Det hadde absolutt vært spennende å høre hva andre synes om denne boka, ja! Jeg tror ikke jeg sitter med noen fasit på hvordan denne boka er. ;-) I noen perioder av livet er man mye mer mottakelig for vare beskrivelser, mens samme bok/beskrivelser i andre perioder kan bli vel svulstig. Jeg likte boka godt, men kanskje særlig på slutten irriterte språkbruken meg. Kanskje skyldes det at forfatteren ikke har skrevet boka på sitt eget morsmål? (Uten at jeg er det minste sikker på dette ...) Og at han i for liten grad varierte adjektivene?
For å kunne snakke uten skam om bøker vi ikke har lest, må vi med andre ord befri oss fra det knugende bildet av en fullkommen dannelse, formidlet og overlevert av familie og utdanningsinstitusjoner, et bilde vi forgjeves forsøker å tilpasse oss livet gjennom. Sannheten myntet på andre er nemlig mindre viktig enn sannheten overfor oss selv, for den er bare tilgjengelig for dem som frigjør seg fra det tvingende kravet om å fremstå som dannet, som tyranniserer vårt indre og hindrer oss i å være oss selv.
På ethvert tidspunkt i våre samtaler vil de indre bibliotekene, som vi ofte har bygget opp i oss selv i årenes løp og der våre hemmelige bøker er plassert, komme i kontakt med de andres indre bibliotek, og risikerer iblant å fremprovosere friksjoner eller konflikter.
For vi nøyer oss ikke med å oppbevare disse bibliotekene, vi er også selv totaliteten av oppsamlede bøker, det er dem som litt etter litt har skapt oss, og de kan ikke uten smerte skilles fra oss. Og på samme måte som Martins (min kommentar: i Graham Greens roman "Den tredje mann") ikke tåler at noen kritiserer romaner skrevet av hans forbilder, så vil ord som skraper borti bøkene i våre indre bibliotek angripe noe som er blitt del av vår identitet, og iblant kunne rive opp vårt aller dypeste indre.
"Pike med perleøredobb" henger i nabobyen Haag, på museet Mauritsius Huis. Det er ikke langt å dra dit. ;-)
"Kvinne går til lege - mann går på by´n" av Kluun foregår i Amsterdam. Dessuten "Amsterdam" av Ian McEWan.
Jeg har aldri lest James Joyces Ulysses og det er lite sannsynlig at jeg noen gang kommer til å gjøre det. Jeg er derfor temmelig ukjent med denne romanens "innhold". Men en boks innhold er for en stor del dens plassering. Jeg mener at jeg er fullt ut i stand til å føre en samtale om Ulysses fordi jeg med ganske stor grad av nøyaktighet kan situere den i forhold til andre bøker. Jeg vet at den henspiller på Odysseen, at den er skrevet som en "stream og consciousness", at handlingen foregår i Dublin i løpet av én dag osv. Derfor hender det ikke sjelden at jeg uten blussel henviser til Joyce i forelesningene mine.
De som har dannelse vet det, mens de som ikke har dessverre er uvitende om det: Dannelse er først og fremst et spørsmål om orienteringsevne. Å være dannet betyr ikke at man har lest den eller den boken, men at man kan orientere seg om helheten av bøker og at man kan situere de ulike elementene i forhold til hverandre. Det indre teller her mindre enn det ytre; det viktige med enhver bok er bøkene som står ved siden av.
Som universitetslærer i litteratur er jeg rett og slett forpliktet til å kommentere bøker som jeg for det meste ikke en gang har åpnet. Dette er riktignok tilfellet også for de fleste av studentene som følger undervisningen, men det skal ikke mer til enn at en eneste av dem har hatt anledning til å lese teksten jeg snakker om, for at timen skal bli ødelagt og for at jeg når som helst risikerer å komme i forlegenhet.
Kjedelig!
