Jeg leste Gå aldri fra meg uten å vite noe om den på forhånd. Det gjorde opplevelsen kanskje enda sterkere. Disse små dryppene som hinter om at noe ikke er som det skal være; «donasjoner», «omsorgspersoner» (som åpenbart ikke er vanlig helsepersonell), «formyndere» (ikke lærere), «den mulige», mv. Den langsomme og gradvis avdekkingen av hva disse tilsynelatende normale ungdommene er utsatt for. Kontrasten mellom det vi lenge tror er et vanlig dagligliv på en kostskole på den fredelige britiske landsbygda, og dette grøssende vi tidlig skjønner er under oppseiling. Hadde jeg på forhånd visst at boken var klassifisert som en dystopi, hadde jeg gått glipp av noe av denne spenningen, og sannsynligvis ikke lest den (en sjanger som ikke tiltaler meg).
Tusen takk for din fine omtale, Randi. Enig med deg - nydelig, presis og øm skildring av et tett mellommenneskelig samspill. Og en advarsel. Terningkast 6.
Av ein eller annan grunn får eg ikkje umiddelbart lyst til å lese denne- men, eg skal gå på vårt lokale bibliotek og bestille den - då kan eg ha den klar viss det viser seg at eg tok heilt feil!
Uansett: Lukke til med felleslesinga!
Boken er ikke umulig å få tak i, og du har ingenting å beklage :-)
Ark nettbokhandel og flere Ark-butikker har den (de kan bestille om de ikke har den inne).
Dessuten er den å skaffe på biblioteket. Om ikke ditt bibliotek har den, er det bare å sende en epost og be dem bestille fra et annet bibliotek. Det gjør jeg stadig vekk, og det fungerer utmerket.
Gratulerer med seieren!
Jeg synes også den var dyr og biblioteket her er stengt, så jeg endte opp med å laste ned den svenske oversettelsen fra Adlibris på iPaden til kr 99,-
Merkelig. Når jeg søker, får jeg opp at Ark nettbokhandel har den i salg.
Ellers har jeg faktisk bestilt den gjennom mitt bibliotek. Jeg bare sender dem en epost, så bestiller de bøker de ikke selv har, til meg fra et annet bibliotek.
Jeg synes boken høres interessant, selv om jeg ser at anmeldelsene er nokså varierte.
Takket være ditt forslag i lesesirkelen, Hilda er jeg også i gang med Gå aldri fra meg av Ishiguro. Jeg har ikke lest mange sider, men noen bøker griper nesten umiddelbart fatt i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok! Jeg ønsket meg den i bursdagsgave og håpet den skulle gå seirende ut av avstemningen. Bare ett av ønskene ser ut til å gå i oppfyllelse. Synd.
Vi har tidligere lest Resten av dagen av samme forfatter i lesesirkelen. En meget god bok! Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.
Eg sit og skal prøve å kome i gang med Gå aldri fra meg av Ishiguro. Den var mitt forslag til lesesirkelen, men ser ikkje ut til å nå toppen! Eg likar det eg har lese av han før, så det er kanskje det flotte, kalde vinterveret som påverkar meg?
Visst er det flotte vinterdagar no, men litt for kaldt etter min smak.
Har elles nettop lese Elsked barn av Romy Hausmann. Ei sterk bok som gjorde eit djupt inntrykk på meg. Spesiell med dei ulike stemmene som fortalde om alle dei fryktelege hendingane!
Når det gjeld å gi opp ei bok, så gjer eg sjeldan det...vil vanlegvis prøve å få med det meste. Men - nokre har eg avslutta utan å fullføre!
Dette var jo litt morsomt (egentlig det motsatte) – at Fosnes Hansens gjennomføringsevne ikke er helt å stole på. Det underbygger min beslutning om å ikke gi denne forfatteren flere sjanser. Jeg har kun lest «Salme ved reisens slutt» og husker at jeg likte den. Men nå har jeg altså opplevd, igjen, at nye, høyt kritikerroste bøker ofte ikke holder hva de lover.
Takk for tilbakemeldingene, Marit og Bjørg.
Det begynte så lovende – og endte i et langtrukkent gjesp. Fosnes Hansen har skrevet et slags eventyr; mye spøk og moro mot et brutalt bakteppe. Mennesker og dyr snakker sammen, alt er besjelet, fra aviser til lenestoler, selv vorten på vaktkommandantens nese legger seg borti sin verts anliggender. Og et attentat eller opprør er under oppseiling. Mennesker er ikke de de gir seg ut for å være, og bestialske mord skjer. En god opptakt til en ellevill historie.
