordervelse for ungdommer. Veldig straight bok egentlig. Den er bygget opp som brev to syttenårige jenter sender hverandre. Hun ene er mor og dødssyk, mens hun andre er deprimert og vil dø. Gode beskrivelser av hvordan den dødssyke ikke forstår den deprimerte og bare fnyser av selvmordstankene hennes som om hun bare vil være Sylvia Plath og at depresjonen bare er et image. Den dødssyke tar FEIL. Må forresten sies at jeg ikke liker slutten, sluttkapitlet er noe av det teiteste jeg har lest. Unødvendig. Kunne ikke den bare vært tatt vekk, så hadde boka vært mye bedre?
Jeg tenkte at denne var som en litt tam (og norsk) versjon av Zadie Smiths 'Hvite tenner'. Når det er sagt synes jeg den var underholdene nok, men det er kanskje ikke nok? Helt greit å lese den, men hadde ikke gjort noe å gå glipp av den heller.
Men jeg får denne følelsen av at hver og en av oss er helt ubetydelig i den store sammenhengen, jeg kunne vært en kineser på stranda, og egentlig er vi alle kinesere, eller var det sosialdemokrater.
«Nå får jeg jo mer tid til å være sammen med deg,» sa jeg. «Men jeg er jo på jobben,» sa Epsilon. «Ja, men i tankene,» sa jeg. Epsilon strøk meg over kinnet. «Jeg er verdens beste kone,» sa jeg.
nils-øivind haagensen altså! hadde ikke fått med meg at haruki og jeg var kommet ut før jeg så den i et utstillingsvindu og visste at den måtte bli med hjem. spesielt fin diktsamling fordi den blander ulike litterære univers jeg elsker å være i. å være både hos nils-øivind og hos haruki på en og samme gang - herremin så fint.
Valerie Solanas i Sara Stridsbergs Drømmefakultetet vil jeg så definitivt si fortjener en plass på denne listen. Så får vi jo også litt flere kvinner inn her òg. Valerie som vokser opp i ørkenenen med en trailertrash-mor og en far som voldtar henne, som er smart, som skal bli forsker, vil bli USAs president, men som ender opp som forfatter av SCUM (society for cutting up men) manifestet, hatet av kunstnerverden for å ha skutt Andy Warhol. Hun dør alene i et hotellrom i Tenderloin Distric, etter utallige års dopmisbruk og prostitusjon. Forøvrig en helt fantastisk bok.
interessen er der også hos meg, i hvert fall!
Jeg elsker denne boka av hele mitt bankende hjerte. Jeg skal lese den for andre gang i sommer. Liker første del aller best, men det poetiske språket holder seg gjennom de mangehundre sidene. Den er inspirerende og samtidig skremmende på meg som skrivende menneske - kan man toppe dette? Jeg kommer til å prøve og prøve og prøve, igjen og igjen og igjen. Og hele tiden vil jeg komme tilbake til denne boka, bla opp, lese og lese på nytt. En av de vakreste bøkene jeg har lest, noen sinne.
Personlig så er det ikke, og har aldri vært en hindring for meg å lese bøker på nynorsk, men jeg vil heller ikke si at jeg aktivt går inn for å finne bøker på nynorsk bare fordi at det er den målformen de er på. Jeg vil lese bøker som på en eller annen måte interesserer meg, og om den da er på nynorsk eller bokmål blir ikke så viktig.
Dette var utrolig fint å lese, tusen takk. Om jeg ser deg på Roskilde i år, skal du få en jäger.
Dan Turèll er så bra!
I "Oder" skriver Fernando Pessoa til Chloe og Lydia, i "En følsom tid" skriver Rune Christiansen til Kristin og Heidi og Marianne, i "Fødselsdagbrev" skriver Ted Hughes til Sylvia Plath, i "Ariel" skriver Sylvia Plath til Ted Hughes, i "The pill versus the springhill mine disaster" skriver Richard Brautigan til Marcia Pacaud fra Montreal, i "Los conjurados" skriver Jorge Luis Borges til Maria Kodama, i "Moy sand and gravel" skriver Paul Muldoon til Dorothy, i "Det omöjliga" skriver Göran Sonnevi til Lena, i "Isla negra" skriver Pablo Neruda til Terusa og Rosaura og Delia og Josie Bliss og her skriver jeg til deg, søta.
Anmeldt på bokmerker.org her: http://bokmerker.org/?p=5223
Til Eirin vil jeg gjerne anbefale en bok av Simon Stranger; Den veven av hendelser vi kaller en verden. Jeg ser at du ønsker deg Mnem av samme forfatter, noe som da blir en ekstra anbefaling, fordi det virkelig er verdt å lese den. Den veven av hendelser... er debutboken hans, og er litt mindre i omfang enn Mnem, men har samme herlige strangerske måte å uttrykke seg på.
Veldig, veldig enig. Også enig i at det er tilnærmet umulig å kunne beskrive boken, annet enn å si at den er fullstendig fabelaktig, og å anbefale den til ethvert leseinteressert menneske jeg kjenner.
Faktisk er fem av bøkene på denne listen fem av de samme bøkene jeg også ville trukket fram for min leseår 2009-liste. Mnem, Menneskehavn, Roskilde, Rust og Ambulanse. Virkelig gode bøker.
Du tar absolutt ikke feil, den første novellen handler om Oddas største The Smiths-fan og den er nydelig :)
Jeg skrev om denne boka, en av de beste jeg vet, på bokmerker tidligere i år: http://bokmerker.org/?p=3050