Bokelskere.no

Ja, får jo håpe at noen får bukt med problemene.
Men likevel syns jeg det er litt merkelig at ikke bøker man legger inn med korrekt ISBN-nummer kan komme opp når man søker på dem...

Lenge sida denne kommentaren ble skrevet, ser jeg.
Har du fått lest alle bøkene du ikke hadde lest for fire år sida, Marie Rodal?
Mange bøker har kommet og gått her hos meg siden den gangen. Jeg har lest mye forskjellig, jeg liker variasjon. Også bøker fra Karin Fossum, hun er en av de jeg stadig kommer tilbake til, selv om ikke alle bøkene hennes er slike som jeg gjerne leser mange ganger.
Men nå kommer høstmørket, og melankolien og muligens litt mer dystre tanker når mørket og kulda senker seg over oss.
På tide å finne fram De gales hus igjen! Jeg for min del har tenkt å sette på filmen en kveld ganske snart.
Men boka bør finnes fram også. I alle fall for alle de som fremdeles har til gode å lese denne herlige historien!

Dette er høyst merkelig!
Jeg har nettopp lagt inn "Jeg har et teppe i tusen farger" av Anne B. Ragde. For jeg fant ikke denne nye boka noen steder her inne.
Etter at jeg har lagt den inn med alle data, og har lastet opp et omslagsbilde jeg selv har skannet inn, så søkte jeg på boka på nytt, men fikk ingen treff!
Boka finnes fremdeles ikke!
Dvs: boka ligger bare hos meg, på min profil.

Det må da være noe veldig feil her, - noe som ikke fungerer helt som det skal?

Boka er bare 2 år gammel. Jeg fant den i søpla i papirkontaineren her om dagen. Pen og helt ulest, med byttekort inni, var tydeligvis en gave fra noen til en hytteboer her i nærheten.... - en hytteboer som ikke satte pris på gaven...
Har hittil kikket litt på bildene.
Kanskje skal jeg prøve å lese den også?

Da er det bare å glede seg, tror dette kan bli riktig interessant. Trygve Norums oversettelse, utgitt i 1975, ligger forøvrig gratis tilgjengelig på nb.no: Far Goriot

Vi hadde Odysseen som ekstralektyre under lesingen av Ulysses, det var svært nyttig. I tillegg til referansene til Odysseen, måtte vi også hele tiden være oppmerksomme på Joyces bruk av fargekoder, kroppsdeler, sjangre m mer. Medlemmenes manglende evne til å lese Ulysses alene var grunnen til at vi startet Leseselskapet. Anbefaler på det sterkeste boka som felleslesing, selv om jeg selvsagt helst ønsker det skal bli ei bok jeg ikke har lest.

For oss i Leseselskapet er ringen på en måte sluttet nå når vi leser Illiaden og Odysseen, men vi fortsetter selvsagt lesingen også etter neste års tur, som selvsagt går til historisk grunn i Hellas og Tyrkia. Gleder meg!

Leseselskapet mitt i Stjørdal leser Illiaden og Odysseen nå, så jeg kommer til å stemme på et annet forslag.. Men skjønner veldig godt at du forslår disse bøkene! Min mening er at Illiaden er mye tyngre å lese enn Odysseen. Og: det er absolutt en fordel å kjenne til O før man leser Ulysses.

Nå har jeg tenkt og tenkt, men fremdeles greier jeg ikke helt bestemme meg.. Vil aller helst lese GT, men siden det kan bli litt for omfattende må nesten forslaget mitt bli Dekameronen.

Jeg skjønner deg godt! Selv leste jeg boka etter å ha blitt anbefalt den i forkant av min pilegrimsreise (gikk 15 mil av Caminoen og endte opp i Santiago de Compostella). Kjente meg ikke igjen i det damene opplevde, til tross for at jeg reiste sammen med flere andre kvinner. Heldigvis var ingen av dem som de vi møter i denne boka... Boka er utrolig forutsigbar: alle damene er en eller annen kvinnestereotypi, og selvsagt får reisen dem til å forandre seg helt. Gjesp. Derfor: anbefaler ikke boka, men anbefaler på det sterkeste en pilegrimsreise eller flere.

