Bokelskere.no

Jeg synes du tar Olive på kornet! Det er jo nettopp forfatterens evne til å fremstille henne slik, som gjør bøkene så gode. Anbefaler også "Olive, igjen".
Flott omtale!

"Lutheri! Magister Kristofers memoarer" er fullført. Tematisk interessant, jeg var ikke klar over at reformasjonen i Norge gikk så brutalt for seg. Men jeg synes nok boken var tung å komme igjennom, at den manglet det drivet som temaet la opp til. Og "snert og humor" - det gikk meg hus forbi :-))) Er likevel glad jeg leste boken, lærte mye.

Takk igjen!

Jau, viljestyrken blir svak når det gjeld Mammut- så det vart nok eit par bøker på meg og. Gemalen kom også heim med ei. Bøkene som vart innkjøpte er: «304 dager» av Simon Stranger, og «Kveldens ubehag» av Rijneveld. Ein forfattar som er heilt framand for meg, men eg las eit par positive omtalar, så då….

No les eg: «Arsenikktårnet» av Anne B Ragde….ei bok eg har lese for mange år sidan, men skal diskuterast mellom nokre damer neste veke.
God helg!

Unnskyld at jeg blander meg inn :-)
Vil bare gjøre oppmerksom på at Syv fantastiske fortellinger har vært med i lesesirkelen før.
Jeg har jo ikke noe med hva dere velger, men syntes jeg dro kjensel på tittelen da jeg så ditt forslag, Harald.

Heia!
Eg har leita litt i hyllene mine og synest det er vanskeleg å velje….
Men- trur eg landar på kilden av gabriel scott
eg kan ikkje sjå at den har vore diskutert før, men det er iallfall ei bok som gjorde Scott velkjend som forfattar.
Den handlar om fiskaren Markus som lever eit stille, roleg liv i selskap med havet og fiskeutstyret sitt.
Eg har lese den. Inst to gongar før, men den toler godt eit gjensyn- ei vakker bok med gode skildringar.

(Om vi har hatt den før, så kan eg finne noko anna)

Et herlig eksempel på hva den svenske forfatteren og redaktøren Olof Lagerkrantz har sagt:
«... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.» !

(Fra «Om kunsten og lese og skrive», Olof Lagerkrantz, Bokvennen forlag, Oslo 1988.)

Så utrolig morsomt at du "kjenner meg" så godt!
Ja, jeg liker de gamle klassikerne, leser relativt lite samtidslitteratur, spesielt den norske. Synes all mediefokuseringen på forfatterne (de "utvalgte") gjør at de på en måte blir stående i veien for sine egne bøker (om du skjønner hva jeg mener).
Selma Lagerlöf har jeg lest lite av, det blir mer.

Så synd at du ble skuffet over gjensynet med Olav Audunssøn. Personlig synes jeg det er vanskelig å måle hans historie opp mot Kristin Lavransdatters. Storslagne verk begge to. Jeg har gitt alle disse 6-ere, men Kristin har fått plass blant mine favoritter. Kanskje fordi hennes historie gjorde et så sterkt inntrykk da jeg først leste den som ungpike, og da jeg senere, som mor selv, leste den, fikk en helt annen forståelse for Kristins foreldre.

Jeg er enig med deg i det positive du sier om «Olav Audunssøn», også i at det første bindet er best, kanskje spesielt skildringene av den gryende forelskelsen og den seksuelle oppvåkningen. Ja, det blir etter hvert mye «religiøse grublerier rundt skyld og skam», men det er det da også i Kristin Lavransdatter. Spesielt ved tredje gangs lesing jeg gikk inn i dette. Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men det er også de som mener at Olav Audunssøn ufortjent kom i skyggen av Kristin Lavransdatter.

Nå ble jeg kanskje ekstra opptatt av Olav siden handlingen i hans voksne liv er lagt til området der jeg bor. Jeg har gått over «Oksen» og vært i «Hestviken» (Emmerstadbukta i Vestby). Jeg kommer til å lese dette verket en gang til, og da bokstavelig talt følge i Olavs fotspor.

Så til ditt konkrete spørsmål. Jeg kan – dessverre – ikke huske noe «møte mellom Olav og den unge Lavrans Bjørgulfssøn, hans hustru Ragnfrid og møen Kristin i et overnattingssted på deres reise fra Skog til Jørundgård». Snedig at du husker ordlyden så konkret. Vet du omtrent hvor dette skulle ha stått? Men for all del, jeg kan ta feil. Når jeg en gang kommer så langt som til gjenlesningen, skal jeg prøve å ha dette i minnet. Noen andre som vet?

