Norah siterer Fortellingen om sju bål av Johan B. Mjønes (side 155)
08:46, 11. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Du må forstå fortida for å kjenne framtida.
Norah siterer I rettferdighetens navn av Jodi Picoult (side 102)
18:24, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Ikke rart at det er bruk for sosialarbeidere; forholdet mellom mennesker går så ofte i baklås at det trengs en person til å løsne alle trådene. Skjønt noen ganger er den eneste måten å fjerne en floke på å klippe den av og begynne på nytt.
Norah siterer I rettferdighetens navn av Jodi Picoult (side 89)
18:21, 10. juni 2014 1 har det som favoritt.
Livet går videre, viser det seg. Det finnes ingen kosmisk regel som gir deg immunitet mot detaljene bare fordi du tilfeldigvis er rammet av en katastrofe. Søppelbøtten blir fortsatt for full, regningene kommer i posten, telefonselgere forstyrrer middagen.
Norah siterer I rettferdighetens navn av Jodi Picoult (side 83)
18:18, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg har truffet dømte barnemishandlere før. De går ikke med skilt eller brennmerker eller tatoveringer som opplyser om deres last. Den er skjult bak et mykt bestefarssmil; den er stukket i lommen på sportsskjorten. De ser ut som alle oss andre, og det er det som gjør det så skremmende - å vite at disse uhyrene beveger seg blant oss, og vi vet ikke om dem.
Norah siterer I rettferdighetens navn av Jodi Picoult (side 13)
18:13, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Når noen slår oss uten grunn, burde vi slå tilbake veldig hardt, det er jeg sikker på - så hardt at vi lærer den som slo, aldri å gjøre det mer.
- Charlotte Bronte, Jane Eyre
Eirik Røkkum siterer Hinsides godt og ondt av Friedrich Nietzsche
20:34, 8. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Stoltheten vil innlemme naturen, ja, naturen selv i deres moral og foreskrive naturen deres idealer. De forlanger at naturen skal ''være i overensstemmelse med Stoa'' og vil at alt som finnes bare skal foreligge i deres eget bilde – som en uhyre, evig forherligelse og allmenngjøring av stoisismen! Med all deres kjærlighet til sannheten tvinger de seg selv til å betrakte naturen falskt så lenge, så utholdende, så hypnotisk-stivnet, nemlig så stoisk at de ikke lenger makter å se den på noen annen måte, – og et eller annet hovmod gir dem til sist også det sinnsyke håp at, fordi de selv kan tyrannisere – stoisismen er selvtyrannisering –, lar også naturen seg tyrannisere. Er da ikke stoikeren – et stykke natur? …
Norah som svar til Hege Johnsen :
18:18, 7. juni 2014 Diskusjon: Hege Johnsen om Heksene i Salem Falls av Jodi Picoult av Jodi Picoult
Engasjerende bok! Lurt å tenke over hva man selv sier og gjør når det gjelder rykter og fordommer...
Kan ikke la være å få masse sympati for mange av menneskene som befolker Jodi Picoults bøker. Jeg også anbefaler!
Norah siterer Heksene i Salem Falls av Jodi Picoult (side 66)
17:05, 7. juni 2014 2 har det som favoritt.
Tapte muligheter gjør alltid vondt; de skjærer helt inn til beinet.
Norah siterer Heksene i Salem Falls av Jodi Picoult (side 79)
16:13, 7. juni 2014 2 har det som favoritt.
Inuittene sier at stjernene er hull i himmelen. Og hver gang vi ser de menneskene vi er glad i skinne gjennom dem, vet vi at de er lykkelige.
Heksene i Salem Falls handler om fordommer, intriger, manipulering og fordømmelse.
Ryktene sprer seg fort i en liten by som Salem Falls. En mann som kommer utenfra, blir fort lagt merke til.
Når Jack slipper ut av fengselet, der han har sonet en dom for angivelig å ha hatt et seksuelt forhold til ei jente han var lærer for, slår han seg ned i den lille byen, der han får jobb som oppvasker på et spisested. Jack er kjekk, pen og kunnskapsrik, og noen av ungjentene i byen kaster sine øyne på ham.
Når Jacks fortid blir kjent hos byens innbyggere, utvikler det seg etter hvert til en storstilt heksejakt på ham.
Enda ei bok fra Jodi Picoult der hun utviser et stort fortellertalent.