Eg kastar meg ut i diskusjonen, sjølv om eg ikkje har vore med på ei felleslesing sia Shakespeare-prosjektet... Rebecca er utan tvil ei god bok vel verdt å lese. Her er det spenning og nerve, og boka har - som du seier - mykje i felles med Jane Eyre. Eg liker begge bøkene godt. Samstundes er boka veldig lett å lese (ho var i si tid månadens bok i Ungdomsbokklubben). Som felleslesing vil eg gjerne ha eit verk eg kanskje ikkje ville greidd lese aleine.

Har lest Jobs bok og flere andre deler av GT og NT. Skjønner jo at forslagene mine kan være litt vel ambisiøse og spenstige, men er man en litteraturinteressert nerd av en lesehest, så er man det.. Er uansett utfall mest interessert i å lese verker det kan være vanskelig å komme gjennom alene.

Jeg har veldig lyst til å bli med i denne omgangen, avhengig av hvilken bok som leses. Joyces Ulysses og Homers Illiaden har jeg allerede lest og diskutert sammen med Bokselskapet Ulysses-Odysseen her på Stjørdal. Mrs Dalloway og Huckleberry Finn har jeg også lest. Alle er veldig gode bøker, så jeg skjønner godt om en av disse velges.

Selv kunne jeg gjerne tenkt meg en skikkelig utfordring. Hva med Dekameronen av Boccaccios, fra 1300-tallet, eller kanskje Bibelen? Dette er bøker jeg tror vil passe godt til samlesing, siden jeg neppe kommer meg gjennom dem alene... Bibelen er ei bok jeg gjerne skulle lest fra perm til perm. Selvsagt er den interessant ut i fra både et kulturet og et religiøst perspektiv, men for meg er også alle de senere bibelreferansene vi finner i litteratur veldig interessante. Kanskje er GT mest aktuelt som felleslesing? Blir forøvrig gjerne med på å lese et av de russiske storverkene, også.

Nok en super bokanmeldelse, Rose-Marie! Jeg leste boka i ett sluk forrige helg (var heldig å få tak i den allerede på lørdag), og jeg er enig med deg i at boka er en svært god avslutning på trilogien. De siste sidene leste jeg saktere og saktere, bare for å få dem til å vare lengre.

Jeg føler på mange måter at jeg "kjenner" David og flere av menneskene som skriver til ham. Til dels fordi jeg er fra Namsos, til dels fordi jeg tilhører samme aldersgruppe. Jeg kjenner igjen steder og stemninger fra byen, jeg kjenner igjen studenttilværelsen i Trondheim, med faste innslag på 3b... Traff faktisk Tiller selv på 3b like etter at han hadde gitt ut Skråninga, og måtte selvsagt gratulere ham med bragden.

Jeg var så heldig å få oppleve hele to bokbad med Carl Frode Tiller på Litteraturfestivalen i Lillehammer i mai (ett med Helga Flatland, ett med Jo Nesbø). Der snakket han blant annet om den svarte humoren han bruker i bøkene sine, en humor han mente går mange hus forbi. Må si meg enig i at blant annet åpningen av Innsirkling 3, der en person lyver på seg sykdom for å teste forholdet han er i, er humoristisk. Tiller snakket også om elementene av såpeopera som finnes i trilogien: vi "seriøse" lesere aksepterer glatt både tilsynelatende hukommelsestap og forbytting av barn ved fødselen... Elementer som på mange måter ville passet bedre inn i Hotel Cæsar, enn i såkalt seriøs litteratur.

I boka samles trådene og jeg må si jeg satte stor pris på endelig å få "møte" David. Han er på flere måter slik jeg har sett ham for meg, på andre ikke... Han er et menneske som oss alle, med sine styrker og svakheter, sin historie, sin samtid og sin framtid. David påvirker og påvirkes av andre. I enkeltes liv blir han veldig viktig, i andres liv er han bare en liten notis. Slik er det vel for oss alle? I Innsirkling 3 får vi vite bakgrunnen for annonsen som satte det hele i gang, og der må jeg si jeg ble overrasket. Hadde ikke tenkt meg den muligheten..

