Det kalde, flotte vinterveret held fram, ser det ut for. Det kan gjerne bli litt varmare no....
Elles blir det minimal feiring av fastelavn og morsdag i år, men bollar med krem blir det heilt sikkert!
På lesefronten går det seint, trass i at Mayday verkar verdt å bruke litt tid på. Håper at leselysta kjem seg etterkvart som temperaturen stig, så det går betre å kome seg ut.
God helg til allle!
Elles så blir nok bokhyllene endå meir overfylte. Naboen kom nettopp inn og gav meg fleire bøker som ho var ferdig med+ at på måndag skal eg hente bøkene eg har bestilt på Mammut!
Jeg ønsker ikke ar Nooteboom skal lære seg noe som helst. Det er nok denne leseren som har mangler og hodet fullt av andre tanker. Leve mangfoldet i litteraturen!
Jeg gir opp denne boken. Har forsøkt å lese i den flere ganger, men har bare kommet til side 20 og er fint lite interessert i det som står der. Det var kanskje dumt av meg å prøve, jeg vet jo at jeg foretrekker bøker med handling framfor tankespinn.
Selvom denne boken ikke falt i smak hos meg synes jeg måten vi foreslår og stemmer fram bøker på fungerer greit. Som regel er det de litt "tunge" bøkene som gir mest og sitter lengst i hukommelsen.
Siden jeg føler meg litt "skyldig" i denne avsporingen, har jeg tatt din oppfordring og samler alle forslagene i en liste. Så mange gode forslag at det tar litt tid, men listen kommer!
Håper det blir mer fart i diskusjonene om "din" bok, Allesjele. Uansett - boken har avstedkommet en fin diskusjon om tysk litteratur. Takk for det!
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Hei! Eg sit i godstolen og ser ut på det flotte, iskalde vinterveret vi har no. På bordet ligg Svarthuset av Peter May. Har lese den før, men sidan den skal diskuterast i lesesirkel om ikkje så lenge, så må eg lese ein gong til. Det blir eit bra gjensyn, trur eg.
Har også ei anna bok som skal lesast no: Mayday av Grethe Bøe. Det er Bøe sin debut som forfattar, så eg gler meg til å lese den.
Pow Wow er ei god bok, likte den godt!
Du får kose deg med boka di, og så må du og alle andre bokelskarar ha ei flotte helg!
Denne klassikeren er hermed lagt til min ønskeliste. Tusen takk, gretemor!
Jeg har hatt denne boken på ønskelisten lenge. Nå rykker den sannsynligvis frem i køen. Takk!
Da er det vel bare å gå i gang med "An-Magritt" :-)))
Lykke til!
Siden jeg ikke kjenner deg og heller ikke vet hva du vanligvis leser, er det vanskelig for meg å si om «An-Magritt» er noe for deg. Men jeg synes du gjør lurt i å gi boken en sjanse! Lurt også å bare låne An-Magritt til å begynne med, så kan du se hvordan det går.
Jeg brukte ikke ordlisten mye (syntes det ble forstyrrende). Selv om jeg ikke er trønder, er ikke dialekten så ukjent for meg. Jeg har bodd lenge i Trondheim og har også vært mye på Røros.
Lykke til!
Hilsen Lillevi
Jeg har lest lite tysk litteratur selv, men siden du ikke har fått noen respons, får du mine anbefalinger.
Den tyske forfatteren Siegfrid Lenz (1926–2014) har skrevet flere svært gode bøker. Min favoritt er Tysktime, som vi har diskutert i flere omganger her på Bokelskere.no. Jeg liker også godt Ett minutts stillhet, en helt annen type bok, stillferdig, kort og lettere. (Dermed ikke sagt at «Tysktime» er tung.)
En eldre og glitrende forfatter er Erich Maria Remarque (1898–1970). Hans Intet nytt fra vestfronten er en nesten uutholdelig rystende skildring fra frontlinjen under 1. verdenskrig.
