Bokelskere.no

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Haha! Kanskje jeg burde gitt den fire stjerner. Jeg har bare blitt litt kresen etter hvert. Men jeg skriver ofte bokbeskrivelser etter en slags oppskrift for å formidle boka til mulige lesere. Selv om jeg synes boka var midt på treet kan den være perfekt for andre lesere. Jeg jobber med skjønnlitteratur på Sølvberget, så jeg leser et bredt spekter av bøker.

Originalt skrevet psykologisk thriller som fenget

Det er ikke ofte jeg leser bøker om rasisme, men det lønner seg, selv om man lever i en moderne tid.

Det er vel noe som aldri dør helt ut, dessverre. Bare se på Black Lives Matter bevegelsen. Boka er ikke basert på en sann historie eller noe, men tar for seg et tema som provoserer mange.

Sterke og svært forskjellige kvinner
Litt av en tid er om helt ulike kvinner. Den ene er Emira som er barnevakt mens hun ser etter noe annet å finne på. Hun er 25 år, og føler at andre har kommet lengre enn henne i livet, og hun drømmer om en jobb med helseforsikring. Problemet er at hun ikke vet hva hun vil gjøre. Så hun er barnevakt for barna til Alix Chamberlain imellomtiden. Hun har mest ansvaret for den største datteren, Briar. Alix er en selvstendig karriere kvinne som er gift med en eldre mann, og de har kanskje litt fine vaner.

Emira er nødt til å steppe inn sent på kvelden da hun er sammen med venner. Hun blir oppringt av Alix om at hun er nødt til å ta med Briar til nærmeste butikk, mens de ordner opp i en krise hjemme. Noe som har med mannens jobb å gjøre. Emira og en venninne henter Briar og tar henne med til en lokalbutikk. Mens den ene venninna drar, blir Emira kort tid etter kontaktet av en vekter som har fått en bekymringsmelding av en annen kunde. "Problemet" er at Emira er mørkhudet og Briar er hvit. Hvordan skal Emira få vekteren til å skjønne at hun er barnevakt som er på jobb uten å virke kriminell? Ting blir ikke bedre da hun blir filmet av noen andre. Klarer hun å få personen til å la være og legge videoen ut på Internett?

Ikke bare alvor
Boka er ikke bare full av alvor, men også noen komiske øyeblikk oppstår, for andre karakterer dukker opp, som kan føre til forskjellige dilemmaer for mange. Så dette er ikke snakk om en tørr roman til tross for tema. Det er en del underholdning, også.

Dette var en bok jeg gjerne ville like, og jeg likte den delvis også. Den er både engasjerende og kvikk, men det var tre ting som småirriterte. Selvfølgelig er det jo noe som irriterer ... Det ene var fortellerstemmen som minnet meg om chick-lit. Det blir litt for mange overdrivelser og overdramtatiseringer. Litt mye av alt. Dessuten fikk jeg ingen forhold til Alix og de såkalte venninnene hennes. Jeg mener: Hva er vitsen med å påpeke til sin venninne, Alix at hun har lagt på seg?

Alt i alt en roman med god begynnelse, men det blir dessverre noe vinglete og åpenbar underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

Diktsamlinga Flør av Krista Lien Indrehus er stemningsfull og ettertenksom om sorg, natur og tidens gang. Etter at bestemødre dør besøker jeg-et landskapene og husene de levde i. Her betrakter hun hvordan naturen endrer seg fra årstid til årstid. Naturen hun beskriver virker påde gjestmild og farefull. Hun reflekterer over generasjonenes gang. Det at naturen knyttes opp mot menneskenes tid på jorden maler et større bilde. Det føles både nært og eksistensielt. Kanskje de som likte Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord vil like denne.

