Det støtter jeg!
Jeg bestilte i optimisme "Barndommens gate" da den en kort stund ledet.
Må innrømme at jeg ikke er så motivert for Hamsun. Har "Markens grøde", har lest den og sett en oppsetning på Nationaltheateret. Ser an litt hva jeg gjør. Fint at du har lagt leseperioden litt frem i tid.
Ja, jeg leste det jeg også. Fikk nesten lyst til å si til kritikerne: Velkommen etter!
Synd når slike utsøkte bøker går i glemmeboken - og flott når de løftes frem igjen
Den tåler sikkert gjenlesning, men litt for tidlig for meg.
Las nettopp på NRK at «Allis sønn» nyleg er utgitt i ny utgåve. Trur nesten eg må leite fram den som står i bokhylla og lese igjen....
Kritikaren var svært positiv til innhaldet :-)
Enig! Tove Janssons bøker om mummifamilien er ikke bare rørende vakre; de har dybde, humor og alvor. Her kan noen og enhver kjenne seg igjen. Den siste jeg leste, var Sent i november - terningkast 6 og rett inn på min eksklusive favorittliste. Anbefales på det varmeste.
Hei! Her er lesaren sterkt i tvil om kva som skal verte neste bok......Fullførte nyleg Frida min ukjente farmors krig av Nina Grünfeld.
Den gjorde så stort inntrykk på meg - på fleire måtar - at det vart litt vanskeleg å velje neste ...Men, har mykje å velje mellom, så noko blir det. Har bruk for noko som er både godt og lettlese.
Ha ein god søndag vidare!
Har du sett at vi har lest Powwow i Kjells lesesirkel? Alle innleggende finner du her. Jeg er enig med deg, en meget god bok. Og mange interessante synspunkter i lesesirkelen.
Regnet skal vi prise oss lykkelige for! Det gir oss vår frodige og rike natur.
Helt greit. God sommer til deg også!
Morsom ide og takk for nye tips til min leseliste! Men jeg savner Tove Janssons Sommerboken på listen din. En nydelig bok!
Jeg resirkulerer mitt forslag Godnatt jord av Ivar Lo Johansson. Jeg har begynt på den og ble bergtatt fra første side. Men har av en eller annen grunn ikke fullført.
Litt morsomt – da jeg gikk tilbake til tråden, fant jeg at også «Kungsgatan» ble foreslått sist vi hadde Eldre nordisk på programmet. En bok svært gjerne vil lese.
Men jeg oppfatter at Kungsgatan er en oppfølger av Godnatt jord, og foretrekker å lese den første først. Beklager, Hilda 😊
For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:
«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»
Eg lurte ei stund på kva eg skulle foreslå, men ei lita opprydding i nokre bøker eg har arva, avgjorde saka: Kungsgatan av Ivar Lo- Johansson blir mitt forslag denne gongen...
Eg veit lite om innhaldet, berre at det skal bere litt preg av sjølvbiografi.
Det skal vere om to ungdomar som reiser til Stockholm på starten av 1900-talet for å finne ein leveveg.
Trur eg har likt godt det eg har lese av forfattaren før, sjølv om det er ei god stund sidan.
Mulig jeg husker feil, men jeg trodde vi var blitt enige om ha litt tid (en uke?) mellom hver "runde" i lesesirkelen. Vi vil jo gjerne lese andre bøker også.
Se nå bare hvor kloke de er...De kan si oss på en prikk hva stjernene består av, sola klarer de å veie på kiloen. Men veie ut brødet til de sultne munnene greier de ikke.
Slik som hjertet ditt slår, skulle gjerne verdens hjerte slå, da ble her godt å være.
Han var foreldreløs så han hadde ikke noe dårlig å slekte på, sa gamle Rasmussen bestandig. Derfor var han så snill og omtenksom.
Edderkoppen er et dyr det knyttet mye symbolikk til. Her er mine tanker om edderkoppbena Orvil finner i sitt eget ben (før jeg så intervjuet med forfatteren, tusen takk til Ava).
