Bokelskere.no

Drep ikke en sangfugl er ei fantastisk skildring av oppvekst i ein rasesegregert småby. Byen står foran eit rettsdrama: Ei kvit kvinne har vorte valdteken av ein svart mann, og Småen sin far skal vera forsvarar. Småen sitt univers er ikkje så stort, men det er mykje å sette spørsmålsteikn ved. I løpet av romanen finn ho ut kva slags folk som er den rette typen.

Fantastisk bok – den er lettlesen i form og stil, men eg vart litt "bokfyllesjuk" av den – det er ein månad sidan eg las ho, og ho sit framleis godt i.

Gaarder er her, som i så mange andre romanar, på jakt etter universelle sanningar. Far til Georg stillar store spørsmål gjennom eit gamalt brev: er livet eigentleg verdt å leva, når ein veit at det skal ta slutt? Nokon gonger vert det belærande og svulstig. Men forteljinga i forteljinga er var og fantastisk, og det er god lesnad. Appelsinpiken er ei romantisk, men samstundes realistisk forteljing.

The Life List er ein fluffy dameroman. Det er med andre ord ein sjanger du må vera med på for å like boka. Heldigvis er eg det – det er ei veldig underhaldande bok, og forfattaren skriv godt. Noko forutsigbart til tider, men med morosame og engasjerande karakterar.

Krevande langdikt, men med fleire gode moment. Det er rått og brutalt, og absolutt ikkje for alle – ikkje alltid for meg heller. Men nokre gonger vert det sårt og vart om ein kjærleik som held på å ta slutt.

Takk for tips! men dette er jeg egentlig klar over. Red Doc> er det faktisk reklame for i min utgave av Autobiography. Carson er en jeg er begeistret for for tiden og jeg vil lese mer, men jeg liker å strekke forfattere litt ut og ikke ta dem i ett jafs. Men det er artig å høre at flere her er glad i bøkene hennes og å vite at jeg har mye godt i vente.

Hun stiller mange riktige spørsmål, men hvor er svarene?
Mange spørsmål melder seg hos meg når jeg leser om forholdene i mange muslimske land.

Dette som Laila Bokhari skriver om, foregår fremdeles. Mange mennesker lider under forholdene i landet. De som er føydalherrer, er rike og velutdannede, gir blaffen i alle de fattige menneskene. Fremdeles strever de fattigste menneskene i Pakistan med å få gå på skoler og få en skikkelig utdannelse. Og det er mange av dem! Fremdeles finnes det mange analfabeter i Pakistan. Spesielt ute i distriktene har spesielt jentene store problemer med å skaffe seg den mest elementære skolegang. Fremdeles kriger klaner og stammer mot hverandre ute i provinsene. Gutter blir fremdeles loset inn i militante bevegelser, og risikerer å ende opp som selvmordsbombere.
Mens sønnene til de militante lederne blir sendt til utlandet og får høy utdannelse der...
Og i utlandet merker vi mer og mer hvordan muslimske ekstremister (og muslimske ledere?) stadig vil påvirke og forandre våre demokratiske samfunn, til å tilpasses muslimsk tankegang og lover og regler....
Skremmende?

Jeg vil sitere hva søsteren til Sajid sa (en gutt som blir hyllet som martyr fordi han ble sendt ut på "oppdrag", - og familien fikk den "gledelige" meldinga at han var kommet til Paradis) til Laila (side 203):
- Vet du hva de gjør, Laila? Stemmen er svak, og hun kremter. - De gir små barn bøker om jihad med forferdelige bilder og tragiske historier. Små barn husker dette. Jeg husker selv disse bildene. De var overalt. I basarene, i moskeen, i lærebøkene. Sajid var en god bror - men ledere vet å manipulere godhet, naivitet her i Pakistan. Vi er ikke vant til å stille spørsmål ved autoritet. Klasseskillet - forskjellen tjener-herre - er for stort.

At menneskene i Pakistan ikke tør å stille spørsmål når de har ledere som trykker dem ned med muslimske lover og regler, er på mange måter forståelig.
Men alle de som kommer fra muslimske områder til vestlige land for å leve i frihet, hvorfor har så mange av disse trang til å forandre vestlige land til å bli mer lik de muslimske?
Hvordan kan en religion få så stor makt over folk at den er det viktigste av alt i deres liv?
Hvordan kan en religionsideologi utvikle seg til å bli mektige terrororganisasjoner, hjernevaske folk til drap og selvdrap, - og likevel påstå at islam betyr FRED?

Lailas far opprettet en skole i 1996 i tilknytning til en filleryefabrikk på stedet i Pakistan hvor han kommer fra. En skole for 650 elever. Elevene er barna til arbeiderne på fabrikken, og er med på å bygge opp lokalsamfunnet. Fabrikken produserer filleryer som blir sendt til det norske markedet. Skolen og fabrikken er en suksess, for mange jenter har kommet seg videre med utdannelse og har fått seg jobb. Som Laila skriver i boka (side 232):
Ved å bygge opp en befolkning utdanner man morgendagens ledere.

Jeg håper at jentene i Pakistan skal få en ordentlig utdannelse, lære å tenke selv, og kanskje, om noen generasjoner, har vi mange modige jenter som står fram og klarer å forandre på den undertrykkende muslimske ideologien.

Bare en leseliste for min egen ubehjelpelighet, men gjerne kom med innspill, særlig om poesi.

Del 1 en er ganske kjedelig, men del 2 og 3 er utrolig fantastiske, som lager fargerike og livlige bilder i mitt sinn.

Betagende dypt skrevet om det å bli gammel. Trist, sørgelig og rørende vakkert om ensomheten og meningsløsheten, om livet og døden.

Ser at bokelskere har skrevet så mange sitater fra denne lille boka at det kan ikke være mange setninger igjen nå, som ikke er sitert....
Anbefaler den til alle som ennå ikke har lest den.

Er dessuten veldig spent på hva en attenåring mener om denne boka om Mathea.