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

En fin historie med interessante detaljer fra etterkrigstiden i Italia

BOKOMTALE: Gryende hvitt av Marianne Nymo. Leseeksemplar fra forfatteren

Boka starter med at Einy krangler med mannen Torstein. Hun bestemmer seg derfor å ta en tur til hjemstedet hvor hun vokste opp. Moren, Victoria som er demenssyk, bor på sykehjem der. Det er lenge siden Einy har vært der fordi forholdet deres var ganske dårlig den siste tiden moren var frisk. Victoria strever og mister stadig ord, tid og minner, men noen ganger kommer det små glimt.

Selv om historien er oppdiktet, så er dette en fin bok som gir et innblikk i hvordan hverdagen kan være både for pasient og pårørende.

Les hele omtalen her

I januar leste jeg Skjebnesteinen og ble ikke altfor imponert dessverre, men liker å gi forfattere flere sjanser. Er fremdeles ikke i ekstase, har dog fått litt mer sansen for forfatterskapet hans.

En mann med mange baller i lufta
Skyldig er tredje bok om førstebetjent Harinder Singh. Han har datteren Savi og moren hennes er sammen med en annen mann og skal bli mamma igjen. Savi pendler litt frem og tilbake når det gjelder bosted. Singh selv er for tiden sykmeldt, og imellomtiden får han et oppdrag. Et forespørsel av noen om han er interessert i å ta en kikk på noen gamle beviser som gjelder en sak som skjedde for mange år siden. En såkalt cold case. Helene Waaler har sonet mange år i fengsel etter drapet på hennes mor og stefar, men har aldri innrømmet noe som helst. Hun skal ha dratt hjem etter en konsert med metalbandet sitt. Etter konserten skal hun ha kommet hjem på gården og drept moren og stefaren sin. På veien hjem skal det også ha oppstått en heftig krangel mellom henne og bandmedlemmene. Nå som hun er satt fri, og vanker i sitt kjente miljø, er det ikke alle som er like begeistret for det. Ikke alle tror hun er uskyldig og mange er usikre på henne og har sine meninger. Ting blir ikke bedre da et lik dukker opp ikke lenge etter hun har nytt friheten i kort tid. Vil hun noen gang få være i fred, og gidder Singh å grave i fortiden hennes?

Personlig syntes jeg at Skyldig hadde en bedre og en mer engasjerende sak enn det Skjebnesteienen. Skjebnesteinen for meg ble noe komedieaktig og for lett mot slutten. Det var ikke vanskelig å gjette seg frem i denne boka heller, men syntes den hadde en bedre og mer engasjerende sak. Det var lettere å leve seg inn i denne boka enn den forrige. Synes også at Singh har vokst som karakter og liker forholdet mellom ham og datteren Savi. Det er komplisert, men det er ikke typisk full opprør mellom datter og en far som jobber med krimsaker.

Endelig litt metal i krimverdenen
Liker også Helene Waaler en smule, for har alltid likt karakterer i bøker og filmer, som aldri påstår om de er skyldige eller ikke. Nesten som de leker katt og mus med både systemet og alle rundt seg. De har en uhygge ved seg som man aldri blir helt klok på. Det Næss også skal ha pluss for er at det endelig er skrevet en krimbok med metalband som bakgrunnsteppe. Norge er jo kjent for sin metalband historie, men det skrives altfor lite om det. En musikksjanger som er min favoritt og det hadde vært spennnende om det dukket opp i flere krimbøker med litt metal. Metalbandet har ikke stor fokus i boka. Det er mest småsnakk om Helene Waaler og bandet hun spilte i for mange år siden, så det er ingen historiske fakta eller metalband som eksisterer, så ikke forvent det. Men håper at noen følger etter å skriver inn litt mer metal i krimbøker, samme om det er virkelige band eller oppdiktet. Det hadde gledet meg.