I Tre kamerater møter vi igjen noen av mennene fra «Intet nytt fra vestfronten». Boken forteller om hvordan denne mellomkrigsgenerasjonen sliter – skrevet med presisjon, varme og humor. Også en av mine favoritter.
Disse to bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre. Jeg leste «Tre kamerater» (som jeg tilfeldig fant i en feriebolig) først.
Håper du finner noe du liker, Vannflaske – og håper på flere tips!
Eg bar fått boka i hus, men eg trur den skal få returnere til biblioteket ulesen. Den frista meg ikkje i utgangspunktet, og slett ikkje meir no.
Eg rosar dei som kjem seg gjennom- og kjenner meg ikkje lei fordi eg kapitulerte...
Lukke til ynskjer eg dei som les og får ei god oppleving. :-)
Det handler antakelig ikke om din «kulturelle kapital», Vannflaske men om at boken er full av referanser til personer og hendelser, ukjente for de fleste av oss. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
I utgangspunktet har jeg trukket meg tilbake fra lesesirkelen, men så hadde jeg altså «Allesjele» på ønskelisten. Min motivasjon var nettopp å bøte på noe av det nevnte. Jeg har lest snaut femti sider, men melder som deg pass. Det er så mye jeg må slå opp for å for å få tak i tankerekkene. Slik situasjonen nå er, har jeg valgt noe lettere og mer medrivende.
Kan du vise til forskningsresultater som motbeviser for eksempel eksistensen av enhjørningen? Det er umulig for vitenskapen å bevise eller motbevise produkter av menneskets fantasi. Gud er et slikt «produkt», sant og nyttig for noen, usant og unyttig for andre. Vitenskapen beskjeftiger seg ikke med slikt.
Ifølge min barnelærdom dreier det seg om nettopp tro. Ernst Orvil gir svaret; Gud eksisterer for dem som tror på ham, og eksisterer ikke for dem som ikke tror på ham (se diktet fra Ava). Det er hele poenget, så enkelt er det - med mindre du ikke aksepterer at andre tror noe annet enn deg.
Bør ikke du og Randi få et prisavslag!
Da dropper jeg kjempen (til fullpris!). Jeg er igjen enig med deg, "Resten av dagen" var i særklasse. Gleder meg til "krepsene".
«En kjempe begravd» har eg lese, men det er nokre år sidan. Eg minnast at eg ikkje syntest den kunne konkurrere med «Resten av dagen» - den eg har likt aller best.
«Der krepsene synger» har eg lest to gonger alt, og ser ikkje bort frå at det blir fleire. God bok! ....etter min smak.
Ja, enig med deg, Hilda. Og filmen - den hadde jeg tenkt se på din anbefaling. Men vips så var biblioteket stengt, her vi bor midt i "smitte-pølen" :-(
Har du lest En kjempe begravd? I så fall, hva synes du? Vurderer å bestille den sammen med Der krepsene synger, som jeg har fått anbefalt som både lett og god. Og det trengs jammen!
Har fullført romanen, og opplevde den som både god og grusom. Ishiguro skildrar viktige hendingar utan å dramatisere...det vonde som hender er noko uunngåelig som er ein del av det samfunnet dei ei fødde ...eller muterte...inn i. Språkleg god.
Likevel- det grusomme kjem endå meir fram i filmen. Biblioteket hadde den, og såg den i går saman med gemalen. Han har ikkje lese boka - og bodskapen kom heilt uventa på han. Me vart nesten fysisk medtekne av å sjå det vakre, medmenneskelige i kontrast til vitskapeleg kulde.
Kan anbefale både bok og film - den krev litt av lesaren, men gir noko ein seint gløymer!
Ishiguro skriv godt, ja! Eg har igjen ein igjen av romanen, og det er ein roman som gir noko - både på godt og vondt. Dei har filmen på biblioteket her, så den kjem eg til å låne til helga!