Bokelskere.no

Takk for det!
Jeg lurer på om det er mulig å lese det Cecilie skriver uten å bli revet med,
iallfall må man vel innrømme å bli litt imponert over denne jenta!

Et friluftsliv er også ei flott bok. Den handler om livet hennes fram til nå, og ikke bare om turene hennes. Blant annet beskriver hun hendelsene på K2 da Rolf forulykket, - den dype sorgen i tida etterpå, og hvordan hun klarte å komme seg opp og tilbake til livet igjen etter dødsulykken. Men det er selvsagt mange turer i den boka også, og i og med at jeg leste den med en gang etter Antarktis, så ble det en del repetisjoner for meg.
Men alt i alt to flotte bøker fra Cecilie Skog.

Jajajajaja, dette er eksemplarisk, men egentlig også noe jeg kan; jeg var en gang veldig inne i fantasy og ville til og med skrive det. Jeg skrev mitt innlegg her først og fremst fordi jeg har lagt merke til lister på lister med "beste fantasy" hvor f.eks. Tolkien og den åren ikke engang har vært nevnt. Jeg tror det vokser opp en ganske annen generasjon. Robert Jordans Tidshjulet er iallfall historie.

Når var det fantasy gikk fra å være alver og drager og detaljerte kart, til å bli survival games og urban vampires? Jeg begynner å bli gammel. Makan.

Jeg ville bare si det var en fin sak dette her, en fin, liten bok, og takk for anbefalingen; jeg tror det ville tatt en stund for meg å finne frem til den hvis du ikke hadde gjort meg oppmerksom. Ådlands måte å føre ordet på er uvanlig og frisk. Noen av diktene fanget meg, mens andre slo meg som litt fikse pga svært gjentakende motiver og ordbruk (f.eks. ordet truse og fargen rød). Men så liker ikke jeg f.eks. Tranströmer fordi det eneste han skriver om er fargen grønn, hah. Men i det store: noe nytt og fint, en klar stemme, selvsagt fra Bergen, jeg må nok flytte dit en gang og ta noen lange skåler. Keep 'em coming hvis du vil anbefale mer poesi.

Ja, man blir imponert over denne lille, sta og sterke jenta og alle hennes opplevelser, tanker og følelser. At hun byr så mye på seg selv.
Jeg har nettopp lest den siste boka hennes også, Et friluftsliv, der selvsagt denne turen til Antarktis også er med, men i en litt kortere versjon.

Hun er ei lita jente. Men så sta og sterk. Har kjent så mange råsterke naturkrefter på kroppen. Hun har levd ut så mange av drømmene sine. Kjent den deilige rusen ved å få oppleve drømmene sine i virkeligheten. Har tatt de tøffeste turene i verden. Vært redd. Nesten satt seg fast i et svart, vått, iskaldt hull i skruisen på vei til Nordpolen. Slitt seg over knalltøffe kontinenter. Klatret opp i de høyeste fjellene i verden, og har nådd mange topper. Selv om ikke det å nå toppene alltid var det viktigste, men selve turen. Det å være midt i de store drømmene etter nitid planlegging og forberedelser.
Hun mistet sin kjære Rolf på K2 i 2008. Hun beskriver sorgbearbeidelsen godt, - og jobben med å komme tilbake til et meningsfullt liv etter ulykken.

Cecilie byr på seg selv. Å følge hennes turer og opplevelser i denne boka, hennes beskrivelser kan nesten få meg til å kjenne på min egen kropp hvor strabasiøst det er mens jeg leser. Jeg er imponert over hvor sterk og liten hun er, midt i det store, veldige, voldsomme naturbildet.

Hun har vokst. Nå går hun videre, i et annet liv. Toppene i verden er ikke så viktige lenger. Hun lever ut nye drømmer.

Joda, dette er en lesverdig bok med mange flotte bilder, om livet til ei modig og flott og sterk lita jente.

Flott skrevet, Anita Ness, om ei flott bok av Cecilie Skog. Fantastiske bilder og beskrivelser av slitet, gnagsårene, sulten, tankene, samarbeidet, naturopplevelsene, - og ikke minst GLEDEN ved å oppleve Antarktis. Dette iskalde, nådeløse kontinentet du ikke reiser til uten å være meget godt forberedt og utrustet til på forhånd.
Ja, vi tåler mer og kan strekke oss mer enn vi tror.
Anbefales!

Hei,
her er vi jo lesende medlemmer. Mange av oss prioriterer kanskje ikke så mye tid på nettet?
Men jeg kan egentlig bare snakke for meg selv:
Jeg samlet bøkene mine her for å få en bedre oversikt, og det har jeg fått.
Når jeg syns jeg har noe å si om ei bok, så skriver jeg litt. Og finner jeg sitater som er verdt å dele med andre, så skriver jeg dem også.
Ellers er jeg lite med i diskusjoner. Deltok litt i begynnelsen. Men jeg fant ut at det ble en tidstyv. Nettet tar ellers mer enn nok av min tid. Jeg bruker heller mer av min tid på å lese i bøkene mine.

Du kan kanskje prøve å starte noen provoserende diskusjoner og se om du får litt mer fart i sakene?

Akkurat det er jeg enig i!
Levende begravet var den første boka jeg leste av Peter James, og den mener jeg er absolutt den beste!