Thalatta! Thalatta!
Harper: I'm a Mormon.
Prior: I'm a homosexual.
Harper: Oh. In my church we don't believe in homosexuals.
Prior: In my church we don't believe in Mormons.
My wrath is as fearsome as my countenance is splendid!
There was sincerity of a kind in what he said; perhaps it was only the sincerity of a man who easily convinces himself of the things that are useful to him
Jeg og Vergil går og sover; øyeproblem og forstoppelse er ingen god venn av ballspill.
Jeg forventet etter litteraturvitenskapen å finne en tørr og moralsk Horats, en dikter som satt på fanget til Augustus, men jeg fikk høre av en venn at det var mer til mannen enn hans kanoniske Ars poetica. Med litt ledig tid (eller otium som romerne kalte det) på biblioteket, ruslet jeg rundt og ramlet over denne samlingen, nemlig Horats epoder. Hva en epode er, har jeg ennå ikke helt skjønt. Men dette var iallfall noe ganske annet enn den Horats som tilhører fordommen. Her var det sevje og språk som nærmer seg Catull i kraft og humor, om enn ikke helt i personlighet og sjarm. En liten sak på snaue 40 sider som utvider bannordvokabularet ganske mye og gir oss en kritisk og rasende Horats svært forskjellig fra den 'opphøyde roen' vi mener å finne hos ham senere.
Jeg snakker alltid sant. Det er bare ikke alltid jeg snakker.
Sier du det?
Jeg har ingen forutsetninger eller kunnskaper om akkurat denne påstanden til å kunne si deg for eller imot.
Temaet er alvorlig nok. Viktig å ta opp.
Men hvor realistisk blir det egentlig når det stadig skjer så mye kriminelt på et så bittelite (og idyllisk?) sted som kystbygda Losbygda, der "alle vet alt om alle"? Og hvor realistisk er det at hovedpersonen Kajsa Coren, som er journalist, alltid får vite alt mulig, og da helst før politiet finner ut av det? Og igjen at hun havner i klørne på den kriminelle personen, slik hun har gjort i tidligere bøker?
Er litt redd for at Trude Teige nå begynner å gjenta seg selv i litt for stor grad i bøkene sine....
Har lest tidligere bøker av henne som er bedre enn denne.
Jeg synes ikke vi skal skamme oss over rynker og andre alderstegn. De viser at vi har levd et liv.
Jeg sanser i hvert fall alt rundt meg sterkere når jeg går. Og jeg tenker bedre. Og ingenting er som å oppleve Norge på egne ben. Jeg skal gå til jeg stuper!
Jeg funderer mye på hvilke krefter som må finnes i naturen. Et mysterium vi mennesker gjennom alle tider har forholdt oss til. Har vi ikke alltid hentet kraft i naturen?
Ingen av oss
Ingen av oss
overlever livet.
Men dess mindre du har levd,
jo svartere dør du.
Det er ikke mulig
Det er ikke mulig
å være rask nok. For
i neste sekund
er Nå
allerede fortid.
Sant nok...
Hadde det enda vært så vel at alle groteske eventyr (og historier) i verden hadde vært nettopp det: bare eventyr...
Ah the wars they will
be fought again
The holy dove
She will be caught again
bought and sold
and bought again
the dove is never free
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in.
the road
is too long
the sky
is too vast
the wandering
heart
is homeless
at last
The sun comes in the skylight
My work calls to me
sweet as the sound of the creek.
Å være menneske
Å være menneske er en sykdom.
Helbredelse er umulig,
men all vår streben består i
å finne et smertestillende middel.
Vi kan se tilbake på noen øyeblikk der livet tar en uventet og tilsynelatende ugjenkallelig retning. Såkalte skjebnestunder, men er vi underlagt en høyere vilje enn kun vår egen? Det kan vi fundere på hele livet uten å finne noe helt sikkert svar.