Det var ganske tilfeldig at jeg fant den boken jeg har skrevet i, for det er en del år siden jeg har sett i den, Jeg syns det er hyggelig om diktene treffer noen. Takk
Tusen takk! Det var hyggelig sagt!
Når dagene består
av å
overleve
fra morgen
til kveld.
--og så kommer
natten.
Med alle sine
svarte
mareritt.
Som lammer
følelser
og tankegang.
Alt som er
reelt
blir borte i svart
tåke.
Svett og klamt,
mørkt
og
kaldt.
Hold meg-
for jeg er så redd.
---for å
være
---redd.
K.B.
Ja,det er da noen.
Men takk skal du ha,- det var fint sagt!
Smiler.... takk for det! Det å skrive, kan hjelpe en i en vanskelig tid.
Tankekrasj
Når tankene slår
mot hverandre
som bølgene mot en
klippe,
som
aldri
gir deg fred.
Du fornemmer
sårbarhetens have.
langt,
langt der bak.
Ord
som ikke kan
uttales,
som
ligger bak en
lukket dør,
der
vinduene er
ugjennomsiktige.
- av
tårer.
K.B
Jeg har skrevet det selv. Etter noen vanskelige år.
Karin Berg som svar til Kirsten Lund :
19:27, 29. august 2012 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord
Den som har et hjerte for det vakre,
den finner snart skjønnhet overalt.
Gustav Freytag
BANG
en
knyttneve
i bordet,
en
kaffekopp er
veltet.
Et hjerte
hamrer,
en tåre
drypper.
Angst for det
som vil
komme,
for
uutalte ord,
for ham
som
slår,
for livet
og
morgendagens
farger.
Uskyld
Jeg strekker hendene
opp
prøver å gripe
fatt i -
uskylden?
Det som
var.
Før jeg ble
merket.
Av tusen
hender.
Karin Berg som svar til Kirsten Lund :
22:12, 28. august 2012 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord
Det å savna.
Det er eit privilegium å
kjenna savn.
Vondt,ja!
Og tungt.
Men det fortel om ein nærleik
som var.
Om varme,lys og
latter.
Det å savna er den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna savn,ville vera
å aldri ha elska.
Bente Bratlund Mæland
frå "Kvilestein"
Det er så bra!! Og jammen har du sitert mange dikt i ettertid! Du er flink, så stå på :-)
Jeg har samme erfaring som deg med dette diktet! det er så vakkert! Og tolkningen til Correll er så utrolig fin! Kirsten Lund siterte diktet for lenge siden her, og da sa jeg at Rudolf Nilsen er min helt!
Den blå timen.
Det er i den
blå timen
eg spør deg :
Kan du høyra
tonane mine skjelva
som suset frå ei
fugleveng
på vei mot fridom?
Bente Bratlund Mæland
Å vera til.
Du henta ei stjerne ned frå den blå himmelen til meg i dag,og tende lys over dagen min.
Andletet ditt opna seg i eit smil då vi møttest. Augo dine bar i seg ein varme.
Du rørte lett ved armen min.
Det var ikkje orda vi delte,men det du tende i meg, Det du opna i meg. At nokon bryr seg.
Det vart så uendeleg godt å vera til.
Bente Bratlund Mæland
Jeg har prøvd å skrive et innlegg her. Men det forsvinner bare:/
Karin Berg siterer Der hvor roser aldri dør av Gunnar Staalesen
19:32, 27. august 2012 Ingen har det som favoritt.
-Her i landet har du det offentliges velsignelse til å gå til helvete for full musikk,bare du holder deg pent og pyntelig i reservatet og ikke kommer ned hit og raner gamle damer eller prostituerer deg..
Karin Berg siterer Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist
19:23, 27. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Av og til kunne Selma synes at innfallene til Disa ble litt pinlige. Som en gang de hadde vært på Lindex i Simrishamn. Da hadde Disa plutselig hevet armene og skreket : Sett i gang viftene, jeg har hetetokter! (..) Til tross for at Disa snart fylte sytti..
Karin Berg siterer Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist (side 138)
19:12, 27. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Magen hadde begynt å slå seg vrang,slik den alltid gjorde når han ble nervøs.Til slutt hadde han måttet trekke ned buksene og fyre av hele tarminnholdet. Og ikke nok med det, han hadde klynkende oppdaget at han hadde satt seg ned i brennesler,og hadde ikke kunnet sitte på baken på flere dager.
Karin Berg siterer Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist (side 127)
20:27, 25. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Etter en stund fikk han jobb i et begravelsesbyrå. -Passet det seg?skjøt Selma forsiktig inn. -Det kommer an på hvordan man ser det.Folk snakker nok.Men så var det noen som sa at han hadde sånn omsorg for de døde.Når han hadde svøpt den avdøde i likskrud,hadde folk sett at han sto alvorlig en stund ved kisten,og før han stengte lokket,bukket han og sa noe. Disa lo buldrende. -en dag hadde noen stilt seg der for å lytte. -Vet du hva han sa,kniste hun. -nei. -Jo,han sa : Skal det være noe mer før vi stenger? Så lukket han kistelokket.
Sist sett
