Bokelskere.no

Samtidig skriver han i lite positive ordelag om håndverkere (særlig irer) og jernbanearbeidere og mener at å velge bondeyrket er det samme som å pålegge seg selv fengselsstraff. Så selv om han mener at alle skal finne sin veg, mener han vel at den han fant er den beste?

Jeg har også kommet meg gjennom ”Økonomi” og ble vekselsvis begeistret og irritert. På en måte føles det helt riktig å gå gjennom livet uten å skaffe seg for mye eiendeler, men samtidig helt feil å sitte igjen med en stol, et bord, en seng, en gaffel osv. Jeg elsker mine kjøkkenmaskiner og synes det er fantastisk å leve i en tid hvor vi kan få mat og smaker fra alle verdenshjørner. Det ville vært trist å gå over til poteter og rug, samtidig som jeg er for en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Dessuten er vel smakssansen som gave å regne, hvorfor ikke bruke den? Likeledes er vel det å samle familie og venner i lune og hyggelige omgivelser rundt et stort bord, med god mat og drikke blant livet gleder?

Jeg reagerer også på denne forherligelsen av å slippe å jobbe. Å ha et meningsfylt arbeid er for mange det viktigste i livet. For andre er det å ha noe fast i tilværelsen som arbeid, det som holder dem i gang. Det er vanskelig å forestille seg mitt nabolag forvandlet til enkle trehytter med folk som går i de samme klærne året rundt og suller rundt i skogen med store tanker. Ikke hadde det vel vært så mye skog heller, hvis alle skulle fyre med selvhugget ved.

Konklusjonen på dette kapitelet var vel at man ikke trenger å hjelpe andre, så lenge man er ubemidlet. Jeg synes at dette er en svært lettvint måte å frita seg selv for medmenneskelighet. Er det ikke nettopp det at vi hjelper hverandre som gjør oss menneskelige?

Så langt har boken gitt et romantisk bilde av å føre et enkelt liv, men jeg tviler på at det ville føles slik i praksis. Thoreau og jeg er ganske uenige foreløpig. Jeg håper vi bli mer enige etter hvert som turene i skogen begynner.

Jeg har det på samme måte som Marit (se lenger ned i tråden)! En krevende bok å få en god forståelse av. Med det tempoet som jeg holder, er jeg garantert ikke er i mål 27. september. I hvert fall ikke hvis jeg skal gå inn i denne teksten for fullt alvor.
Kjell, vil du vurdere å utvide leseperioden med en uke.

Tiltredes og takk!

Vårt lokale bibliotek har fått tak i ei bok, fjernlånt. Det er ei utgåve frå 2007, og det ser ut som om den har vore lesen noke gonger....
Eg har berre bladd litt i den, og er kanskje litt skeptisk til om det er noko for meg.
Uansett skal den få ligge i ro nokre dagar...om diskusjonen likevel skulle gjere meg freista til å delta, så gjer eg det :)

Jeg hentet boken på biblioteket allerede i forrige uke. Den har stive permer, er trykket i 1976 og er illustrert av Mads Stage.
Skogen har vært mitt terapirom bevisst og ubevisst gjennom hele livet, særlig de senere år med alvorlig lungesykdom. I år har jeg brukt skogen til å trene meg opp etter lungetransplantasjon og lykken var stor i dag da jeg registrerte siste og 80ende skogtrimpost.
Det har blitt mange timer til skogs. Da tempoet er lavt har jeg gjort meg mange obsevasjoner og tanker underveis. Det blir spennende å se om noe tankegods sammenfaller med Thoreaus.

«Walden - livet i skogene» er en bok jeg har hatt på ønskelisten lenge. Nå er den bestilt (klikk og hent) og jeg har bare halvparten av en lettlest Karin Fossum å fullføre – så jeg er klar, straks. Gleder meg!

Skulle gjerne hatt et innbundet eksemplar, men det ser ut til å være vanskelig å oppdrive.

Om å vere fri...

Åttiåringane Tom og Charlie bur djupt inne i ein skog i Canada - dei bur kvar for seg og er fornøgde med det. Utan band og ansvar kjenner dei seg fri! No og då er dei i kontakt med eit par karar som dyrkar hasj og skaffar dei nødvendige ting, Livet her og no er viktig-døden fryktar dei ikkje - den er ein del av livet.....

