Bokelskere.no

*Akkurat mens det ble stadig tydeligere at den etniske, kulturelle og religiøse sammensetningen av befolkningen i Norge gjennomgikk dramatiske endringer, foreslo Norges forskningsråd at historiefaget skulle forlate det nasjonale som fagets arena; den «metodologiske nasjonalisme» var farlig og anakronistisk. Forslaget ble lagt frem i Rådets evalueringsrapport om historieforskningen i Norge, «Bortenfor nasjonen i tid og rom: Fortidens makt og fremtidens muligheter i norsk historie.»* (2008).

Det er på høy tid at også Norges nasjonale historie blir forsøkt skrevet inn i globalhistorien. Da vil det vise seg at denne norske historien vil kaste nytt lys over flere av de store transformasjonene i verdenshistorien og berike fortolkningene av dem.

Jeg var luft og jeg var jord
Jeg var så mye
jeg ikke er lenger

Du kan se det på fotografiene
som finnes av meg fra den tiden

Jeg er ikke til å kjenne
igjen

Jeg er ikke
min nærmeste

Den tanken har erobret meg
med sterkere og sterkere kraft
i det siste

Altså: klarere ser jeg dere
meg selv får jeg ikke øye på

For seks millioner år siden hadde vi felles forfedre med sjimpansene. Så i løpet av seks millioner år har vi fått en sjel, i motsetning til apene. Vil denne forskjell gjenfinnes i genene og kan disse sjelsgenene identifiseres? Så vidt jeg vet har ingen lett etter slike gener, noe som vel tyder på at ingen tror at slike gener finnes. Men det finnes jo kristne biologer, de burde kanskje forske på dette spørsmålet. Men siden heller ikke disse synes å tro på sjelsgener, så finnes det vel heller ingen anatomiske forskjeller mellom mennesker og sjimpanser som forklarer at mennesker har sjel. Da ligger det veldig nær å konkludere at heller ikke mennesket har sjel.

Målsettingen for alle trossamfunn er ikke å frelse flest mulig mennesker, men å få flest mulig tilhengere. Og Gud er bare et hjelpemiddel for å oppnå dette.

Jeg begynte selv å tro at jeg var innenfor rekkevidde av hva jeg kunne mestre. Dette skulle jeg klare. Det ene benet foran det andre. Tjueseks runder gikk med et skrik på en kveldstrening inne på Bislett. Jeg hadde saaaaakte fart. Jeg kunne ikke gå, men jeg kunne løpe.

Grete Waitz skrev at det å føle at en må tisse kunne gå over. Det er bare å løpe på så absorberes fuktigheten i kroppen. Når jeg forsøkte å kjenne etter på de litt lengre treningsøktene, merket jeg at det forbausende nok stemte. Tissepresset gikk over. Det var spennende å utfordre min egen kropp.

Valgmulighetene vi har i den vestlige del av verden gjør livene våre komplisert. Det meste er opp til oss selv. Et liv i for eksempel Sør-Sudan inneholder derimot sterke føringer og begrensninger. Jentebarn blir voldtatt på vei til skolen og barn føder barn. Sult og krig herjer. I andre land er kvinneundertrykking systematisk og har ofte sammenheng med religion. Kvinner blir nektet utdannelse og muligheten til å forsørge seg selv. Det er langt unna vår vestlige ressurssterke verden der valgmulighetene nesten er uendelige.

Vi prøver av og til
å se oss selv
fra utsiden

Ingen
er i stand til det

Ingen
ville heller
maktet det synet

Russiske medier jublet over at Vladimir Putin endelig ryddet opp i Syria. Russland skulle vise verden hvordan en krig skal vinnes og hvordan terrorister kan knuses.

Da vi oppdaget at vi fikk muligheten til å reformere de kinesiske mediene, trodde vi at Partiet ville la oss få bruke hjernene våre, og la oss tenke og snakke fritt. Men det gikk ikke lang tid før bakken var overstrødd med kroppene til mange av mine dristige, radikale venner, som hadde blitt ofre for sin egen politiske uvitenhet og sitt overmot. Noen av dem tabbet seg ut og havnet i fengsel, andre ble plutselig arbeidsløse på mystisk vis, mens atter andre aldri kom seg etter tilbakeslaget og holdt seg unna all politikk etter det.

Du må tro på at det finnes en utvei for de kinesiske mediene. Hvis politikken ikke gir oss en åpning, kan vi følge kulturens eller økonomiens vei. Den lange og urgamle Silkeveien ble aldri blokkert av de mange religionene langs veien og heller ikke av de mange språkene langs ruten.

Jeg måtte lære meg å tåle smerter og leve med dem. Jeg måtte lære meg å tåle sult. Det er en pinefull følelse som sløver alle sanser, gjør deg svimmel og får deg til å miste grepet om virkeligheten.

I de åtte og et halvt årene jeg ble holdt fanget, spilte jeg til en viss grad den rollen overgriperen hadde tiltenkt meg. Men jeg aksepterte den aldri som min livsrolle. Jeg ga aldri avkall på min indre identitet, jeg lot ham aldri knekke viljen min. Hadde det skjedd, ville jeg neppe ha overlevd disse årene.

Og blir jeg kvalm, blir jeg som regel redd også. Det heter seg at hjerteinfarkt hos kvinner noen ganger kan kjennes ut som kjevesmerter eller kvalme. For en grusom skjebne, å tro at man bare må kaste opp, og så dør man i stedet.