Orvils bestemor, Jacquie Red Feather minnes en historie hun har hørt av sin mor. Den handler om den utspekulerte edderkoppen Veho, som pleide å stjele øyne for å kunne se bedre. «Veho var den hvite mannen som kom og tvang den gamle verden til å se gjennom hans øyne. Se. Se her, det er slik det kommer til å bli – først gir dere meg alt landet deres, så oppmerksomheten deres, helt til dere glemmer hvordan det er å være oppmerksom. Til øynene deres er tomme og det ikke er noe å se frem til, og nålen, flasken eller pipen er det eneste som gir mening.» (side 125).
Orvil Red Feather (14 år) er sterkt opptatt av sin indianske identitet. Han maser på Opal, «bestemoren», for å få henne til å fortelle. Men Opal holder på sitt: «Hør her vil venn, jeg er glad for å høre at du vil vite mer, men å lære om arven sin er et privilegium. Et privilegium vi ikke har. Og dessuten, uansett hva jeg forteller deg om arven din, gjør det deg hverken mer eller mindre indiansk. Mer eller mindre til en ekte indianer.» (side 140).
Henger edderkoppbena sammen med legenden som den utspekulerte Veho, han som i sin tur symboliserer den hvite mann? Kan edderkoppbena symbolisere en frykt for å ha «hvitt» blod i årene, for ikke å være en «ekte» nok indianer?
Da Opal får beskjeden om at Orvil har funnet edderkoppben i sitt ben, tekster hun straks til sin halvsøster Jacquie og forteller at hun selv, for lenge siden, har funnet edderkoppben i sitt eget ben. «Og jeg har aldri sagt det til noen før nå. Jeg må vite om det har skjedd med deg. Jeg føler at det har noe med mamma å gjøre.» (side 180)
Edderkoppbena har åpenbart en viktig symbolsk (og tabubelagt?) betydning.
Det innledende sitatet av Bertolt Brecht viser seg å ha en interessant historie. På originalspråket lyder det:
In den finsteren Zeiten
wird da auch gesungen werden?
Da wird auch gesungen werden.
Von den finsteren Zeiten.
I årene 1933-39 levde Brecht i eksil i byen Svendborg på Fyn, Danmark, på flukt fra nazistene. Der skrev han diktsyklusen «Svendborger Gedichten» (1938-39). Ovenfornevnte sitat sto opprinnelig som et motto for den delen av syklusen der diktet «Schlechte zeit für lyrik» inngår. De dårlige tidene for lyrikk henspiller på Nazi-Tyskland, og sitatet I de mørke tider osv. skulle trolig gi en kontekst for dette diktet.
Men strofene In den finsteren Zeiten osv. kom aldri på trykk i Svendborg-diktene. Brecht strøk dem selv i korrekturen. Hvilke tanker gjorde han seg da han fjernet disse strofene like før diktsamlingen gikk i trykken?
Brechts tekster er flertydige og intrikate og ikke likefrem å tolke. Når han skriver at det vil synges også i de mørke tidene, i de dårlige tidene for lyrikk, sier det noe om at mennesket er mer enn «bare» menneske, opptatt av det materielle. Strofene forteller om håp, samhold og verdighet.
Hvorfor Brecht strøk dem fra sine eksil-dikt finnes det neppe et entydig svar på.
Mellom bakkar og Berg utmed havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og sett sjølv sine hus oppå deim.
Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen som der hadde bygt.
« Lat oss rydja og byggja oss grender,
og så eiga me rundingen trygt.»
Han såg ut på det bårute havet;
der var ruskut å leggja utpå;
men der leikade fisk nedi kavet,
og den leiken den ville han sjå.
Frampå vinteren stundom han tenkte:
Gjev eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.
Og når liene grønkar som hagar,
når det lavar av blomar på strå,
og når netter er ljose som dagar,
kan han ingen stad venare sjå.
Og med denne skriven av Ivar Aasen i 1863, vil eg gratulere alle bokelskere med dagen!
17.05.20
Vi har hatt en felleslesing av Powwow og interessante diskusjoner omkring boken og forfatteren. Denne lenken fører til alle innleggene. Mai 2020.
Nå har jeg stemt! Skjønt helt "rettferdig" ble det vel ikke, siden jeg bare har lest åtte av disse bøkene.
Når og hvordan får vi vite resultatet?