Baksideteksten presenterer boken som en thriller og en komedie. De omkring hundre og femti første sidene (av 454) moret meg og pirret min nysgjerrighet. Jeg humret over tøyseord og snedige formuleringer, bruken av vår tids slang i en åpenbart fjern fortid, en ram samfunnskritikk, og jeg lot meg sjarmere av katten. Men det holder ikke å bare holde på i samme dur side etter side! Boken mangler et driv, en spenning eller entusiasme som gir deg lyst til å lese videre. De stakkars menneskene vekket så godt som ingen følelser i meg (kanskje med unntak av den yngste gullmakeren). Det aparte samfunnet skapte minimalt med bilder eller fantasier. Selv om det skjer både det ene og det andre, kjentes det som forfatteren bare tråkket rundt i den samme grøten (om jeg kan si det sånn). En lek med ord kan være morsom og givende, her ble den etter hvert mest kjedelig og uttværende. Så mange gode anmeldelser, og en bok jeg til slutt kjempet meg gjennom bare for å fullføre.
Et lite irritasjonsmoment; Fosnes Hansen avslutter alle kapitlene med Men, og lar første setning i neste kapittel ta tak i dette men’et. Det fungerer fint der men’et er et reelt men (dvs. at det som kommer, står i motsetning til det foregående). Men i de fleste tilfellene er Hansens men bare en effekt, overflødig og irriterende.
Terningkast tre eller fire, jeg greier ikke å bestemme meg.
PS: Så tok jeg en beslutning likevel, muligens vel streng.
Ikke vet jeg. Men det ene står ikke i motsetning til det andre (ønsket om å forbedre verden – og å forbedre seg selv).
Fikk meg en god latter av «definisjonen» av subjektivitet. Er notert.
Piet Hein er uovertruffen!
Hei Karl Eirik og tusen takk for din hyggelige tilbakemelding.
Falkbergets språk kan være krevende, det er ikke til å stikke under en stol. Dialekten i Rørostraktene er spesiell, og bøkene inneholder en del uttrykk fra gruvedriften. Med litt tålmodighet i starten vil jeg tro du kommer relativt raskt inn i det. Selv om du ikke forstår hvert eneste ord, vil du forstå meningen ut fra sammenhengen.
Eiliv Grue i Falkberget-ringen har skrevet ordforklaringer til hele tetralogien «Nattens brød»; «An-Magritt» er første bind. Ordforklaringene finner du her.
Jeg håper du holder motivasjonen oppe og ønsker deg lykke til!
Hører gjerne hvordan det går.
Ja, så var det kølfogden Hedstrøm. Han er et mysterium, som hver leser må få finne ut av selv 😊 Det er til og med skrevet en egen bok om Hedstrøm.
Hilsen Lillevi
Tusen takk, Ellen! Jeg også har vært inne på å ta fatt på Falkberget igjen. Enig med deg, dette er bøker som kan leses mange ganger, og med stadig nytt utbytte.
Folk som vil forbedre
hele verden, kan med hell
starte i dens sentrum
og begynne med seg selv.
Piet Hein
Her går det i lett underholdning for tiden: enkel krim på øret, Forsytesagaen på sengen og Den nye dyrlegen på TV. Jeg føler at jeg er i ferd med å bli min egen mor og mormor. Har planer om å gjenoppta Shakespeare-prosjektet mitt etterhvert da, så det er håp..!
For et års tid siden la jeg ut dette innlegget:
"Da vi lette etter hunden fant vi den ikke hverken ute eller inne. Da
vi lette etter lykken fant vi hunden under trappen."Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med
diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg
kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med
den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En. En forfatter
jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?
Jeg fikk svar fra blant andre Ellen, som kunne fortelle at diktet er fra samlingen «Mellom høye trær», og anbefalte Annie Riis varmt. Se litt nede i denne tråden.
Jeg tror jeg trygt kan si at denne lille diktsamlingen kan du bare bestille på biblioteket (når du nå ikke kan rusle mellom hylleradene). Den gikk rett til hjertet på meg (jeg kjøpte den på antikvariat.net), og vil bli overrasket om ikke det samme skjer med deg 😊
Kjente på at noko av innhaldet var av ujevn kvalitet. Har av og til eit unødvendig tungt og snirklete språk. Men ellers var boka veldig bra, og for min del også gjenkjennelig. Spesielt godt det ho skriver om arbeidslivet, det å kjenne på å bli skvisa, dette er noko som skjer i alle kretsar, også på høgt nivå.
Ha, ha, feilen er rettet, takk skal du ha, Kay!
Jeg bommet altså med hundre år, om noen skulle lure.
Tusen takk, Randi. Jeg har som deg lest mange bøker jeg ellers ikke ville ha lest, og blitt kjent med nye forfattere, takket være lesesirkelen. Dette var da også en viktig del av min motivasjon. Jeg klarer nok ikke å holde meg helt borte 😊 men kjenner nå at jeg trenger et avbrekk. Sikkert lurt å gjøre som deg; å være mer selektiv med hensyn til hvilke bøker man er med på.
Oi, det var ikke min mening. Snarere tvert imot, en applaus til forslaget ditt!
Hmmm....sidan det er så kort tid sidan, burde eg kanskje kome med noko anna. Får vurdere det i resten av veka- har tenkt på eit anna alternativ..