Burde jo skrive en omtale på engelsk, siden jeg har lest denne både på originalspråket og på norsk.
Men jeg skal i stedet sitere litt fra boka, der Jacob beskriver litt om hvordan det er å leve med Asperger (side 321):
"Having Asperger's is like having the volume of life at full blast all the time. It's like a permanent hangover (although I admit I have only been drunk once, when I tried Grey Goose straight to see the effect it would have on me and I was dismayed to learn that, rather than giggling, like everyone on television who's drunk, I only felt more displaced and disoriented, and the world only got more fuzzy and indistinct). All those little autistic kids you see smacking their heads against walls? They're not doing it because they're mental. They're doing it because the rest of the world is so loud it actually hurts, and they're trying to make it all go away."
Jeg er stadig like imponert over Jodi Picoult og hennes evne til å skrive virkelighetsnært og ekte om vanskelige temaer.
Jacob har fått diagnosen Asperger. Det påvirker også livet til de som er rundt ham. Først og fremst hans mor og bror.
House rules handler om å ha trygge regler og forutsigbare stabile rammer i livet og i huset, nettopp for at Jacob skal greie å fungere så godt som mulig i det daglige.
Men Jacob har, som mange med Asperger, sine egne meget spesielle interesseområder, som han går inn for med hva noen av oss nok ville kalle fanatisk innsats; i dette tilfelle er det krimscener og en viss kriminalserie på tv som er det store interessefeltet. Jacob er en mester i å løse kriminalmysteriene...
Så havner han opp i en ekte krimscene i virkeligheten. Og da begynner problemene å rulle for alvor. Jacob blir siktet for mord.
Jodi Picoult veksler ofte mellom å gå inn under huden og langt inni hodet på alle hovedpersonene som er med i boka, og det gjør hun også her. Vi får på den måten oppleve det som skjer fra flere perspektiver.
Til slutt vil jeg ta med dette sitatet fra Jacobs mor Emma (side 544):
Once Jacob told me that he could hear plants dying. They scream, he said. I thought for certain this was ridiculous until I talked to Dr Murano about it. Kids with Asperger's, she said, have senses we can't even imagine. We filter out sounds and sights that are constantly barraging their brains, which is why sometimes it seems like they're off in their own little world. They're not, she said. They're in our world, but they're more engaged in it than we'll ever be.
Min engelske utgave finnes her.
Glitrende skrevet!
Norah som svar til Ann Ekerhovd :
22:02, 5. juni 2014 Diskusjon: Ann Ekerhovd om House rules av Jodi Picoult av Jodi Picoult
Jeg er så enig, så enig!
Har lest boka både på engelsk og norsk. Jeg ble helt forelska i Jacob.
Alle burde lese denne for å få en bedre forståelse av hva det vil si å ha Asperger.
Jodi Picoult er enestående flink til å få fram virkelighetsnære og fargerike personligheter og hovedpersoner som virker så ekte at man skulle tro hun skriver dokumentarer.
Temaene i bøkene hennes, alle de tingene som skjer og som virker så kompliserte, klarer hun deretter å veve sammen så elegant, engasjerende og klokt ved hjelp av disse personene.
Jeg er blitt et ihuga Picoult-fan!
Norah siterer Fortellingen om sju bål av Johan B. Mjønes (side 7)
00:09, 5. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Skyene driver som hvite bøfler over himmelen.
Eirik Røkkum siterer Complete Poems (Penguin Twentieth-Century Classics) av D. H. Lawrence
14:52, 4. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
The proper way to eat a fig, in society,
Is to split it in four, holding it by the stump,
And open it, so that it is a glittering, rosy, moist, honied, heavy-petalled four-petalled flower.
Then you throw away the skin
Which is just like a four-sepalled calyx,
After you have taken off the blossom, with your lips.
But the vulgar way
Is just to put your mouth to the crack, and take out the flesh in one bite.
Every fruit has its secret.
The fig is a very secretive fruit.
As you see it standing growing, you feel at once it is symbolic :
And it seems male.
But when you come to know it better, you agree with the Romans, it is female.
The Italians vulgarly say, it stands for the female part ; the fig-fruit :
The fissure, the yoni,
The wonderful moist conductivity towards the centre.
Involved,
Inturned,
The flowering all inward and womb-fibrilled ;
And but one orifice.
The fig, the horse-shoe, the squash-blossom.