Jeg tror i likhet med flere her at man skal være varsom med å dømme ikke-lesende mennesker. Visst kan man være reflektert selv om man ikke leser skjønnlitterære bøker. På den annen side tror jeg at folk som leser mye, er mer tolerante enn ikke-lesende mennesker. Det har jeg nemlig sett mange eksempler på i min hverdag. Men selvsagt er det ingen regel uten unntak.
Intervju med korrupsjonsjegeren Eva Joly:
Kokett løfter hun glasset til leppene og svelger begjærlig, før hun begynner å skjelle ut Kapital og Hegnar. Så er vel dette kanskje typisk for Eva Joly, tenkte jeg. Å si rett ut hva hun mener, uavhengig av konsekvensene. Har man levet med livvakter omkring seg i fem år, bak skuddsikre vinduer, med postkassen full av tilsendte små likkister, blir man ikke automatisk skånsom i sine beskrivelser av virkeligheten.
Enig! På videregående!
Dette er ikke enkelt, men jeg velger disse:
Roy Jacobsen - den viktigste etterkrigsforfatteren etter mitt syn - jeg tror også at bøkene hans kommer til å bli stående for ettertiden.
Edvard Hoem - få klarer som ham å beskrive mennesker med få, presise ord.
Frode Grytten - den største novellekunstner vi har i Norge, synes jeg.
Og så burde jeg jo selvsagt ha kommet med en kvinnelig forfatter, men etter å ha tenkt grundig gjennom dette mange ganger, har jeg kommet til at nr. 4 på min liste MÅ bli Ketil Bjørnstad (som ligger hårfint foran Knut Faldbakken). Bjørnstad skriver så sanselig, og jeg elsker historiene han formidler i bøkene sine. Av en eller annen grunn er han veldig underkjent i Norge. Han hadde fortjent mer omtale!
Morsomt at du lar deg inspirere! Denne boka var det vel verdt å lese!
LibraryThing er et nettsted med all verdens muligheter for å katalogisere og tagge bøker med stikkord. Dessuten kan man diskutere bøker med andre bokelskere. Jeg skulle vel ønske at Bokelskere kunne ta opp i seg noe av det som LibraryThing er veldig god på - nemlig dette med en følelse av å ha en "egen side". Bokelskere har imidlertid fått til noe som ikke helt fungerer på LibraryThing, og det er blomstrende diskusjoner hvor svært mange av brukerne faktisk deltar. Enn så lenge trenger jeg begge nettstedene, men den dagen Bokelskere har tatt opp i seg dette med en "egen-side-følelse", dropper jeg LibraryThing.
Jeg er enig med deg, Ami! Jeg har for øvrig veldig sansen for litt navlebeskuende litteratur, som graver litt nedi psyken til romanpersonene - enten de er fiktive eller reelle. Tror vel trygt man kan si at Knausgård-suksessen viser at svært mange liker denne type litteratur.
Det er jeg glad for å høre! Kritikerne fikk vel såpass med refs for sin unisone begeistring mht de tre første at de nå virkelig skulle vise at de også kan være kritiske .... håpet jeg det dreide seg om ... ;-)
Så morsomt å lese din kommentar, Elen! Jeg ble nesten litt deppa av å lese kritikkene av bok nr. 4. Hadde det ikke vært for at jeg MÅ konsentrere med om en annen bok som skal diskuteres i boksirkelen jeg er medlem av, ville jeg umiddelbart kastet meg over 3´ern og 4´ern ... jeg kan nesten ikke vente!
Og jeg slutter meg til at filmen var flott! Jeg elsket boka!
Synes du? Denne boka syntes jeg var både festlig og fornøyelig! ;-)
Jeg låner heller ikke ut bøker. Har litt for dårlig erfaring med at jeg ikke får dem tilbake. Dessuten savner jeg bøkene mine så intenst når de ikke er i hyllene mine. Nei, jeg kjøper heller bøker og gir dem bort i presang - heller det enn å risikere ikke å få skattene mine tilbake.