Så kjem ein kvinneleg fotograf og ei psykisk sjuk kvinne til dei. Den siste har rømt frå ein psykiatrisk institusjon som ho ikkje vil tilbake til! Einstøingane må gjere val.

Boka er spesiell både i form og språk. Forfattaren brukar språket meisterleg etter mi meining.

Romanen er original, uvanleg og gjorde inntrykk på denne lesaren
Natur, alderdom, kjærleik og framfor alt: Fridom!
Gamlingane er i livet så lenge dei lever!

"Arkitektens læregutt" har jeg lenge hatt på ønskelisten. Nå fikk den følge av "Det regnet fugler" (bare tittelen i seg selv vekker nysgjerrigheten).

God helg!

Har nettopp lest ut Det regnet fugler av Jocelyne Saucier...ei lita litterær perle må eg nesten sei. Det er bok som både er snodig og rørande.. ...med eldre folk som lever i eit samfunn utanfor samfunnet, som ser på døden nesten som ei kvardagshending. Alderdom, kjærleik og fridom står heilt sentralt.
Så leita eg fram ei bok som har stått på vent ei god stund..Arkitektens læregutt av Elif Shafak. Håper den også kan vere noko som kan gi innhald til ei helg som ser ut til å bli grå og litt kjølig. 😊
God helg til deg og...

I denne runden kunne jeg ha stemt på samtlige av de foreslåtte bøkene. Veldig bra! Det er verdt å merke seg at fem av de åtte er kvinneportretter (Tante Augusta under tvil). Tre av bøkene har jeg lest før, uten at det diskvalifiserer noen; gjenlesing åpner ikke sjelden for nye perspektiver og ny innsikt.

Dette ligger an til å bli en fin og spennende valgomgang. Jeg tror jeg må bruke litt tid på den, selv om et par titler allerede peker seg ut.
En oppfordring: Før gjerne «valgkamp» for ditt og/eller andres forslag!

Hei Ellen,
Takk for nok en fin omtale. Nå leser jeg "The pale horse" på din anbefaling og er fornøyd med det jeg leser.

Men den egentlig grunnen til at jeg skriver nå, før boken er utlest, er at jeg gjerne ville sende deg en privat melding, et enkelt spørsmål. Ville du ha vært så snill og sende meg en melding, som jeg kan svare i, ev. "følge" meg.
Hilsen Lillevi

Jeg har fortsatt ikke lest noe av Virginia Woolf og foreslår derfor Fru Dalloway/Mrs Dalloway.

Nei!

Det er lenge siden jeg ble ferdig å lytte til Markens Grøde og det var et hyggelig gjenhør. Min svikefulle hukommelse husket en nasjonalromantisk bok med sol og høyonn og hadde helt glemt barnedrap og konflikter. Jeg ble betatt av Hamsuns språk, dialog og fortellerkunst igjen. Det førte til at jeg kastet meg over Børn av tiden, Segefoss by, Benoni, Rosa og En vandrer spiller med sordin. Neste i rekken blir Konene ved vannposten. Kanskje jeg omsider klarer å komme meg gjennom alle hans verker? Det hjalp mye å få dem lest opp med riktig dialekt. Jeg har også forsøkt å ikke irritere meg altfor mye over uvitende, dumme fruentimmer, falske jøder, uærlige lapper og idioter fra Alpene. Historiene hans hadde vært mye bedre uten disse nedlatende kommentarene, men jeg trøster meg med at god kunst skal engasjere..

«Vredens druer» er en fantastisk god bok som absolutt kan anbefales!

Litt morsomt, for vi har faktisk hatt en felleslesing av og grundig diskusjon om den, i forbindelse med en felleslesing av utvalgte verker av John Steinbeck. Lenke til diskusjonen.
Dette er syv år siden; nye lesere er kommet til, andre er falt fra – så det er ingen grunn til ikke å stemme på «Vredens druer».

Mitt forslag er Madame Bovary, fra livet i provinsen av Gustave Flaubert (utgitt første gang i 1857). Dette er en klassiker som mange av dere har lest, og ut fra omtalene åpenbart med stor glede og interesse.
Jeg oppfatter at boken nærmest er et must for bokelskere – og vil svært gjerne lese og diskutere den sammen med dere.

Ellers synes jeg de forslagene som har kommet, er gode.