Skyldig er ikke spesielt kreativ eller nyskapende, og det skal godt gjøres i krimsjangeren, men byr på realistisk krim, hvis man foretrekker det. Selv foretrekker jeg noe mørkere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Noen bøker blir man svært nysgjerrige på, men så kommer det andre bøker i veien, og noen bøker på leselista blir aldri helt glemt, for man vil så gjerne lese dem. Ryktet går ga meg det dilemmaet, og nå er den endelig lest.

Interessant og livlig konsept
Ryktet går er skrevet av debutant Lesley Kara, og hun har i denne boka kommet med et svært interessant utgangspunkt. Hvordan rykte sprer seg og hvordan det kan påvirke de det gjelder, og de som er utenfor det hele. Bør man snakke om andre?

Dette får Joanna erfare. Hun flytter fra London til en kystby for å bo nærmere moren hennes og for å gi Alfie en ny start, siden han ble kraftig mobbet på den forrige skolen. De har kontakt med barnefaren, men Joannas forhold til ham er noe kompleks. Hun håper Alfie får nye venner, hvis hun engasjerer seg mer med andre mødre. Kanskje det vil gi ham venner litt lettere. Ved skoleporten får hun høre om en barnemorderske som er blitt plassert i kystbyen med en annen identitet. Jenta var bare ti år da hun drepte en fem år gammel gutt. Hvem er denne kvinnen, og har hun forandret seg etter alle årene? Ingen vet hvem hun er eller hvordan hun ser ut, for det finnes bare offentlige barnebilder av henne. Hva skjer hvis Joanna forteller dette til noen andre? Er det trygt å bo der og vil alle mistenke alle?

Noe tungtrødd til thriller å være
Det er en kort og liten thrillerbok på 359 sider, men følte ofte at jeg slet litt med å komme meg gjennom den. Det var noen korrekturfeil her og der, ikke alle dialogene var troverdige, og det var mange karakterer man ikke fikk helt tak på. Syntes heller ikke at forholdet mellom Joanna og barnefaren Michael var realistisk. Sier ikke at boka er dårlig eller elendig, men det ble bare ikke så givende og underholdende, man håper at en psykologisk thriller skal være. Har ikke forventninger til bøker for det ødelegger så mye, men liker det når noen bøker overrasker en sjelden gang. Det gjorde ikke denne.

Men det jeg likte med Ryktet går og det som fascinerte meg med den, var at den ga meg litt av de samme vibbene som Desperate Housewives serien. Det var litt som å komme tilbake til Wisteria Lane igjen. Så hele serien da den gikk på Tv, så det var litt som å havne i den bobla.

Det som dessverre ødela litt for meg er at handlingen ble for tynn. Det ble for lett å gjette seg frem til ting, enkelte forhold virket å ha for stor avstand til å være realistisk. Denne thrilleren trenger litt mer kjøtt på beina, for det hele ble noe stivt og kjølig, også når det gjaldt nære forhold. Det ble dessverre for vanskelig å leve seg inn i handlingen, noe som er synd for den hadde et veldig godt utgangspunkt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fantastisk, noe av det beste jeg har lest i hele sommer

Nydelige bilder og en tankevekkende historie - anbefales!

BOKOMTALE: Sjeledød av Glenn Johansen. Leseeksemplar fra Liv

Denne boka kom ut i fjor, men jeg har ikke fått lest den før nå. Boka var veldig bra, og jeg anbefaler den gjerne videre.

Tom har nettopp kommet tilbake til Norge og har blitt leder for antiterrorgruppen. Det første oppdraget hans blir å finne ut av en bombe som sprenger på Oslo S. Tre franske studenter dør. Silje som jobber i Kripos er tilfeldigvis på stedet.

Kort tid etter dukker det opp et lik, en kvinne blir funnet død hjemme hos seg selv. Trolig slått ihjel. Resten av famlien er sporløst forsvunnet. Mannen i familen kommer raskt i søkelyset, men mon tro om det virkelig er han som er morderen?

Les hele omtalen her

Jeg har et nærmest ulest, innbundet eksemplar på engelsk, hvis det kan være interessant.