Under lesingen satte jeg pris på de mange litterære referansene Tiller bruker. Diskusjonen mellom Susanne og David om Loes Naiv.Super var festlig. Jeg leste boka som student, og husker den fremdeles veldig godt. David - og flere med ham - er opptatt av litteratur; ikke minst "viktig" og "riktig" litteratur. Kjenner igjen litt av mitt eget åndssnobberi fra tiden som student... Merket meg også, blant andre, referansene til August og Victoria av Hamsun, Buzz Aldrin... av Harstad og I eventyre av Duun. Nettopp den siste referansen bet jeg meg fast i, for er ikke denne trilogien litt av et eventyr? Tiller har selv sagt at trilogien på mange måter handler om Norges historie - inkludert oljeeventyret - i den tidsperioden som blir skissert. I tillegg er det 3 bøker og 3 fortellerstemmer pr bok.. Historien om den bortbyttede og fattige gutten som slår seg opp og fram har også elementer av eventyret i seg (Askeladden). Og, som David selv sier: ".. er jo heilt uverkeleg når ein tenker på det, er reine eventyret".

Ove er en klar favoritt i forhold til Mormor, etter min mening. Men Mormor tok seg opp etter hvert som jeg skjønte hva det virkelig handlet om i den boka.
Det som gjorde Ove så bra, var jo nettopp det at den sure vriompeisen endte opp med å bli en slik fyr som du blir glad i etter hvert som du ble kjent med ham og hans liv.
Håper på flere gode bøker fra denne svenske forfatteren.
Han skriver godt, den godeste Fredrik Backman!

Post Office/Postkontoret av Charles Bukowski er en delvis selvbiografisk roman, publisert i 1971. Bukowski var flere perioder i livet ansatt ved United States Postal Service, og hadde dermed nært kjennskap til yrket. Forfatteren sluttet sitt engasjement etter at Black Sparrow Press tilbød han månedslønn for å skrive. Post Office, hans første roman, så dagens lys få uker etter.

Vi møter Henry Chinaski (Bukowskis alter ego), som i løpet av livet opplever at han flere ganger må livnære seg ved å "jobbe i posten". Først som avisbud, deretter som postsorterer. Henry er hard på flaska og jobber selvsagt av ren nødvendighet. Grunnen til at han takket ja til jobben i utgangspunktet var at han i prøveperioden hadde en lett rute, og til og med fikk seg et nummer... Jobben ble dessverre slett ikke så enkel som han trodde.

Vi følger den intelligente og sarkastiske Chinaski gjennom en periode på flere tiår og får ta del i livet hans. For det aller meste handler det om den for ham meningsløse jobben på postkontoret, der vi møter maktkåte sjefer, som nekter å se urimeligheten i det de krever av de ansatte og gjerne rapporterer den minste forseelse, og et vidt spekter av kollegaer. Chinaski gir oss lesere et snertent skråblikk på jobben sin. Vi får også møte noen av Henrys kvinner; både Betty og Joyce er visstnok basert på kvinner fra Bukowskis eget liv. Henry selv vil gjerne slutte i jobben, og aller helst vie seg til å spille på hester, drikke og kose seg med diverse kvinner, men det viser seg at postjobben ikke er så lett å kvitte seg med. Livet går ham på mange måter forbi; det handler om å drikke, ha sex, få seg på jobb, drikke, ha sex, få seg på jobb.... Hvem har tid til å levere inn oppsigelse da?

Jeg skal ikke røpe alt for mye fra selve handlingen, men må si at jeg under lesingen fikk assosiasjoner til uttrykket "going postal", et uttrykk som ble tatt i bruk på 80-tallet etter at flere ansatte i United States Postal Service hadde "klikket" og skutt flere medarbeidere. Nå er det ikke akkurat dette som skjer i denne romanen, men jeg mener at Bukowski tok aggresjonen som kan bygges opp når man opplever jobben sin meningsløs på kornet. Anbefales.