Selv om jeg virkelig liker tanken bak boka og tanken bak prosessen hovedpersonen går gjennom, så fikk jeg ikke helt taket på sammenhengen mellom tingene og handlingen. Det ble liksom bare en beskrivelse av tingenes historie ved siden av handlingen. Og handlingen var rimelig forutsigbar.
Terningkast 3.
Kjærlighetslivet til hovedpersonen er litt vel forutsigbart og klisjéaktig, men den historiske delen av boka fenger meg på alle mulige måter, og jeg har felt noen tårer underveis (blir man mer lettrørt jo eldre man blir?). Jeg her helt sikker på at det fantes slike skjebner i virkeligheten. Boka anbefales virkelig, terningkast 5.
John Grisham er en av mine all time favorittforfattere, og Tid for hevn er en av mine all time favorittbøker. Jeg har selvsagt også lest mange andre veldig gode bøker av Grisham, og dette er ikke noe unntak. Samtidig synes jeg den blir for simpel, selv om det er en spennende vinkling og med en veldig interessant hovedperson.
Terningkast 4.
Hva om depresjon egentlig er en form for sorg - over at livet ikke er slik det burde være? Hva om det er en slags sorg over forbindelsene vi har mistet, men fremdeles trenger?
Noen sa en gang til meg at det å gi et menneske en fortelling om hvorfor han eller hun har det vondt, er noe av det sterkeste man kan gjøre. Å ta fra noen den samme fortellingen er like sterkt: Det føltes som om jeg befant meg i en båt i grov sjø, og noen hadde tatt vekk rekkverket.
Egentlig liker jeg historien, både den i nåtiden og den i fortiden. Men det er ett eller annet med skrivemåten som ikke fenger meg helt. Og så blir historien fra nåtiden farget av litt for mye klisjeaktig drama.
Terningkast 4.
Jeg liker historien veldig godt, lever meg inn i livet til både bestemor og barnebarn, og synes det er spennende. Her kunne jeg gitt terningkast 5, men den utstrakte bruken av metaforer og detaljbeskrivelser gjør at jeg til tider blir (unnskyld språket) dritt lei. Derfor blir det terningkast 4.
Som et lite PS vil jeg ta med at bokhyllene mine kun består av bøker jeg oppriktig ønsker å lese igjen. Denne skal få en plass i bokhylla under tvil, kanskje den vokser på meg hvis jeg en eller annen gang leser den igjen.
Jeg vokste opp i et naboborettslag til Tante Ulrikkesvei, dog en del år før personene i boka. Jeg har gått mine barne- og ungdomsskritt på mange av stedene som omtales i boka, så for meg var dette nesten en tur "down memory lane", jeg var på en måte hjemme igjen.
Da jeg vokste opp der inne, var det før mange av temaene i boka faktisk var et tema. Jeg husker godt hvor spennende det var da vi fikk en elev i klassen med en annen hudfarge. Allikevel kan jeg godt kjenne meg igjen i boka til en viss grad, og boka gir et innblikk jeg ellers aldri tror jeg ville fått. Og det at boka er skrevet på den måten den er, gjør at jeg føler jeg kommer mer innunder huden på hovedpersonene.
En viktig bok som er utrolig godt skrevet, selv om jeg synes den ble litt vag og vanskelig å få grep om mot slutten.
Terningkast 5.
Jeg har gledet meg til å sette igang med denne boken, og den er på alle måter godt skrevet og tar meg med tilbake i tid. Jeg har ingen problemer med å leve meg inn i den og se for meg de fleste situasjonene. Det er absolutt en god bok, men for meg blir det for mye politikk og religion, og for lite personlig. Antagelig hadde jeg håpet noe lignende som Stormenes tid, men der ble jeg dessverre skuffet.
Terningkast 5 (som sagt, det er en god bok!)
Det er stor forskjell på å leve nøkternt i visshet om at inntektene vil øke år for år, og leve nøkternt og vite at det er lite du kan gjøre for å få det bedre på sikt.
«Å lytte er en evne til å vite at du ennå ikke forstår, og å være nysgjerrig på hva det er du ikke forstår og vet. Du trenger noen metoder for å arbeide mot å utvikle forståelse, og hele tiden sjekke i hvilken grad du tar feil når du føler at du forstår», svarer [Edvin] Schei.
Sorg er å lengte etter det som skulle ha vært og det som ikke ble.
Tja... Absolutt en annerledes Easy reading/drama-bok. Godt skrevet, godt språk/god oversettelse. Liker godt at det er en litt uvanlig vri, ikke den typiske "kiosk-litteraturen". Samtidig fenger den ikke helt. Klarer ikke helt å forstå at SÅ mange hemmeligheter har blitt holdt skjult i så mange år. Likte slutten, den var uventet.
Terningkast 3.
Det finnes ikke noe medium som er bedre egnet til å overføre skam, enn taushet.
(Kjersti Ericsson)
Hvorfor satte jeg ikke pris på det mens jeg hadde det? For da, kan jeg tenke, hadde jeg ikke hatt det. Bare det som glipper mellom fingrene, bare det som ikke finner ord, ikke har tanker, er helt og fullt eksisterende. Det er prisen for nærhet: man ser det ikke. Vet ikke at det er der. Så er det over, så ser man det.
Dette ble for mye av alt. For mye folk, for mye frem og tilbake, for mye lureri, for mye usannsynlig, for mye hemmeligheter (nå klarer jeg ikke putte inn mer dårlig grammatikk...).
Nei, dette ble en nedtur. Terningkast 3.
Jeg kan ærlig talt ikke huske sist en bok traff meg så hardt som denne. Og jeg kan heller ikke huske sist en bok fikk meg til å gråte, men det klarte denne. Historien hopper elegant mellom nåtid og fortid, og selv om forfatteren har tatt seg noen kunstneriske friheter, synes jeg det er fint å vite at en god del av det som blir beskrevet fra fortiden faktisk er reelt. Det gjør det hele så mye mer troverdig.
Det som trekker ned er at det av og til er lett å glemme at nåtidens hovedperson ikke vet like mye om fortiden som vi får vite, og dermed kjenner jeg innimellom et snev av irritasjon. Allikevel får denne boka terningkast 5, og jeg har trykket den inn på lista over favorittbøker.
Flere bøker fra denne forfatteren skal absolutt leses!
Jeg ble dratt inn i boka fra første side og fikk dermed høye forventninger til at dette kunne bli bra. Men det tok ikke lang tid før håpet ble knust, for dette var surr og rot fra ende til annen. Jeg klarte ikke å henge med i svingene på hvem som var hvem og hadde et forhold til hvem eller noe som helst annet.
Terningkast 1.
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg rundt denne boka. På den ene siden er det lett å følge hovedpersonene, lett å følge hoppene frem og tilbake i tid, og til en viss grad lett å bli revet inn i boka. På den andre side synes jeg boka mangler litt dybde, det blir til tider litt for overfladisk. I tillegg synes jeg "løsningen" eller "oppklaringen" blir litt for usannsynlig.
Terningkast 3.
En virkelig positiv overraskelse av en bok! Forventningene var sånn midt på treet da jeg tok med meg denne helt spontant ved kassa på årets Mammutsalg. Helt sikkert en typisk halvdårlig og lettskrevet jente-historie, men grei til en billig penge. Men denne fenget skikkelig, jeg ble dratt inn i historien og hadde ikke det minste lyst til å legge fra meg boka, jeg ville vite hva som skjedde videre.
Slutten drar litt ned, men allikevel et terningkast 5.