Bokelskere.no

Det er jeg helt enig i! Enten må det være lydbøker, eller det må være en skikkelig bok! Jeg har liksom litt vanskelig for å se for meg et brett på hodeputa ... Og der jeg kanskje virkelig kunne tenkt meg et lesebrett - på stranda i syden - ville jeg jo ikke turt å bade fordi jeg ville fryktet at brettet ville bli stjålet bare jeg snudde meg ...

Var min begeistring enorm etter å ha lest bok nr. 1, så var den ikke noe mindre mens jeg leste denne boka. For jeg opplevde faktisk bok nr. 2 som enda bedre enn den første. Borte var de litt langtekkelige passasjene, som jeg var raus nok til å overse i bok nr. 1 fordi summen av inntrykkene var så imponerende, men som ikke hadde holdt i bok etter bok.

I denne boka får vi først og fremst innblikk i samlivet med Linda, og de utfordringene det byr på for dem som par etter hvert som barna melder sin ankomst. For en ting er Knausgård sikker på; han vil ha tre barn slik at det er barna, ikke foreldrene, som er i flertall.

Å komme til Stockholm hvor han kun hadde en venn fra før av, var ikke enkelt. Når han i tillegg var en nokså taus mann, en som ikke uten videre bød på seg selv sånn i tide og utide, og en som opplevde at småpraten med kassadama og andre rett og slett ikke gikk, fordi de ikke skjønte hva han sa, så ble han enda tausere. Egentlig er det ha selv, personen Karl Ove Knausgård, som fascinerer mest! Så lite som kommer til uttrykk i det ytre, og så mye indre liv og refleksjoner! Takk og lov at han faktisk er forfatter, slik at vi som lesere får innblikk i hva som foregår inne i denne ellers så tause mannen!

Det som trollbant meg mest mens jeg leste denne boka, var ikke først og fremst referansene til annen stor litteratur eller samtalene med andre intellektuelle, som det er en del av, men tvert i mot det gjenkjennbare hverdagslige. At hans samboer lider av manisk depressivitet og at Knausgård er så åpen om det, opplevde jeg som ekstra interessant. Prosessene han gikk gjennom før det løsnet med den andre boka, som omhandler engler på jorda … gnistrende godt beskrevet. Alle hans betraktninger av menneskene rundt seg … jeg ble fengslet!

Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på den tredje boka, men først må jeg ha en liten Knausgård-pause.

;-) Jeg synes den er både rørende og nydelig skrevet! En av mine større leseopplevelser faktisk!

Jeg trodde heller ikke at jeg skulle irritere noen da jeg opprettet en liste over leste bøker. Men så fulgte jeg litt med i diskusjonene rundt dette, oppdaget hvor mange morsomme og kreative lister som enkelte har laget - og skjønte poenget. Disse morsomme listene forsvinner jo i mengden av de andre "Lest 2010"-listene.

Samtidig tenker jeg at når SÅ mange bokelskere faktisk har lyst til å ha slike "Lest 2010"-lister, så bør ikke teknikken hindre dette. Da kan det vel lages et slags tosporet system som pleaser alle.

Jeg har for øvrig vært medlem av LIbraryThing i nesten to år, og der har jeg min egen side på en helt annen måte enn her. Savner at jeg kan lagre ting som bare ligger på "min side" og som det er enkelt å finne igjen senere.

Jeg har det på samme måten med Hamsuns bøker. Når Nils Johnson leser, er jeg i himmelen!

Er helt enig! Denne boka er dypt, dypt fascinerende og handler om så mye mer enn det man umiddelbart skulle tro når man leser den. Jeg leste den heldigvis for noen år siden - før "alle" skulle mene så vanvittig mye om boka. Dermed leste jeg den utelukkende på egne premisser, upåvirket av andre. Dette er en av de bøkene jeg garantert kommer til å lese om igjen.

Hva om vi fikk muligheter for å ha egne lister på hver våre profiler, mens disse felleslistene ble forbeholdt temaer med noe mer schwung over?

PS! Jeg har fjernet min 2010-liste ...

Disse to bøkene av Paasillinna er det virkelig synd at du gikk glipp av!

"Hotellet på hjørnet av bitter og søt" var ikke en del av Mammut-salget, men ble nokså aggressivt profilert og solgt ut billig i ARK-bokhandlerne.

I likhet med de foregående opererer jeg også med en grense på rundt 100 sider. I noen tilfeller har jeg riktignok gitt opp lenge før, men da har jeg skjønt at historien ikke er noe for meg eller kanskje særlig at jeg ikke liker forfatterens fortellerstemme. Jeg har i alle fall SÅ mange ganger opplevd at det virkelig kan løsne etter 100 sider, og denne erfaringen har jeg med meg når begynner å tvile på en bok.

Jeg tenker ikke så mye på egen lesehastighet mens jeg leser, men jeg er på den annen side opptatt av å få lest flest mulig bøker. Rett og slett for å rekke alt "før jeg dør" ... He-he ... Hvis du ønsker å speede opp lesehastigheten, kan jeg anbefale å høre lydbøker. Disse kan du høre på når du gjør andre (kanskje kjedelige) ting. I 2008 leste jeg ekstremt mange bøker (over 200 i løpet av ett år), og det hadde aldri gått uten lydbøker.

"SEBRA" av Shel Silverstein:

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen.

Dette innlegget fikk meg til å tenke på "Jeg skal vise deg frykten" av Nikolai Frobenius. En mesterlig roman!

Når du først er inne på film, vil jeg anbefale med "Frances" med Jessica Lange i hovedrollen. Og Gjøkeredet med Jack Nicholson.

Denne boka ligger på vente-listen min. Tror jeg må la den rykke frem i køen.

Jeg ble ganske opprørt av historien - spesielt myndighetenes uforstand! Og jeg følte at når en så dreven forfatter som Roy Jacobsen lar en bok slutte slik, så er det helt bevisst - nemlig for at vi skal kjenne på de opprørte følelsene. Derfor satt jeg ikke igjen med en følelse av at det var noe uforløst ved boka.

Moro å se at flere oppdager Paasilinna! Jeg synes "Den ulende mølleren" er den beste boka han har skrevet. Dere burde også lese "De hengte revenes skog". Enda en perle av en bok!