Takk for at du tar deg tid til å skrive disse gjennomtenkte og inspirerende omtalene, Ellen. De skjerper tankene.

Flott omtale Ellen! Jeg høyner til 6 (hele trilogien) for de herlige personkarakteristikkene, de presise observasjonene og den underfundige humoren i denne dypest sett alvorlige historien.

Du har så rett TanteMamie, jeg storkoste meg med Selma Lagerlöfs Löwenskioldske trilogi! Lagerlöfs personer er så levende og tatt på kornet. Spesielt må jeg fremheve de to sterke, og så forskjellige, kvinneskikkelsene Charlotte Löwenskiold og Anna Svärd. Men også den aparte og irriterende kapellanen/predikanten Karl-Arthur Ekenstedt. Nettopp hva jeg etterlyste; alvor og realisme – og gjennom det hele et islett av underfundig humor. Ellen har skrevet en god og treffende omtale her.
Hjertelig takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne glemte perlen.

«Et hus til Mr. Biswas» ligger på vent.

Eg var så heldig at De kaller meg ulven av Zeshan Shakar var ein av pakkane som låg under juletreet sist jul. Har lese i den eit par dagar, og likar den godt. Forfattaren skriv godt og får fram
konflikten som kjem fram når to ulike kulturar skal leve saman. Det er ikkje alltid lett- hverken i heimen eller ute mellom vener og kjende.
Boka fortener mange lesarar!

Vil ynskje både deg og alle andre leseglade ei god helg!

Ei svært sterk bok som gjer inntrykk! Har lese den meir enn ein gong….

Jeg var faktisk ikke klar over at New York har hatt en så «erkebritisk» overklasse. Men som du er inne på, de var etterkommere av britiske og hollandske immigranter som hadde arbeidet seg opp. På én måte minner boken meg litt om P. G. Wodehouse. Selv om dette er en helt annen type bok, har Edith Wharton noe av den samme elegante måten å blottstille dette konvensjonelle levesettet på. Hun skriver glitrende.

Du skriver Ellen: «… det sentrale hovedtemaet i boken er allmenngyldig og driver historien fremover: skal man følge plikt eller hjerte?» Baksideteksten på min utgave (Gyldendal 1994) sier at dette er «en bok om mot og om mangel på mot». Mot til å følge hjertet?

Jeg er for så vidt ikke uenig. Men rommer ikke boken et sentralt og allmenngyldig dilemma til: Fører det å følge hjertet nødvendigvis til et bedre liv? Jeg synes mye av tematikken kretser rundt dette dilemmaet. Spesielt blir det tydelig, synes jeg, i bokens avslutning (som jeg ikke skal røpe).

Takk for en fin omtale både av boken og filmen, Ellen. Filmen skal jeg se, og «Den franske løytnants kvinne» fikk jeg lyst til å lese, tror jeg har den. Filmen har jeg sett for lenge siden, men husker bare at jeg likte den.

Det er så fint at du titter innom dette forumet, Rolf og kommer med dine innlegg. Ikke til forkleinelse for noen, men jeg må vedgå at jeg savner flere av de «gamle», de som var med da forumet var nokså nytt. Vi hadde mange gode diskusjoner.

Her er du innom mange temaer, og jeg vet sannelig ikke om jeg har så mye å tilføye.
Du har en boksamling du kan være stolt av, og jeg leser at disse verkene betyr svært mye for deg, og kanskje spesielt den spede begynnelsen. «Å kvitte seg med» en bok, er ikke nødvendigvis ensbetydende med å kaste den. På min øy har vi både et mikrobibliotek for omfordeling av bøker og en rød, fredet telefonkiosk som nå er blitt bokkiosk. Mannen min fikk ikke sjokk fordi jeg ville renske opp i samlingen i vår lille hytte, men for at nettopp Simaks «City» sto i faresonen. Og kanskje du ikke skal lese neste linje, men vi er altså kommet dit i livet at vi rydder opp av hensyn til våre etterkommere, og da slipper heller ikke bøkene unna en kritisk vurdering. Jeg kjøper nå kun utvalgte titler («Slaktehus 5» kommer nok med her), og bruker biblioteket desto mer.