Symbols.
There was a flower that flowered inward, womb-ward ;
Now there is a fruit like a ripe womb.
It was always a secret.
That’s how it should be, the female should always be secret.
There never was any standing aloft and unfolded on a bough
Like other flowers, in a revelation of petals ;
Silver-pink peach, venetian green glass of medlars and sorb-apples,
Shallow wine-cups on short, bulging stems
Openly pledging heaven :
Here’s to the thorn in flower ! Here is to Utterance !
The brave, adventurous rosaceæ.
Folded upon itself, and secret unutterable,
And milky-sapped, sap that curdles milk and makes ricotta,
Sap that smells strange on your fingers, that even goats won’t taste it ;
Folded upon itself, enclosed like any Mohammedan woman,
Its nakedness all within-walls, its flowering forever unseen,
One small way of access only, and this close-curtained from the light ;
Fig, fruit of the female mystery, covert and inward,
Mediterranean fruit, with your covert nakedness,
Where everything happens invisible, flowering and fertilization, and fruiting
In the inwardness of your you, that eye will never see
Till it’s finished, and you’re over-ripe, and you burst to give up your ghost.
Till the drop of ripeness exudes,
And the year is over.
And then the fig has kept her secret long enough.
So it explodes, and you see through the fissure the scarlet.
And the fig is finished, the year is over.
That’s how the fig dies, showing her crimson through the purple slit
Like a wound, the exposure of her secret, on the open day.
Like a prostitute, the bursten fig, making a show of her secret.
That’s how women die too.
The year is fallen over-ripe,
The year of our women.
The year of our women is fallen over-ripe.
The secret is laid bare.
And rottenness soon sets in.
The year of our women is fallen over-ripe.
When Eve once knew in her mind that she was naked
She quickly sewed fig-leaves, and sewed the same for the man.
She’d been naked all her days before,
But till then, till that apple of knowledge, she hadn’t had the fact on her mind.
She got the fact on her mind, and quickly sewed fig-leaves.
And women have been sewing ever since.
But now they stitch to adorn the bursten fig, not to cover it.
They have their nakedness more than ever on their mind,
And they won’t let us forget it.
Now, the secret
Becomes an affirmation through moist, scarlet lips
That laugh at the Lord’s indignation.
What then, good Lord ! cry the women.
We have kept our secret long enough.
We are a ripe fig.
Let us burst into affirmation.
They forget, ripe figs won’t keep.
Ripe figs won’t keep.
Honey-white figs of the north, black figs with scarlet inside, of the south.
Ripe figs won’t keep, won’t keep in any clime.
What then, when women the world over have all bursten into affirmation ?
And bursten figs won’t keep ?
Så detaljert, så katastrofalt levende og autentisk så man skulle tro at man leser en dokumentar, - ikke en thriller.
Skremmende innblikk i etterretningsorganisasjonene og terrorgruppene.
Mye tung lesning når det gjelder alle detaljene, men kommer man seg bare gjennom dem, så er det spenning og action i massevis.
Jeg har lest boka i fillebiter, bokstavelig talt. Den gikk fullstendig opp i liminga...
Norah siterer Afghaneren av Frederick Forsyth (side 203)
09:19, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er bare Vesten som alltid har det travelt. Østen er tålmodig. Tar det så og så lang tid, så tar det så og så lang tid.
Norah siterer Afghaneren av Frederick Forsyth (side 171)
09:17, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Islam fordømmer riktignok bruk av narkotika, men det gjelder for muslimer. Hvis hedningene i Vesten har lyst til å forgifte seg selv og betale flust for det privilegiet, er det helt greit for de sanne troende og tilhengerne av Profeten.
Norah siterer Afghaneren av Frederick Forsyth (side 76)
09:14, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Det finnes et ordtak som sier at man ikke kan kjøpe lojaliteten til en afghaner, men man kan alltid leie den.
Norah siterer Afghaneren av Frederick Forsyth (side 65)
09:10, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Hvis femti mennesker vet noe som er interessant, vil en av dem før eller senere røpe det. Ikke med overlegg, ikke av vond vilje, ikke engang for å kjekke seg, men naturnødvendig.
Eirik Røkkum siterer Hinsides godt og ondt av Friedrich Nietzsche
21:35, 2. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
I ekte kjærlighet er det sjelen som gir kroppen bolig.
Sist sett
