Bokelskere.no

Jeg er helt enig med deg i at dette har med mennesketypen å gjøre, og ikke med om man er belest eller ikke. Jeg reagerer imidlertid negativt på folk som tror at fordi de har lest mye, så kan de "alt" så mye bedre enn alle andre. Jeg forventer klokskap fra en person som leser mye, og klokskap innebærer også å ha sosiale antenner og ikke kjøre over andre mennesker med bulldoser (verbalt). For de aller, aller fleste slår mye lesing heldig ut, men for et lite mindretall (jeg håper det er svært, svært få), så kan det ha stikk motsatt effekt dersom kunnskapen forvaltes uklokt.

Jeg har vært inne og sett på denne bloggen, og den er jo bare helt herlig! Takk for at du gjorde oppmerksom på denne!

Jeg har mange favoritter, men den nydeligste av dem alle er "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" av Jan Wiese.

På grunn av debatten her inne, har jeg anskaffet meg "Mørkets hjerte". Fra før av har jeg lest "Lord Jim" og "Taifun", men det begynner å bli mange, mange år siden nå. ;-)

Jeg aner ikke om denne er på lydbok, men "Den hemmelige historien" av Donna Tartt kan virkelig anbefales! En annen bok som i alle fall jeg opplevde som veldig fornøyelig, og som jeg vet har kommet på lydbok, er "Døde menn går på ski" av Knut Nærum.

Morsom liste! Jeg lar meg også besnære av pene smussomslag - ofte med lite hell, dessverre ... Det har jo blitt en hel industri å pakke hva som helst inn i lekre omslag. Virkelig gamle, gode bøker kan fort bli borte i vrimmelen av lekre nyutgivelser, og det er jo litt trist.

Kanskje du skulle lese den igjen? Jeg prøver å få mannen min til å lese denne boka nå i påsken. Flere ganger har jeg sittet og lest avsnitt høyt for ham (uten å røpe handlingen, selvsagt), og jeg tror han er på gli´! ;-)

Ellers kjenner jeg godt følelsen når man har lest en virkelig god bok - henimot den perfekte bok, faktisk. Jeg får så lyst til å "frelse" hele verden - dvs. få andre til å lese akkurat den boka jeg satte så høyt. Og dersom noen skulle komme til å slakte en bok jeg selv har elsket så høyt, så må jeg virkelig stålsette meg for å takle det. ;-) For det kjennes litt vondt. He-he ...

I denne boka er Munros tyve beste noveller samlet. Bakteppet i samtlige noveller er Canada i det 20. århundre – fra første verdenskrig og frem til i dag.

I korte og lange noveller skildres alt fra ungpikers romantiske drømmer og forsiktige møte med kjærligheten til gifte kvinners noe mer desillusjonerte forhold til det å være gift. En kvinne som nærmest har ramlet nokså bevisstløst inn i ekteskapet sitt, ramler like bevisstløs ut i utroskapen – uten tanke for konsekvensene. En annen treffer mannen i sitt liv mens hun egentlig venter på en annen som aldri dukker opp. En tredje kvinne ble sviktet av sin vordende brudgom ved kirkealteret, og resten av hennes levetid er hun ”den som ble sviktet”. Små og store episoder av mer eller mindre avgjørende karakter skildres på en besnærende måte, og ikke få ganger ønsket jeg å få vite mer om personene. Fordi Munro i en del av novellene skildrer hele livsløp, minner noen av historiene mer om romaner enn om noveller. Hele tiden er det det typisk canadiske som beskrives.

Munro beskriver vart og vakkert hva som skjer med de ulike kvinnene. Mennene fremstår mer som noen diffuse figurer i bakgrunnen, mer som objekter for kvinnenes drømmer, skuffelser og bristende illusjoner. Ofte utgjorde slutten av novellene høydepunktet i historiene, gjerne svært overraskende og uventet.

Rosinen i pølsa var intervjuet med Munro på slutten i boka. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde startet med dette intervjuet i stedet for å lese det helt til slutt. Da falt nemlig en del av brikkene på plass, og min forståelse for hvorfor Munro skriver som hun gjør økte betydelig.