Når det gjelder sjangre, tror jeg nok jeg kan like bøker innen de fleste. Det beror på kvaliteten. Men science-fiksjon er ikke noe jeg oppsøker eller interesserer meg for. «Legenden om mennesket» var et unntak, som gjorde dypt inntrykk.

Og igjen, tusen takk for dine vennlige ord og din anbefaling av «Slaktehus 5» - både boken og filmen.

Ferietid kan være en utrolig travel tid 😊 Jeg vil bare kort vil jeg si at jeg har lest ditt lange, vennlige og opplysende innlegg med interesse og skal komme tilbake med et ordentlig svar. Som du selv skriver, et gjennomtenkt innlegg fortjener er gjennomtenkt svar.

Så hyggelig å høre fra deg, Rolf! Jeg er redd du overvurderer meg, men uansett tusen takk for dine gode ord og din anbefaling.

«Slaktehus 5» er en bok jeg i årevis har tenkt jeg burde lese. Takket være din omtale, skal det nå bli gjort (men først må jeg komme hjem å få tak i den på norsk, vi har en engelsk utgave i huset).

Du skriver at science fiksjon ikke er en sjanger som interesserer deg, og heller ikke meg. Det har du rett i. Men jeg vil likevel komme med en anbefaling til deg. Under en opprydding på hytta, sto jeg på nippet til å kvitte meg med «City» av Clifford D. Simak. Heldigvis var det noe ved boken som sa meg at jeg måtte spørre gemalen først. Han holdt på å få sjokk! Dette er virkelig en av sjangerens store klassikere. Jeg har lest den på norsk med tittelen «Legenden om mennesket». Om du ikke har lest den (jeg fant den ikke i din boksamling), anbefaler jeg den på det sterkeste. Begrunnelsen finner du her.

Hilsen Lillevi, for tiden ved havet.

«Mine bilder, essays om kunst og alkoholisme» er fullført. En absolutt god bok. Jeg er i hovedsak enig i de gode anmeldelsene og også bokelsker MonaBLs omtale. Omslagsdesignerne blir ofte oversett, all ære til MonaBL, som trekker frem dette fascinerende omslaget.

Skal jeg være riktig kritisk, hadde jeg ønsket en vri; litt mindre om fylla, litt mer om bildene i Bjertnæs' varierte samling. Bjertnes har gjort en bragd med å slutte å drikke, Likevel henger en uro igjen; vil hans edruskap vare ved. Forfatteren gir oss et rått og ærlig innblikk i alkoholismens nådeløse tvang. Men... har han tatt dette innover seg, fullt og helt?

Også denne boken hadde vært godt egnet for lesesirkelen. Jeg er ikke uten videre enig i alle forfatterens betraktninger om kunsten og kunstnerne. Hadde vært artig å diskutere boken med flere.

Tusen takk, Ava! Denne boken hadde jeg neppe oppdaget uten deg.

«Gjenferdet av Aleksander Wolf» slukte jeg (så der traff du blink, Randi). En bemerkelsesverdig, velskrevet og tankevekkende bok, en bok som man burde bruke tid på. Men så var den altså så medrivende. Nå går gemalen løs på den. Tusen takk, igjen!

Det slår meg at dette burde være en ypperlig bok for lesesirkelen.

Jeg har vært i en litt tilsvarende situasjon som deg en tid. Kanskje ikke så mye mangel på leselyst, mer sliten. La ut en bønn om hjelp her, og under overskriften "Feriehjelp!" fikk jeg utrolig mange inspirerende og gode forslag. Har lånt flere av bøkene på biblioteket og satt flere på ønskelisten. Tusen takk til alle! Kanskje du kan finne noen tips her, du også :-)

Lykke til med leselysten, Hilda og god helg til alle!

Hei!
Eg håper å få tilbake leselysta, og jammen ser det ut til at eg skal få nokre trivelege timar i selskap med Havets kirkegård av Aslak Nore.
Har ikkje fått lese så svært mange sider, men det vesle eg har lese har eg likt godt….trass i den lite positive tittelen på boka….

Har også leita fram igjen Årene av Annie Ernaux.
Har lese den før, men sidan eg skal diskutere den i ein lokal lesesirkel, så må eg repetere….huskar ikkje alt så godt.

Ynskjer deg og andre bokelskere ei god helg, med ei god leseoppleving!