Takk for tipset! ;-)

Dette er virkelig en bok man kan lese flere ganger i løpet av livet, ja! Akkurat nå klarer jeg ikke å bestemme meg for hvilken bok jeg bør lese etter en SÅ intens leseopplevelese ... ;-)

Bokas jeg-person, Richard Papen, har lagt en heller trist og intetsigende barndom bak seg da han ankommer prestisjeskolen Hampden College i Vermont. Nokså snart fascineres han av en liten studentklikk bestående av fem personer; rike studenter som studerer gammel-gresk og er under vingene til den eksentriske professoren Julian Morrow. Han ønsker intenst å høre til denne klikken, men opplever at det ikke er hvem som helst som blir tatt inn i varmen hos professoren.

Nokså uventet får Richard likevel en forespørsel fra Julian, men vilkåret er at han kutter ut samtlige fag unntatt fransk. Det skal bli en avgjørelse han angrer på mer enn en gang. For hvem er egentlig Henry, som synes å kontrollere alle de andre? Med en tilsynelatende utømmelig bankkonto får han alle til å danse etter sin egen pipe, nær sagt uansett omstendigheter. Tvillingene Camilla og Charles fremstår som søte og uskyldige, men er de det? For ikke å snakke om Frances og den noe mer uberegnelige Bunny …

Mystiske ting skjer, og før Richard vet ordet av det er han involvert i et mord de andre i klikken har begått. Hvorfor blir han ikke vettskremt og stikker sin kos? Og hva er det som gjør at han faktisk blir med på å planlegge et mord til, hvor han selv får en nøkkelrolle?

”Den hemmelige historien” strekker seg over nesten 600 sider, men som leser opplevde jeg å bli sugd inn i historien fra første stund. Den var skrekkinngytende spennende, selv om handlingen først og fremst foregår på et indre, psykologisk plan. Dessuten synes jeg språkføringen i boka er elegant og tidvis svært morsom, på tross av beskrivelsene av en fullstendig demoralisert gjeng som gradvis er i ferd med å gå til grunne etter hvert som det går opp for dem hva de egentlig har gjort. Selv om Richards historie er et tilbakeblikk til hans studietid, benyttes en fortellerteknikk som gjør at man er til stede mens handlingen utspinner seg. Det gjorde leseopplevelsen ekstraordinært intens.

Jeg gir toppkarakter til denne boka, som er en av de beste krimbøkene jeg noen gang har lest!

Det synes jeg var meget godt sagt! ;-D Og det fortjener dermed en stjerne! (PS! Dette begynner jo å ligne kronerulling ... )

Enig! Le Clezio må med! Han synes jeg var en MEGET verdig Nobelprisvinner! He-he ... Og hvis Mahfooz skal med (noe jeg applauderer!), så bør jo også Alaa Al Aswany og hans "Yacobian-bygningen" med!

Om ikke annet, så kunne det i alle fall ha syntes HVILKET innlegg som fikk en ny stjerne ... Jeg blir så sabla nysgjerrig .... ;-)

Det var veldig hyggelig gjort! He-he ... Det fortjente faktisk en stjerne! ;-)

Flott oversikt du har laget! Jeg savner imidlertid noen kvinnelige forfattere på listen din. Hva med "Et villskudd" av Nadine Gordimer og "En halv gul sol" av Chimamanda Ngozi Adichie? Sistnevnte bok handler om Biafra-krigen og gir på en måte denne krigen et slags menneskelig ansikt. I tillegg er denne boka svært godt skrevet, og jeg er forundret over at den ikke har fått mer oppmerksomhet i media.

For øvrig er "En søndag ved bassenget i Kigali" av Gil Courtemanche samt "En bedre dag i morgen" av barnesoldaten Ishmael Beah interessante! Hvis du ikke har lest disse bøkene fra før av, kan jeg virkelig anbefale dem! Spesielt Kigali-boka er vanvittig sterk. Det kostet faktisk en del å orke å lese den.

Denne stjernen fikk du av meg, og det er fordi jeg har lurt på akkurat det samme og synes det er fint at du tar dette opp! Jeg gir i alle fall stjerner der jeg synes noen har sagt noe lurt, interessant, fint eller morsomt. For øvrig synes jeg det er litt snodig når noen f.eks. sier "godt sagt!", "fint innlegg!" eller lignende, men IKKE gir stjerne. Det virker litt smålig ...